6. Reint vatn og gode sanitærforhold

6.1) Innan 2030 sørgje for likeverdig tilgang til trygt drikkevatn til ein overkomeleg pris for alle

6.2) Innan 2030 sørgje for tilgang til tilstrekkelege og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særleg vekt på behova til jenter og kvinner og personar i utsette situasjonar

6.3) Innan 2030 sørgje for betre vasskvalitet ved å redusere forureining, avskaffe avfallsdumping og mest mogleg avgrense utslepp av farlege kjemikaliar og materiale, halvere prosenten ubehandla spillvatn og i vesentleg grad auke gjenvinning og trygg ombruk på verdsbasis

6.4) Innan 2030 vesentleg betre utnyttinga av vatn i alle sektorar og sikre berekraftig uttak av og tilgang til ferskvatn for å bøte på vassmangel og i vesentleg grad redusere talet på personar som blir ramma av vassmangel

6.5) Innan 2030 innføre integrert forvaltning av vassressursar på alle nivå, mellom anna gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt

6.6) Innan 2020 verne og byggje opp att vassrelaterte økosystem, inkludert fjell, skogar, våtmarker, elvar, vassførande bergartar og innsjøar

6.a) Innan 2030 utvide det internasjonale samarbeidet og støtta til å byggje opp kapasitet i utviklingsland innanfor verksemd og program som er knytte til vass- og sanitærforhold, mellom anna teknologi for vassoppsamling, avsalting, effektiv bruk av vassressursar, behandling av avløpsvatn, gjenvinning og ombruk

6.b) Støtte og styrkje medverknad frå lokalsamfunn for å betre forvaltninga av vass- og sanitærforhold

Dei aller fleste innbyggarane i Noreg har tilgang til nok, trygt og godt drikkevatn. Sjølv i situasjonar med uvanleg lite nedbør, er det få som opplever mangel på vatn. Utslepp av kjemikaliar og materiale som kan påverka vasskvaliteten og drikkevatnet, er strengt regulerte. God regulering av avfallshandtering bidrar òg til å verne vassførekomstar.

Majoriteten av befolkninga er tilknytt kommunale reinseanlegg, og det meste av det sanitære avløpsvatnet blir reinsa. Samtidig er låg framdrift i fornyinga av leidningsnettet ei utfordring i arbeidet for å nå berekraftsmål nr. 6. Mykje av leidningsnettet for vatn og avløp er gammalt og/eller dårleg, og mange avløpsreinseanlegg oppfyller ikkje reinsekrava i forureiningsregelverket. Dette medfører utslepp av ureinsa og dårleg reinsa avløpsvatn som forureinar. I gjennomsnitt lek 30 prosent av produsert og reinsa drikkevatn ut før det når forbrukaren. For langsam fornying av både drikkevass- og avløpsnettet fører til risiko for spreiing av ureinsa avløpsvatn til vassførekomstar og drikkevassnettet ved trykkbortfall, trykkvariasjonar og leidningsbrot. Dette medfører vidare fare for forureining og spreiing av smittsame sjukdommar. Enkelte stader er det òg behov for å betre situasjonen for spreitt avløp for å unngå at drikkevasskjelder blir forureina.

Ei anna utfordring er at vassforsyningssystema kan vere sårbare for uønskte hendingar. Å tilpasse vass- og sanitærsystem til forventa klimaendringar som auka nedbør, flaum og stigning av havnivå vil vere ei utfordring i ein del kommunar. I somme kommunar trengst det dessutan betre reservevassløysingar for å trygge ei stabil levering av drikkevatn.

Noreg forvaltar nasjonale og grenseoverskridande vassressursar, og vernar og restaurerer vassrelaterte økosystem på ein god måte. Det er mellom anna eit godt samarbeid med nabolanda om grenseoverskridande vassdrag.

Vidare har Noreg verna mange område som er viktige for vassrelaterte økosystem. Dei seinare åra er det mellom anna satsa på å restaurere myr og annan våtmark. Det er framleis mange våtmarker som treng restaurering. Verneplan for vassdrag vernar 390 utvalde norske vassdrag, spesielt mot utbygging av vasskraft. Restaurering av våtmark og vassdrag held fram etter blant anna Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021–2025), vassforvaltningsplanar, Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021–2030 og Oppfølgingsplan for trua natur.

Gjennomføringa av EUs vassdirektiv i norsk rett gjennom vassforskrifta har dessutan bidratt til ei meir heilskapleg, økosystembasert og samordna vassforvaltning, med vassforvaltningsplanar som hovudverktøy. Dette har bidratt til å styrke lokal vassforvaltning, mellom anna med vassområdekoordinatorar som involverer kommunane og legg til rette for medverknad. Gjennomføring av regionale vassforvaltningsplanar skal sikre god kjemisk og økologisk tilstand i dei fleste vassførekomstar innan 2033. Statistikk tyder på at talet på vassførekomstar med god miljøtilstand har auka.

Tilgang til reint vatn, gode sanitærforhold og hygiene er avgjerande for god folkehelse. Mangel på dette bidrar òg til å halde barn og særleg jenter borte frå skulen. Om lag 2,2 milliardar menneske manglar tilgang til trygt drikkevatn og 3,4 milliardar har ikkje tilgang til gode sanitærløysningar. Omtrent halvparten av befolkninga i verda opplever alvorleg vassmangel i deler av året på grunn av klimaendringar og andre faktorar.

Risikoen for dårlegare tilgang på vatn og vassrelaterte skadar vil framleis auke. Kor stor risikoen blir, vil avhenge av kor høg den globale oppvarminga blir. Internasjonalt støttar Noreg aktivitetar for å betre tilgangen til trygt drikkevatn og tilfredsstillande sanitærforhold og god hygiene. Noregs innsats er ein del av innsatsen på andre område som helse, utdanning, mattryggleik, utvikling på landsbygda og humanitær bistand. Norske organisasjonar bidrar i dette arbeidet, og ein stor del av støtta går gjennom humanitære organisasjonar.

Norsk satsing for å ta vare på tropiske skogar bidrar òg til å verne drikkevasskjelder. Regnskogen i Kongobassenget og Etiopia er viktig for drikkevassforsyninga i Afrika, og regnskogen i Amazonas vernar viktige vasskjelder i Sør-Amerika.

Noreg ratifiserte WHO-protokollen for vatn og helse i 2004. Målet med protokollen er å sikra tilgang på nok og trygt drikkevatn og tilfredsstillande sanitære forhold. Noreg er ein aktiv deltakar i det europeiske arbeidet under protokollen, som blir leia av Verdshelseorganisasjonen (WHO) og FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE). Sjølv om situasjonen i Europa er bra på mange område, er det framleis utfordringar knytt til reint drikkevatn i enkelte land som inngår i Europaregionen under WHO. Noreg bidrar med utarbeiding av rettleiarar og opplæring med sikte på å få på plass betre vassreinsing i desse områda.

Internasjonalt bidrar Noreg til å auka kompetansen og kapasiteten for å få til ei berekraftig forvaltning av våtmarksområda i verda, ved å støtta arbeidet til våtmarkskonvensjonen med å laga rettleiing, handbøker og datasystem som kan bli brukt av alle land. Vidare støttar Noreg aktivitetar som legg til rette for felles forvaltning av grensekryssande vassdrag mellom anna i Nilen og elvane i Himalaya. Dei seinare åra er òg samarbeidet med nabolanda Sverige og Finland om felles forvaltning av elvar og vatn som kryssar grensene, styrkt gjennom avtalar og felles strategiar.