Evaluering av åpenhetsloven og gjennomføring av aktsomhetsdirektivet (Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD)) i norsk rett

Departementet setter pris på skriftlige innspill til evalueringsarbeidet.

Send derfor gjerne inn ditt innspill merket «Innspill til evaluering av åpenhetsloven» til postmottak@bfd.dep.no  

KPMG har fått i oppdrag av Barne- og familiedepartementet å utrede effekten åpenhetsloven har hatt for virksomhetenes arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjede.

KPMG vil blant annet gjennomføre en spørreundersøkelse med et utvalg virksomheter for å innhente mer informasjon om erfaringene med åpenhetsloven.

Tema i spørreundersøkelsen er knyttet til eventuelle utfordringer virksomhetene har med å møte lovkravene, men også fordeler som følger av arbeid med aktsomhetsvurderinger.

Rundt 600 virksomheter vil motta invitasjoner til å delta i spørreundersøkelsen i begynnelsen av juni. Et mindre utvalg vil også bli invitert til å delta i intervju i august/september. 

Hovedspørsmålet for utredningen er om åpenhetsloven har bidratt til å styrke virksomhetenes arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet, leverandørkjeder og hos forretningspartnere.

I oppdraget skal KPMG undersøke følgende problemstillinger:

1. Hvilke utfordringer og muligheter ser virksomhetene med å etterleve åpenhetsloven?
2. Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser har åpenhetsloven medført for virksomhetene? Og hva er årsaken/driverne til kostnadene?
3. Hvordan har mindre virksomheter som ikke er pliktsubjekter i åpenhetsloven blitt berørt av lovens krav?
4. I hvilken grad har åpenhetsloven bidratt til å styrke virksomheters arbeid med aktsomhetsvurderinger?
5. Hvordan har virksomhetene valgt å strukturere arbeidet internt for å fylle lovens krav? I hvilken grad benytter virksomhetene seg av eksterne tjenester?
6. I hvilken grad opplever virksomhetene praktiske utfordringer som følge av overlapp mellom åpenhetslovens rapporteringskrav og andre rapporteringskrav?
7. I hvilken grad gjør virksomhetene aktsomhetsvurderinger på andre områder som ikke omfattes av åpenhetsloven, for eksempel knyttet til miljøpåvirkning eller antikorrupsjon?

Endelig rapport skal overleveres departementet i desember 2024.

Kontaktperson i KPMG: Geir Sundet, geir.sundet@kpmg.no / 406 33 078

SIFO har fått i oppdrag å framskaffe innsikt i hvilken effekt og nytteverdi retten til informasjon i åpenhetsloven har hatt for forbrukerne.

SIFO vil også se nærmere på hvordan sivilsamfunn og media har benyttet seg av åpenhetsloven til å kreve og etterprøve informasjon fra virksomhetene og hvordan de formidler dette videre til allmenheten.

SIFO vil blant annet gjennomføre intervjuer med utvalgte sivilsamfunnorganisasjoner for å få innsikt i deres kunnskap om- og forventninger til åpenhetsloven.

Det vil også være viktig å få vite mer om hvordan organisasjonene benytter rettighetene til informasjon om virksomhetenes aktsomhetsvurderinger som følger av åpenhetsloven.

SIFO vil gjennomføre en landsrepresentativ survey med 1000 respondenter om forbrukernes kunnskaper, holdninger og erfaringer knyttet til åpenhetsloven.

Prosjektet består av tre deler:

1. Litteraturgjennomgang
2. Analyse av media og sivilsamfunnet
3. Forbrukernes bruk av loven

Endelig rapport skal overleveres departementet i desember 2024.

Den 24. mai 2024 ble aktsomhetsdirektivet (Corporate Sustainability Due Diligence Directive – CSDDD) formelt vedtatt gjennom avstemming i EUs ministermøte.

Direktivet pålegger større virksomheter å foreta aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøpåvirkning, både i egen virksomhet, i virksomhetens leverandørkjede, og i enkelte nærmere angitte fremtidige ledd i verdikjeden («chain of activities»). Formålet med direktivet er å bidra til ansvarlighet og bærekraft fra selskapene.

Direktivet vil i første omgang omfatte virksomheter med mer enn 5000 ansatte og en global nettoomsetning på over 1500 millioner EUR. Deretter vil det skje en gradvis økning av antall virksomheter som omfattes, hvor direktivet fra 2029 skal gjelde virksomheter med mer enn 1000 ansatte og som har en global nettoomsetning på over 450 millioner EUR. Finansiell sektor vil som utgangspunkt ikke omfattes av direktivets plikter.

Aktsomhetsdirektivet pålegger virksomhetene blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Virksomhetene skal også utarbeide planer som skal sikre at deres forretningsmodell er i tråd med målet i Parisavtalen om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader.

Ved brudd på pliktene i direktivet, kan virksomhetene holdes erstatningsansvarlige for eventuell skade påført berørte parter. Virksomhetene vil også kunne risikere bøter på inntil 5 % av virksomhetens globale nettoomsetning dersom de ikke etterlever pliktene i direktivet.

Medlemstatene i EU har to år på å gjennomføre direktivet i sin nasjonale lovgivning. Dersom direktivet inntas i EØS-avtalen, må det gjennomføres i norsk rett.

Direktivet har flere likhetstrekk med den norske åpenhetsloven og bygger på de samme internasjonale prinsippene og retningslinjene. Virksomhetenes plikt til å foreta aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven gjelder i dag kun menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og ikke miljøforhold. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil kreve lovendringer.

Barne- og familiedepartementet vil se en eventuell gjennomføring av aktsomhetsdirektivet i norsk rett i sammenheng med evalueringen av åpenhetsloven.

EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering (direktiv 2022/2464/EU) «Corporate Sustainability Reporting Directive» (CSRD) stiller krav om periodisk rapportering fra foretak om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold.

Målet med regelverket er at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisikoene selskaper er eksponert for og hvordan selskapet påvirker mennesker og miljø.

Forslag til gjennomføring av direktivet i norsk rett ble lagt frem av Finansdepartementet 15. mars 2024, se Prop. 57 L (2023-2024) om endringer i regnskapsloven mv.

De nye bestemmelsene om bærekraftsrapportering som foreslås gjennomført i regnskapsloven har en side til åpenhetslovens krav om redegjørelse for aktsomhetsvurderinger.

Barne- og familiedepartementet vil i evalueringen av åpenhetsloven se nærmere på forholdet mellom de nye bestemmelsene i regnskapsloven og åpenhetslovens rapporteringsplikt.

Barne- og familiedepartementet avholdt høsten 2023 en høring vedrørende utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter blant annet åpenhetsloven.

Departementet har mottatt høringssvar knyttet til momentene for utmålingen og den øvre rammen for overtredelsesgebyr som i dag gjelder for åpenhetsloven.

Departementet vil se nærmere på høringssvarene som har kommet inn, og vurdere behovet for eventuelle endringer i sammenheng med evalueringen av åpenhetsloven.