17. Samarbeid for å nå målene

Finansiering

17.1) Styrkje og mobilisere nasjonale ressursar, mellom anna gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å betre evna til å krevje inn skattar og andre avgifter i landa

17.2) Sjå til at dei utvikla landa fullt ut gjennomfører dei offisielle bistandsforpliktingane sine (ODA) overfor utviklingslanda, mellom anna forpliktinga som mange av dei har teke på seg til å gje 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til dei minst utvikla landa; ODA-ytarar er oppfordra til å vurdere å gje minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til dei minst utvikla landa

17.3) Mobilisere ytterlegare finansielle ressursar til utviklingslanda frå fleire kjelder

17.4) Støtte utviklingslanda i å oppnå langsiktige og berekraftige gjeldsvilkår gjennom ein samordna politikk for å fremje gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle utanlandsgjelda til dei fattigaste og mest gjeldstyngde landa på ein måte som reduserer gjeldsrelatert naud

17.5) Vedta og gjennomføre investeringsfremjande ordningar for dei minst utvikla landa

Teknologi

17.6) Betre tilgangen til og styrkje nord–sør-samarbeidet, sør–sør-samarbeidet og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitskap, teknologi og innovasjon, og forbetre kunnskapsdelinga på gjensidig avtalte vilkår, mellom anna gjennom å samordne eksisterande ordningar betre, særleg på FN-nivå, og gjennom ein global mekanisme for å gjere teknologi tilgjengeleg

17.7) Fremje utvikling, overføring, spreiing og formidling av miljøvenleg teknologi til utviklingsland på fordelaktige vilkår, mellom anna på ikkje-marknadsmessige vilkår eller på vilkår som på andre måtar er gunstigare enn det andre land får, etter gjensidige avtalar

17.8) Setje i gang teknologibanken og ordninga for kapasitetsbygging innanfor vitskap, teknologi og innovasjon for dei minst utvikla landa innan 2017, og auke bruken av mogleggjerande teknologi, særleg informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Kapasitetsbygging

17.9) Auke den internasjonale støtta til å gjennomføre ei effektiv og målretta kapasitetsbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planar for gjennomføring av alle berekraftsmåla, mellom anna gjennom nord–sør-samarbeid, sør–sør-samarbeid og trepartssamarbeid

Handel

17.10) Fremje eit allment, regelbasert, ope, ikkje-diskriminerande og likeverdig multilateralt handelssystem som er underlagt Verdshandelsorganisasjonen, mellom anna ved å sluttføre forhandlingane under Doha-runden

17.11) Auke eksporten frå utviklingslanda vesentleg, særleg med sikte på å doble dei minst utvikla landa sin prosentdel av verdseksporten innan 2020

17.12) Innanfor bestemte tidsrammer gje alle dei minst utvikla landa varig avgiftsfri og kvotefri marknadstilgang, i samsvar med avgjerder i Verdshandelsorganisasjonen, mellom anna ved å sikre at preferanseopphavsreglar for importvarer frå dei minst utvikla landa er klare og enkle, slik at dei bidreg til å lette marknadstilgangen

Systemiske spørsmål

Politisk og institusjonell samstemtheit

17.13) Styrkje stabiliteten i makroøkonomien i verda, mellom anna gjennom politisk samordning og samstemtheit

17.14) Oppnå ein meir samstemt og heilskapleg politikk for berekraftig utvikling

17.15) Respektere det politiske handlingsrommet og leiarskapet i kvart land når det gjeld etablering og gjennomføring av eigen politikk for arbeid mot fattigdom og for berekraftig utvikling

Partnarskap mellom fleire interessentar

17.16) Styrkje det globale partnarskapet for berekraftig utvikling og støtte opp under det med partnarskap mellom fleire interessentar som kan mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressursar, for å bidra til at alle land, særleg utviklingslanda, oppnår berekraftsmåla

17.17) Stimulere til og fremje velfungerande partnarskap i det offentlege, mellom det offentlege og det private og i det sivile samfunnet som byggjer på erfaringar med partnarskapa og ressursstrategiar

Data, overvaking og ansvar

17.18) Innan 2020 auke støtta til kapasitetsbygging i utviklingsland, også i dei minst utvikla landa og små utviklingsøystatar, for i vesentleg grad å betre tilgangen til pålitelege og aktuelle data av høg kvalitet som er fordelte etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre nasjonalt relevante kjenneteikn

17.19) Innan 2030 byggje vidare på eksisterande initiativ for å utvikle målemetodar for berekraftig utvikling som supplerer bruttonasjonalprodukt, og støtte kapasitetsbygging på statistikkområdet i utviklingsland

Delmålene under mål 17 handler om å mobilisere ressurser, utvikle og dele teknologi, bygge kapasitet, sikre et regelbasert handelssystem, fremme makroøkonomisk stabilitet, utarbeide god statistikk og etablere solide samarbeidsmekanismer for bærekraftig utvikling.

