Norsk deltakelse i EUs helseorgan

Også på andre områder setter EUs regelverk rammer for norsk regelverksutforming, f.eks. knyttet til behandling av personopplysninger, dekning av utgifter til helsehjelp mottatt i andre EØS-land og godkjenning av helsepersonell.

Norsk deltakelse i EU-organ

Norske myndigheter deltar i EUs byråer på helse- og mattrygghetsområdet. Det inkluderer Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), EUs legemiddelbyrå (EMA), EUs smittevernbyrå (ECDC) og EUs narkotikaovervåkningssenter (EMCDDA). Videre deltar Norge i EU/EØS-samarbeidet på områder som kreft, antibiotikaresistens, digital helse, forskning og innovasjon.

Koronaviruspandemien har bidratt til at EU tenker nytt på helseberedskapsområdet, og hvordan arbeid på tvers av sektorer kan understøtte målsetningen om å være bedre rustet i møte med neste helsekrise.

En rekke konkrete tiltak er allerede iverksatt:

• EUs smittevernbyrå (ECDC) og EUs legemiddelbyrå (EMA) får utvidet mandat.
• Samarbeidet om alvorlige grensekryssende helsetrusler styrkes.
• En ny helseberedskaps- og krisehåndteringsmyndighet, HERA, er etablert.

HERA koordinerer kriser og beredskap

HERA skal både operere i beredskapsmodus (ekstern lenke) og være klar til å håndtere en krise. Ved neste krise er det HERA som har ansvaret for at det utvikles, produseres, anskaffes og distribueres nødvendige medisinske mottiltak for å kunne dekke Europas behov.

Det kan være alt fra legemidler og vaksiner til medisinsk utstyr. HERA er allerede operativ, og spiller blant annet en viktig rolle i den koordinerte europeiske innsatsen rettet mot Ukraina.

Tilknytning innen helseberedskap og kriserespons

Norge er i dag tett knyttet til EUs helseberedskap og kriserespons, og samarbeidet har vært avgjørende for den nasjonale håndteringen av koronaviruset. Imidlertid er tilknytningen vår delvis basert på ad hoc-løsninger under koronaviruspandemien. Det er sårbart. Norge arbeider for å delta i EUs styrkede samarbeid om helseberedskap og kriserespons.

Tilgang til legemidler, herunder vaksiner, er grunnleggende i håndteringen av en helsekrise. Dette er et av de prioriterte områdene til EU-kommisjonen og i EUs legemiddelstrategi.

Legemiddelmangel er et betydelig problem både i Norge og internasjonalt, og har fått ytterligere oppmerksomhet under koronaviruspandemien og arbeid med legemiddelberedskap er intensivert. Produksjonsproblemer, avregistrering og et lite attraktivt norsk marked er hovedårsaken i mange situasjoner, i tillegg til problemer med distribusjon av legemidler eller videresalg av legemidler.

EUs fjerde helseprogram

I perioden 2021-2027 vil norsk deltakelse i EUs fjerde helseprogram (ekstern lenke) være en viktig akse i samarbeidet med EU. Norsk investering i programmet gir tilgang til europeisk samarbeid om beredskap, håndtering av helsekriser og løsninger som bidrar til solide helsesystem og god folkehelse i Norge og Europa.

Samarbeidet om beredskap og håndtering av grensekryssende helsetrusler står sentralt.  Samtidig arbeides det med en ny plan mot ikke-smittsomme sykdommer (ferdigstilles i 2022), og med utvikling av systemer og digitale løsninger, forebyggende helsearbeid, kunnskapsdeling og innovasjon.

Fra gård til gaffel

Norge følger opp arbeidet med EUs nye strategi for hele matkjeden kalt From farm to fork (ekstern lenke). Strategien skal bidra til at landbruket i EU tilbyr ernæringsrik, rimelig og trygg mat av høy kvalitet på en mer bærekraftig måte.

EU søker også å forbedre åpenheten og bærekraftigheten av risikovurderinger med direkte eller indirekte betydning for tryggheten i bl.a. næringsmiddel- og fôrkjeden. Reguleringen av virksomheten og godkjenningsprosessene til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) er endret, og norske myndigheter følger opp dette arbeidet.