Brukerstyrt personlig assistanse

I 2015 ble brukerstyrt personlig assistanse rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven. Lovbestemmelsen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgtjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Fra 1. juli 2020 ble rettighetsbestemmelsen utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget BPA før fylte 67 år.  Rettighetsfestingen er en del av regjeringens arbeid med å følge opp intensjonen i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2015 ut rundskriv I-9/2015 om Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Rundskrivet gir en nærmere beskrivelse av rettighetsbestemmelsens omfang, innhold og særlig aktuelle problemstillinger. Lovbestemmelsens forarbeider er Prop. 86 L (2013-2014), Innst. 294 L (2013-2014) og Prop. 93 L (2019-2020), Innst. 316 L (2019-2020). Ved innføring av rettighetsbestemmelsen i 2015 ble kommunene kompensert med om lag 500 millioner kroner gjennom frie inntekter.

Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven plikt til å ha tilbud om BPA, også for personer som faller utenfor rettighetsbestemmelsen.

Høsten 2019 ble det satt ned et utvalg som gikk gjennom BPA-ordningen i sin helhet (BPA-utvalget). BPA-utvalget leverte sin innstilling i desember 2021. NOU-en ble deretter sendt ut på høring med frist 1.7.2022. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer videre oppfølging.