Joint Strike Missile (JSM)

F-35 med JSM vil bli et av hovedvåpnene i det fremtidige norske Forsvaret

Fredag 23. mai 2014 fremmet regjeringen en proposisjon der den foreslår å investere nesten 3,7 milliarder kroner i tredje og siste fase i utviklingen av det norske missilet JSM. Dette prosjektet er et av de mest avanserte militære utviklingsprogrammene i Norge noen gang, og har pågått siden 2004. Målet er å utstyre norske kampfly med et våpen som gir F-35 evnen til å ta ut godt forsvarte sjø- og landmål over lange avstander.

En slik kapasitet vil bidra til at den norske krigsforebyggende terskelen styrkes, og en eventuell motstander må derfor ta høyde for at det kan bli både svært kostbart og risikabelt å bruke militær makt mot Norge.

Hendelser i løpet av de siste årene, i Libya og nå i Øst-Europa, har nok en gang understreket viktigheten av en bedre byrdefordeling innen NATO. Norge ønsker å ta sin andel av sikkerhetsansvaret i alliansen gjennom en videreutvikling og styrking av Forsvaret. Nye kampfly med JSM vil være viktig for å styrke den nasjonale krigsforebyggende terskelen i vårt eget område, som samtidig er NATOs nordlige region. Gjennom utvikling av JSM bidrar Norge også med å ta frem kapasiteter og teknologi som styrker både den nasjonale og den allierte forsvarsevnen. Dette viser vår evne og vilje til å investere i egen og alliansens sikkerhet.

Denne artikkelen gir mer bakgrunn om JSM, og hva som er status i utviklingen. Har du spørsmål eller ønsker du mer informasjon, ta gjerne kontakt med oss, eller still oss spørsmål direkte på Twitter.

Hva er JSM?

JSM er basert på NSM-missilet til Sjøforsvaret (som testes på bildet), og vil gjøre det mulig å rette en tilsvarende ildkraft mot mål over lengre avstander enn det som er mulig med dagens våpen (Foto: Forsvarets logistikkorganisasjon)

JSM er et langtrekkende og presisjonsstyrt anti-overflatemissil som utvikles gjennom et partnerskap mellom Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Forsvaret. På mange måter fungerer missilet som et lite selvstyrt fly som skal løse ett spesifikt oppdrag – å gi Forsvaret en evne til å ta ut godt forsvarte mål på lang avstand. De viktigste målene vil være moderne marinefartøyer med avanserte selvforvarssystemer, men JSM kan også brukes mot landmål. For å disse oppdragene må JSM kunne ta seg frem til det riktige målet, unngå målets forsvarssystemer, og treffe akkurat der det skal. Dette oppnår JSM gjennom en unik kombinasjon av tekniske løsninger, og flere av disse er utviklet fra grunnen av i Norge.

JSM bygger på forgjengeren NSM, men tilfører også flere nye kapasiteter.

Akkurat som forgjengeren NSM, som nå er i bruk i Sjøforsvaret, er JSM utstyrt med en liten jetmotor, vinger og halefinner, og svinger og styrer som et fly. Dette sikrer bedre manøvrerbarhet og større rekkevidde enn et missil som drives av en rakettmotor, som for eksempel det eldre norske sjømålsmissilet Penguin.

JSM er bygget i kompositt, og er utformet for å ha minst mulig radarsignatur. Sammen med evnen til å manøvrere som et lite fly, noe som gjør at det kan fly langs bakken og skjule seg i terrenget, gjør dette at missilet ofte ikke vil kunne oppdages av en motstander før det er svært nær.

De viktigste komponentene i JSM

Missilet er også det første i sitt slag som er utformet spesielt for å passe innvendig i våpenrommet i F-35. Dette gjør at F-35 kan bære inntil to JSM innvendig – ett missil i hvert våpenrom. Kampflyet beholder dermed sin lave radarsignatur, og forblir vanskelig å oppdage for motstanderen. F-35 kan på egen hånd finne mål på svært lang avstand med sine egne kraftige sensorer, eller få oversendt måldata fra andre, og deretter avfyre missilet på lang avstand. Dette reduserer risikoen for å bli oppdaget.

På vei mot målet bruker JSM flere ulike systemer for å navigere og følge terrenget. Disse systemene støtter hverandre, og gjør det vanskelig for motstandere å villede missilet. Når det begynner å nærme seg målområdet starter den billeddannende IR-søkeren å lete etter målet. Søkeren er i stand til å gjenkjenne et stort antall aktuelle mål, og vil ikke angripe målet før det er gjenkjent og klassifisert. Søkeren benyttes også til å justere treffpunktet slik at missilet treffer på riktig sted, for eksempel i en spesiell del av overbygningen på et fartøy, for å oppnå ønsket effekt. I motsetning til NSM, vil JSM også kunne benytte søkeren mot landmål, og ikke bare mot sjømål.

Når målet er funnet og identifisert vil JSM måtte unngå eventuelle forsvarssystemer som vil forsøke å skyte ned missilet. JSM vil da kunne utføre en rekke unnvikende manøvre som vil gjøre det svært vanskelig å treffe, og dermed øker sjansen for at missilet slipper gjennom forsvarssystemene og treffer målet. Takket være en integrert datalink vil man kunne kommunisere med JSM etter at det er skutt ut, f. eks. omdirigere missilet mot et annet mål eller oppdatere måldata. Dette er en kapasitet dagens NSM ikke har.

