7. Rein energi til alle

7.1) Innan 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelege og moderne energitenester til ein overkomeleg pris.

7.2) Innan 2030 auke prosentdelen fornybar energi i det samla energiforbruket i verda vesentleg. 

7.3) Innan 2030 få forbetringa av energieffektivitet på verdsbasis til å gå dobbelt så fort. 

7.a) Innan 2030 styrkje det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forsking og teknologi på området rein energi, inkludert fornybar energi, energieffektivisering og avansert og reinare teknologi for fossilt brensel, og fremje investeringar i energiinfrastruktur og teknologi for rein energi. 

7.b) Innan 2030 byggje ut infrastruktur og oppgradere teknologi for å tilby moderne og berekraftige energitenester til alle innbyggjarar i utviklingsland, særleg i dei minst utvikla landa, små utviklingsøystatar og kystlause utviklingsland, i samsvar med dei respektive støtteprogramma i landa. 

Energimålet og de tilhørende delmålene er enten oppnådd nasjonalt eller ventes å bli nådd innen 2030. I Norge er praktisk talt alle sikret tilgang til energi. Vi har en høy elektrifiseringsgrad. Det gjør at kraft og tilgangen på elektrisitet er avgjørende for det norske samfunnet. Fornybardelen i kraftforsyningen var 98 prosent i 2022, der vannkraften utgjorde rett over 88 prosent av total produksjon. Dette er høyt i internasjonal sammenheng. Norge har overskudd av kraft i et normalår.

Energisystemet vårt sørger for at ressursene blir utnyttet effektivt, at forsyningssikkerheten er ivaretatt og at kraften ikke blir dyrere enn nødvendig. Vannkraften utgjør en viktig del av den norske kraftforsyningen, men potensialet for ny vannkraft er begrenset.

Energimarkedene globalt og i Europa står overfor store endringer, blant annet som følge av ny teknologi, skjerpet klimapolitikk og økende energietterspørsel. I årene fremover er bruken av elektrisitet i Norge ventet å stige i flere sektorer og på nye områder, særlig på grunn av elektrifisering av industri, transport, petroleumsinstallasjoner på norsk kontinentalsokkel og ny kraftkrevende næringsvirksomhet.

De siste årene er det særlig vindkraft på land som har bidratt med ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Virkemidlene på tilbuds- og forbrukssiden støtter opp om ytterligere overgang fra fossil til fornybar energi, og mer effektiv energibruk. Det er strenge energikrav til nye bygg og krav gjennom økodesign og energimerking av energirelaterte produkt. Det er også høye avgifter på bruk av fossil energi.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremme tilgang til fornybar energi og for å redusere utslipp av klimagasser. Innsatsen har de senere årene dreid mer i retning av private investeringer, blant annet ved økt kapitaltilførsel til Norfund til investeringer i fornybar energi i samarbeid med privat sektor, samt etablering av et nytt klimainvesteringsfond. Norge har også nylig etablert kunnskapsprogrammet Energi for utvikling.

Hele 91 prosent av innbyggerne i verden hadde i 2021 tilgang til moderne elektrisitet, en økning fra 83 prosent i 2010. Fortsatt mangler imidlertid 675 millioner mennesker tilgang til elektrisitet derav 600 millioner i Afrika. Energitilgangen er ustabil og utilstrekkelig i mange utviklingsland. Tilgang til elektrisitet er en forutsetning for økonomisk vekst og utvikling. Norge støtter internasjonale initiativ som bidrar til varig energiomlegging og utfasing av kullkraft, bl.a. gjennom deltakelse i energipartnerskap mellom G7-land og Indonesia og Vietnam.

Rundt 2,3 milliarder bruker forurensende og helsefarlige ovner til matlaging. Andelen ren energi som del av det totale energiforbruket øker langsomt og er nå på 19,1 prosent mens andelen fornybar energi av elektrisitetsproduksjonen er 28,2 prosent. Vannkraft utgjør den største fornybare elektrisitetskilden.

Gjennom Norfund bidrar Norge med investeringer i fornybar energi i en rekke land i regi av privat sektor. I 2022 investerte Norfund samlet 3,3 milliarder kroner i fornybar energi med en total kapasitet på 3848 MW. Norfund forvalter klimainvesteringsfondet, som årlig vil tilføres 2 milliarder kroner. Gjennom multilaterale og bilaterale kanaler støttes tiltak som forbedrer investeringsklimaet og reduserer risiko, forbedrer energiforvaltningen i samarbeidslandene, bygger ut strømnettet, støtter lokale strømløsninger og bidrar til økt bruk av rene kokeovner og til utfasing av kull. Innsatsen er særlig rettet mot partnerland i Afrika.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å støtte målet om ren energi til alle i syv av EØS-landene. Støtten er primært rettet mot fornybar energi, energieffektivisering og energisikkerhet.