14. Livet i havet

14.1) Innan 2025 forhindre og i vesentleg grad redusere alle former for havforureining, særleg frå landbasert verksemd, inkludert marin forsøpling og utslepp av næringssalt

14.2) Innan 2020 forvalte og beskytte økosystema i havet og langs kysten på ein berekraftig måte for å unngå vesentlege skadeverknader, mellom anna ved å styrkje motstandsevna i økosystema og ved å setje i verk tiltak for å byggje dei opp att, slik at hava blir sunne og produktive

14.3) Avgrense mest mogleg og sørgje for handtering av konsekvensane av forsuring av havet, mellom anna gjennom styrkt vitskapleg samarbeid på alle nivå

14.4) Innan 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandane, få slutt på overfiske og ulovleg, urapportert og uregulert fiske og øydeleggjande fiskemetodar, og setje i verk vitskapleg baserte forvaltningsplanar for å tilbakeføre fiskebestandane på kortast mogleg tid, i det minste til dei nivåa som kan gje høgast mogleg berekraftig avkastning ut frå dei biologiske særtrekka til bestandane

14.5) Innan 2020 bevare minst 10 prosent av kyst- og havområda, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitskaplege kunnskapen som er tilgjengeleg

14.6) Innan 2020 forby visse former for fiskerisubsidiar som bidreg til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidiar som bidreg til ulovleg, urapportert og uregulert fiske, og dessutan unngå å innføre nye tilsvarande subsidiar, samtidig som ein erkjenner at ei føremålstenleg og effektiv særskild og differensiert behandling av utviklingslanda og dei minst utvikla landa bør vere ein integrert del av forhandlingane om fiskerisubsidiar i Verdshandelsorganisasjonen [1]

14.7) Innan 2030 sikre at dei økonomiske fordelane ved berekraftig bruk av havressursar, mellom anna gjennom berekraftig forvaltning av fiskeri, akvakultur og turistnæring, i større grad kjem små utviklingsøystatar og dei minst utvikla landa til gode

14.a) Styrkje vitskapleg kunnskap, byggje opp forskingskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta omsyn til kriterium og retningslinjer frå Den mellomstatlege oseanografiske kommisjonen for overføring av marin teknologi – med sikte på å betre tilstanden i havet og auke bidraget frå det marine artsmangfaldet til utviklinga i utviklingslanda, særleg i små utviklingsøystatar og dei minst utvikla landa

14.b) Gje fiskarar som driv småskala fiske, tilgang til marine ressursar og marknader

14.c) Styrkje bevaring og berekraftig bruk av hava og dei marine ressursane ved å gjennomføre folkeretten slik han er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjer rettsgrunnlaget for bevaring og berekraftig bruk av hava og dei marine ressursane, slik det også går fram av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»

 [1] Samtidig vil det verte teke omsyn til dei pågåande forhandlingane i Verdens handelsorganisasjon, Doha-runden og erklæringa frå ministermøtet i Hongkong.

Norge forvalter store havområder i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen–Skagerrak. Mange næringer baserer seg på ressurser fra havet. Økosystemene i havområdene har stor biologisk produksjon. Framtidig verdiskaping basert på bruk av levende marine ressurser er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturmangfold i havet. Forvaltningsplanene viser at miljøtilstanden i de norske havområdene i mange henseende er god, men påvirkes i økende grad av klimaendringer både i Nordsjøen og i Barentshavet. 

Forvaltningen av havet baseres på bærekraft og økosystembaserte tilnærminger. Vi har mange reguleringer og systemer for å sikre god forvaltning av havområdene rundt kysten vår. Økosystembasert forvaltning er etablert gjennom de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene. Fiskeriforvaltningen har endret seg fra énbestandsforvaltning til å se flere bestander og økosystem i sammenheng. Forvaltningsplanene for havområdene oppdateres hvert fjerde år gjennom meldinger til Stortinget. Klimaendringene gir nye utfordringer, og vi må se konsekvensene av klimaendringene i sammenheng med andre påvirkningsfaktorer.

Det er til nå etablert 17 marine verneområder og fire nasjonalparker med store deler av arealet i sjø. Regjeringen arbeider med en ny lov som skal gi hjemmel til å opprette marine verneområder i alle norske havområder utenfor 12 nautiske mil.