Ingen andre kjente missiler, verken i produksjon eller utvikling, har denne kombinasjonen av tekniske løsninger, og JSM vil derfor samlet tilby en unik operativ evne både for Norge og andre brukere av F-35.

Kostnader og status i utviklingen

Utvikling av ny forsvarsteknologi er kostbart, og JSM er ikke noe unntak. Ikke bare er teknologien svært kompleks – den er gjerne unik slik at mye må designes fra grunnen av. Etter at utviklingsfasen er over må denne teknologien testes og sertifiseres i henhold til en rekke ulike systemer, regler, kontrollregimer og operasjonelle scenarioer. Forsvarsteknologi må videre utformes slik at den kan fungere ved forsøk på angrep fra motstandere med like avansert teknologi. Dette setter svært høye krav, og påvirker kostnadene deretter. Utviklingen av JSM er frem til nå gjennomført innenfor kostnadsrammene Stortinget har satt. En uavhengig evaluering av det tekniske designet av JSM gjennomført vinteren 2013-2014, har bekreftet at JSM har den teknologiske modenheten som forutsatt på dette utviklingsstadiet.

En viktig del av trinn to av utviklingen har vært å bekrefte at JSM passer innvendig i våpenrommet på F-35. Testen på bildet ble gjennomført i april 2013, og var vellykket. (Foto: Lockheed Martin)

Trinn tre i utviklingen er en mer omfattende og komplisert fase, der missilet skal ut av kontorene og laboratoriene på Kongsberg, og utvikles fra å være et design til et fullverdig missil. Det er nå klart at denne fasen vil bli mer omfattede og komplisert, og dermed mer kostbar å realisere innen tidsrammen, enn tidligere forventet. Det er sjelden norsk forsvarsindustri gjennomfører et utviklingsprogram av en slik størrelse og kompleksitet. Forrige gang norsk industri utviklet og testet et missil som skulle brukes fra fly, var for 20 år siden med KDAs Pingvin-missil. Det var et enklere missil, som skulle integreres på et enklere fly. KDA vil nå gjennomføre mer arbeid enn forutsatt for å gjøre missilet klart til testing, og det må bygges og skytes flere testmissiler enn forventet for å oppfylle kravene. Videre må det utarbeides mer dokumentasjon enn tidligere forutsatt. Til sammen fører dette til at kostnaden for Forsvaret rundt selve utviklingen samlet sett øker med litt over en milliard kroner.

Samtidig må Norge dekke mer av kostnaden for å få missilet integrert på F-35. Målsetningen med å få med flere F-35-land på å dekke denne kostnaden har, på tross av iherdig innsats fra norske myndigheter og Kongsberg Defence & Aerospace, så langt ikke blitt innfridd. Dette skyldes delvis den økonomiske situasjonen i flere av partnerlandene og delvis ulik status i beslutningsprosesser hos disse. De mest interesserte partnernasjonene har vært, og er, Australia, Canada og delvis Italia og USA, som alle har uttrykt et operativt behov for sjømålskapasitet fra fly. Norge tar nå høyde for å dekke en større andel av denne kostnaden på egen hånd. Dette øker kostnadene for Forsvaret med ytterligere en milliard kroner i forhold til tidligere forutsatt. Det tidligere kostnadsestimatet for å utvikle, kvalifisere, integrere og anskaffe JSM beregnet til ca. 6 milliarder kroner. Inkludert endringene i utviklings- og integrasjonskostnadene i trinn tre, er denne kostnaden nå beregnet til 8,2 milliarder kroner.

Utviklingsarbeidet for JSM trinn tre er ventet fullført i begynnelsen av 2018. Deretter vil integrasjonen av missilet på F-35 fullføres som en del av den første runden med oppgraderinger av F-35, kjent som "Block 4" i perioden 2022-2024.

Betydningen for norsk industri

Målsettingen for industrisamarbeidet rundt kampflyanskaffelsen har vært å sikre verdiskapning for norsk industri tilsvarende verdien av selve flyene, eller litt over halvparten av den totale anskaffelseskostnaden for Kampflyprogrammet. Dette er planlagt oppnådd i løpet av hele levetiden for F-35, dvs. ca 40 år frem i tid. Mye av dette kommer gjennom leveranse av deler og teknologi til produksjonen av F-35, men enda mer vil komme gjennom leveranse av våpen og i form av understøttelse av flyene gjennom levetiden. JSM er viktig for industrisamarbeidet, og mulighetene for salg av missilet til andre er betydelige. Til sammenligning har Kongsberg solgt over 1 000 sjømålsmissiler av typen Penguin til en rekke ulike land for bruk på både fartøyer, helikoptre og fly siden det ble introdusert på begynnelsen av 1970-tallet.

Norge har over flere tiår bygget opp en betydelig kompetanse innen missildesign. Her testes det norskutviklede Penguin-missilet fra F-16 tidlig på 90-tallet.

Et annet viktig industrihensyn er videreføring og videreutvikling av kompetansen innen missilteknologi opparbeidet av norsk forsvarsindustri gjennom over flere tiår, først med Pingvin-missilet, deretter NSM og nå JSM. Dette bidrar til at vi opprettholder et av Norges mest avanserte forskningsmiljøer, og dermed sikrer arbeidsplasser, muligheter og utfordringer for noen av Norges mest kompetente ingeniører og teknikere. Dette har i seg selv en egenverdi for norsk industri og næringsliv, og bidrar til å bygge Norges evne til å konkurrere i en stadig mer kunnskapsbasert økonomi.