Saksbehandling ved norske domstoler
Artikkel | Sist oppdatert: 15.01.2016 | Barne- og familiedepartementet
En barnebortføringssak er ikke det samme som en foreldretvist. I en barnebortføringssak skal domstolen ta stilling til om barnet skal tilbakeleveres som følge av en ulovlig bortføring.
En foreldretvist skal ta stilling til spørsmål som foreldreansvar, samvær og hvor barnet skal bo med mer, og treffes som hovedregel av domstolene i det landet barnet var bosatt før bortføringen.
En ulovlig barnebortføring endrer ikke barnets bosted. Dette innebærer at selv om en forelder har tatt med seg barnet til Norge, de oppholder seg her og har til hensikt å bo her, vil barnet i utgangspunktet ikke anses som bosatt i Norge hvis barnet kom hit ved en ulovlig bortføring.
Tingretten
Det er sentralisert jurisdiksjon i barnebortføringssaker i Norge slik at alle begjæringer om tilbakelevering av barn i henhold til Haagkonvensjonen 1980 behandles av Oslo tingrett i første instans. Avgjørelsen treffes ved kjennelse.
Krav om fullbyrding av avgjørelse om foreldreansvar eller samværsrett etter Europarådskonvensjonen 1980 behandles av tingretten på det stedet barnet oppholder seg. Avgjørelsen treffes ved kjennelse.
Rask saksgang
Retten skal treffe sin avgjørelse så raskt som mulig, og fullbyrdingen skal iverksettes uten unødig opphold. Retten kan søke å få til en frivillig tilbakelevering av barnet. Dette må imidlertid veies opp mot hensynet til en rask saksavvikling, slik at ikke saken trekker ut i tid..
Høring av partene
Det vil være opp til dommer i saken om partene innkalles til muntlig høring med rettsmøte, eller om dommeren avgjør saken på sitt kontor.
Høring av barn
Barn som er fylt syv år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal informeres og gis anledning til å uttale seg, når dette ikke er umulig. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Dommeren kan selv gjennomføre samtale med barnet eller oppnevne en sakkyndig til å hjelpe seg eller la en sakkyndig samtale med barnet alene. Dommeren vil bare unntaksvis oppnevne sakkyndige til å foreta en utredning i forbindelse med barnebortføringssaken.
Forkynning
Tingrettens avgjørelse skal forkynnes for partene, eventuelt ved deres advokater. Dersom en part ikke er representert ved advokat og oppholder seg i utlandet, kan retten sende anmodning om forkynnelse via Justis- og beredskapsdepartementet. Retten sørger for nødvendige oversettelser.
Anke
Oslo tingretts avgjørelse kan ankes til Borgarting lagmannsrett, eventuelt videre til Høyesterett. En eventuell anke må fremsettes direkte for Oslo tingrett. Ankefristen i barnebortføringssaker etter Haagkonvensjonen 1980 er 2 uker.
Ankefristen i sakene etter Europarådskonvensjonen 1980 følger den alminnelige ankefristen for sivile saker som er på 4 uker. En eventuell anke må fremsettes direkte for den domstolen som fattet avgjørelsen.
Utsatt fullbyrding ved anke
En kjennelse om fullbyrding, etter Haagkonvensjonen 1980 eller etter Europarådskonvensjonen 1980 kan ikke begjæres tvangsfullbyrdet før kjennelsen er rettskraftig og en eventuell oppfyllelsesfrist er oversittet. Unntak kan gjøres dersom det er til barnets beste, forutsatt at kjennelsen er forkynt og en eventuell oppfyllelsesfrist er ute.
Tilbakelevering av barn til utlandet etter en domstolsavgjørelse
Retten beslutter hvilken fullbyrdingsmåte som skal benyttes, det vil si hvordan tilbakelevering av barnet skal gjennomføres. Normalt vil retten fastsette en frist for tilbakeleveringen. Den beste løsningen for barnet vil ofte være om forelderen som har bortført barnet og barnet, sammen returnerer frivillig til barnets bostedsland. Alternativt kan retten beslutte at gjenværende forelder kan komme til Norge og hente barnet. Som et tredje alternativ kan retten beslutte at namsmannen sørger for at avgjørelsen fullbyrdes ved tvang.
Namsmannen fullbyrder ikke en avgjørelse om tilbakelevering av eget tiltak, men etter begjæring fra gjenværende forelder. Dette kan gjøres ved at gjenværende forelder tar kontakt med retten og at retten oversender saken for videre fullbyrding til den lokale namsmann der barnet oppholder seg. Alternativt kan gjenværende forelder selv tar direkte kontakt med namsmannen. Opplysninger om hvilken namsmann som skal kontaktes i den enkelte sak, kan gjenværende få fra retten. Det kan være en fordel om gjenværende engasjerer en norsk advokat til å bistå seg.
For mer informasjon, se rundskriv G-06/2015 punkt 6.5.