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking knyttet til havet. Ny kunnskap om havbunnen i norske havområder innhentes bl.a. gjennom det tverrsektorielle kartleggingsprogrammet Mareano. Mareano har kartlagt terrenget på havbunnen i om lag 300 000 km² av norske havområder, og kartlegger også geologiske, biologiske og kjemiske miljøforhold på havbunnen.

I havet gir forsuring, plastforurensning og annen forurensning store utfordringer for naturmangfoldet. Plastforurensning og forsøpling registreres blant annet langs kysten og ved kartlegging av havbunnen. Det ryddes plastavfall for å redusere nedbryting av plast til mikroplast. I tillegg er det viktig å stanse tilførslene av plastavfall til miljøet, og å redusere forbruket av plast. Norske utslipp av miljøfarlige kjemikalier til havet er sterkt redusert de siste tiårene, men det er fremdeles tilførsler av miljøfarlige stoffer til havområdene. Utviklingen for havforsuring blir også overvåket.

Havet er en viktig kilde til mat. Alt fiskeri i norske havområder forvaltes slik at det skal gi et langsiktig og bærekraftig uttak. Norge deler rundt 90 % av fiskeressursene med andre land, og fastsetter uttak både nasjonalt og internasjonalt etter råd fra det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Havforskningsinstituttet deltar med store ressurser i dette arbeidet blant annet fordi dynamikken i havet stadig endrer på bærekapasiteten.  

Kjente miljøprinsipper er innført (f.eks. «føre-var»), og supplert med maksimalt bærekraftig utbytte fra bestander det høstes av så sikres høsting innenfor bærekraftige rammer.

Fiskeriforvaltningen har iverksatt tiltak for å beskytte ressursene, f.eks. gjennom forbud mot fiske med visse redskaper, tidsavgrenset fiske, åpning og stenging av fiskefelt og arealbaserte reguleringer (som vern av korallrev og forbud mot bunnfiske). Regjeringen er i gang med å forbedre fiskerikontrollen med mål om å hindre ulovlig fiske og sikre rettferdig konkurranse mellom aktørene.

Til sammen bidrar slike tiltak med bevaring og bærekraftig bruk av viktige sårbare marine områder og økosystemer. Den foreløpige vurderingen er at disse tiltakene isolert sett oppfyller flere av kriteriene for andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. De nevnte tiltakene dekker 44 prosent av norske havområder. Det pågår en prosess for å vurdere hvilke områder som oppfyller de internasjonale kriteriene for «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak» (OECM), og som kan rapporteres til konvensjonen om biologisk mangfold.

De tre globale miljøkrisene – klimaendringer, tap av natur og forurensning møtes i havet. Norge jobber aktivt for å sikre bedre beskyttelse av havet og bærekraftig ressursutnyttelse. Bærekraftig forvaltning av havområdene er avgjørende i arbeidet med å nå en rekke av FNs bærekraftsmål (2, 4, 14, 17, mfl.). Når det gjelder bærekraftsmål 14, er det fremdeles et stort behov for å fremme betydningen av helhetlig og bærekraftig havforvaltning internasjonalt.

Havrettskonvensjonen er «havets grunnlov» og utgjør det internasjonale, rettslige rammeverket for all aktivitet til havs. Konvensjonen pålegger blant annet statene en generell plikt til å samarbeide globalt og regionalt om vern og bevaring av det marine miljøet. Vi deler økosystemer og viktige marine ressurser med andre land. Bilateralt og regionalt samarbeid for å sikre god havforvaltning er derfor vesentlig.  

Norge er pådriver for at alle hav og kyststater skal ha en helhetlig, økosystembasert havforvaltning. Sammen med presidenten av Palau leder statsminister Jonas Gahr Støre Havpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som i dag består av 18 stats- og regjeringssjefer. Gjennom ledelsen av og arbeidet i Havpanelet, har Norge bidratt til å få større oppmerksomhet internasjonalt om sammenhengen mellom havets miljøtilstand og økonomisk utvikling. Norge var initiativtaker for panelet, og de norske forvaltningsplanene har vært modell for Havpanelets arbeid med planer for bærekraftige hav. Panellandene har forpliktet seg til en ambisiøs tiltaksliste, blant annet å etablere en planmessig, bærekraftig forvaltning av sine hav- og kystområder innen 2025. Panelet viser til at investeringer i bærekraftige havnæringer lønner seg og kan gi betydelig større bidrag til energitilgang, matforsyning, helse og reduksjon av klimagassutslipp enn i dag.  