Regjeringen skal gjøre sitt, men en nøkkelfaktor i arbeidet med bærekraftsmålene i Norge er å involvere og engasjere alle aktører til felles innsats – også innbyggerne. Mange frivillige organisasjoner og grupper er svært aktive og ønsker å bidra til en bærekraftig verden både gjennom egne valg og gjennom å påvirke politikken. Norsk akademia er lang fremme når det gjelder forskning og kompetanse på bærekraft. Norske kommuner er spesielt sentrale i implementeringen av bærekraftsmålene og er derfor viktige samarbeidspartnere for regjeringen i arbeidet med bærekraft. Norsk næringsliv er selvskrevne bidragsytere for å identifisere og lage løsninger for fremtiden i Norge, men også som eksportører av bærekraftige løsninger til andre.

Regjeringen arbeider for å sikre samstemthet både i selve utviklingspolitikken og mellom utviklingspolitikken og andre politikkområder. Det er et mål at norsk politikk skal bidra til en global utvikling i samsvar med bærekraftsmålene. Som et minimum skal norsk politikk ikke ha negative virkninger på andre lands utvikling enten det gjelder handel, menneskerettigheter, jordbruk, migrasjon, investeringer, klima og miljø, energi eller sikkerhet.

Målet skal sikre ressurser og en felles retning for gjennomføringen av bærekraftsmålene. Nasjonale myndigheter har hovedansvaret for implementeringen i alle verdens land. Bærekraftig og rettferdig utvikling for alle kan imidlertid bare oppnås gjennom felles innsats og nye og innovative partnerskap i og mellom land.

For noen land vil det være krevende å nå flere av bærekraftsmålene uten bistand utenfra. I 2020 utgjorde den samlede globale utviklingsbistanden 161 milliarder USD, det høyeste nivået noensinne. For de minst utviklede landene spesielt er bistand en viktig finansieringskilde for å bekjempe fattigdom. Bistanden bidrar mer med tiltak som kan gi nytte over lenger tid.

Norge er blant de landene som gir størst andel av inntekten i bistand, over 1 prosent av brutto nasjonalinntekten. Gjennomsnittet blant OECD-land i 2020 var til sammenlikning på rundt 0,3%. Norge vil fortsette å gi betydelige støtte til utvikling i fattige land og øke oppmerksomheten om resultatene av bistanden. Regjeringen har seks hovedprioriteringer for bistanden.

Norge er en pådriver for å styrke også utviklingslands nasjonal mobilisering av ressurser for bærekraftig utvikling. Dette omfatter skattlegging, anti-korrupsjon, handel, investeringer, pengeoverføringer fra migrantarbeidere, god gjeldshåndtering og solid naturressursforvaltning og forutsetter lovgivning, systemer, institusjoner, kompetanse og kapasitet. Norge støtter også internasjonale initiativ for gjeldslette og sletting av gjeld.

Det faglige samarbeidet for å bidra til kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland finner sted gjennom Kunnskapsbanken som ble etablert i 2018.

Forstørr bilde

Det gis handelsrettet utviklingsbistand til eksportører i utviklingsland, slik at de settes i stand til å oppfylle krav til standarder og kvalitet for å utnytte og utvide markedsadgang.

Sivilsamfunnsorganisasjonene er også internasjonalt viktige aktører, og forvaltet 23 prosent av samlet norsk bistand i 2020. Norske organisasjoner samarbeider med fagorganisasjoner, kirkesamfunn, og representanter for marginaliserte grupper på landnivå og bidrar til tjenestelevering. De er også aktive endringsaktører internasjonalt og i Norge. Samarbeidet med privat sektor for å mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingsland fra flere kilder står sentralt i norsk utviklingspolitikk.

Norge vektlegger også internasjonalt multilateralt samarbeid. Uten effektivt multilateralt samarbeid er det heller ikke mulig å nå bærekraftsmålene. Det multilaterale systemet legger til rette for at medlemslandene kan utføre oppgaver i fellesskap. Organisasjonene er både regel- og normutvikler, iverksetter og gjennomfører. Systemet produserer globale fellesgoder, som bedre helse, sikkerhet og kunnskap for verdens befolkning. Systemet har også spesifikke roller som gjelder gjennomføringen av bærekraftsmålene innenfor enkelte sektorer. Det internasjonale arbeidet for å nå bærekraftsmålene foregår i første rekke i FN, utviklingsbankene, OECD og EU, og også i en rekke andre regionale organisasjoner og forskjellige samarbeidsfora.