Barnets beste og barnets med- og selvbestemmelsesrett

Barnets med- og selvbestemmelsesrett er regulert i barneloven §§ 31-33. Andre lover kan ha særskilte regler om barnets med- og selvbestemmelsesrett.

Før foreldre eller andre treffer avgjørelse om personlige forhold for barnet, har barnet rett til å få informasjon og mulighet til å bli hørt. Retten gjelder fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter.

Barnets mening skal vektlegges etter alder og modenhet, og fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Lovens utgangspunkt er at foreldrene har full avtalefrihet om hvordan de vil ordne foreldreansvaret, hvor barnet skal bo og samværsretten. Barnets beste skal imidlertid være avgjørende ved avtaler og avgjørelser om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær.

Hva som er barnets beste i den enkelte sak, skal avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Hvilke løsninger som er til barnets beste kan endre seg ettersom barnet blir eldre, og foreldrene må være lydhøre overfor barnets behov.

Det er lovfestet at barnets mening skal tillegges vekt ved vurderingen. Dette følger også av Grunnloven og FNs barnekonvensjon.