Norge var blant initiativtakerne til FNs havforskningstiår (2021–2030), og er i dag en av de største bidragsyterne. Tiåret skal stimulere og koordinere forskningsinnsatsen nasjonalt og globalt, slik at alle bærekraftsmålene, og spesielt mål 14, kan nås. FNs havforskningskommisjon (IOC, Intergovernmental Oceanographic Commission) leder tiåret. Kommisjonens nye leder, Vidar Helgesen, tiltrådte 1. mars 2024. Statsminister Støre deltar som høy beskytter i en koordinerings- og støttegruppe for havforskningstiåret (Havtiårsalliansen). 

Deling av norske erfaringer og kompetanse har lenge stått sentralt. God havforvaltning henger sammen med godt styresett generelt, og bistand på dette området er derfor en langsiktig innsats. Gjennom kunnskapsprogrammene Fisk for utvikling (Ffu), hvor EAF Nansen programmet med forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen er helt sentralt, og Hav for utvikling (Hfu) bistår Norge en rekke utviklingsland med å få på plass bærekraftig hav- og fiskeriforvaltning. Programmene benytter norsk erfaring og ekspertise fra offentlige myndigheter, og baseres på faglig samarbeid gjennom erfaring og kunnskapsdeling- og utveksling. Gjennom kunnskapsprogrammene styrker Norge kompetansen og kapasiteten i offentlige institusjoner i utviklingsland for å sikre bærekraftig fiskeri og økosystem samt havøkonomi. Dette komplementeres med støtte til multilaterale samarbeidspartnere som for eksempel FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD) og Verdensbanken, men også til sivile samfunnsorganisasjoner.  

Norge prioriterer aktiv deltagelse i internasjonal regelutvikling for å sikre bevaring og bærekraftig bruk av havet. Norske hovedprioriteringer innenfor havrettsområdet globalt er gjennomføringen av den nye avtalen under havrettskonvensjonen om bevaring og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ). Den nye globale havmiljøavtalen ble formelt vedtatt ved konsensus i juni 2023. Norge undertegnet avtalen da den ble åpnet for undertegning 20. september 2023. Det siktes på norsk ratifikasjon senest innen FNs havkonferanse i 2025.

Arbeidet gjennom Blue Justice Initiativet (BJI) videreføres. Initiativet er en oppfølging av den internasjonale erklæringen mot grensekryssende organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien (Københavnerklæringen). 61 stater har per i dag har sluttet seg til erklæringen. Målet med Blue Justice initiativet er å redusere omfanget av organisert kriminalitet og ulovlig handel i fiskerisektoren, ved å styrke det tverrfaglige samarbeidet med politi, retts- og påtaleenheter, og kontrolletater i samarbeidslandene.  

Norge har jobbet over flere år for å styrke det internasjonale rammeverket for å hindre og redusere marin forsøpling og plastforurensning. FNs miljøforsamling forhandler om et nytt juridisk bindende internasjonalt instrument for å stanse plastforurensning. Norge er pådriver for en forpliktende og effektiv avtale, og leder sammen med Rwanda en gruppe ambisiøse land i Høyambisjons-koalisjonen for å stanse plastforurensning innen 2040.  Norge finansierer tiltak mot plastforurensning gjennom bistandsprogrammet mot marin forsøpling.

Den internasjonale oppmerksomheten om Arktis har økt. Norge har lederskapet i Arktisk råd i perioden 2023-2025, og arbeider for å bevare rådet som den primære plattformen for internasjonalt samarbeid i Arktis. Hav er ett av fire prioriterte temaer under det norske lederskapet. Kombinasjonen av økt aktivitet, raske klimaendringer og tap av sjøis setter det marine miljøet i Arktis under økende press. For å bidra til sunne og produktive hav og styrke bærekraften i arktiske havnæringer vil Norge videreføre prioriteringen av  helhetlig havforvaltning i rådets arbeid. Under lederskapet vil Norge videreutvikle verktøy for havforvaltning, samarbeide om å beskytte isavhengige arter og økosystemer, utvikle arktiske observasjonssystemer, gjennomføre tiltak mot marin forsøpling og styrke samarbeidet om beredskap og bærekraftig og sikker skipsfart i Arktis.