Utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid

Artikkel | Sist oppdatert: 08.11.2024 | Utenriksdepartementet

Norge og EU har et tett samarbeid om utenrikspolitiske spørsmål. Felles innsats øker vårt gjennomslag for felles verdier og interesser.

Norges utenrikspolitikk er svært ofte sammenfallende med EUs utenrikspolitikk. Vi deler grunnverdier og har ofte samme mål. På mange områder gjør vi derfor felles sak med EU i utenrikspolitiske spørsmål. Interessefelleskapet skaper grunnlag for et nært samarbeid med EU i utenrikspolitikken.

Norge har har opparbeidet et tett og godt samarbeid. EØS-avtalen legger til rette for en halvårlig politisk dialog om utenriksspørsmål – en ordning som har fungert godt siden 1995. Den norske utenriksministeren møter sin kollega fra det til enhver tid sittende formannskapslandet i EU minst én gang i perioden, det vil si hvert halvår, slik statsministeren møter formannskapslandets regjeringssjef ved hvert nytt formannskap. I tillegg møter utenriksministeren EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Videre er det formalisert i partnerskapsavtalen på sikkerhet og forsvar, en årlig dialog på nivå mellom norsk statssekretær og vise-generalsekretær fra EU.

Norge og de øvrige EØS-landene har også regelmessige møter på ekspertnivå med EUs utenrikstjeneste EEAS (European External Action Service) om sentrale utenrikspolitiske temaer. Det er årlige møter om henholdsvis Midtøsten, Vest-Balkan, OSSE, Russland/Sentral-Asia og Afrika. Norge har også faste halvårlige konsultasjoner på høyt embetsnivå med EEAS.

Når EU utarbeider felles holdninger og erklæringer om aktuelle utenrikspolitiske spørsmål, inviteres Norge til å slutte seg til disse, noe vi gjør i de fleste tilfeller. Dette inkluderer også EUs sanksjonspolitikk. Sanksjoner som virkemiddel har størst effekt når likesinnede land samarbeider nært og når de har bred internasjonal oppslutning. Norge har også anledning til å slutte seg til EUs innlegg i internasjonale organisasjoner.

Sikkerhetspolitisk samarbeid

Norge og EU har mange felles interesser i sikkerhetspolitikken. Det er positivt at EU gjennom flere initiativer tar mer ansvar for europeisk sikkerhet, på en måte som utfyller Nato og bidrar til å støtte opp om transatlantisk samarbeid. Norge er EUs tetteste samarbeidspartner, og dette gjelder også innenfor forsvar – og sikkerhetsområdet.

28.mai 2024 signerte Norge og EU en partnerskapsavtale om samarbeid på forsvar- og sikkerhet. Avtalen er ikkebindene, men sammenfatter og stadfester samarbeidet som allerede pågår mellom Norge og EU på forsvars- og sikkerhetsområdet. Intensjonen er blant annet å styrke samarbeidet om krisehåndtering, forsvarsindustri, romsamarbeid, kritisk infrastruktur, økonomisk sikkerhet og hybride trusler.

Norge deltar i EUs forsvarsfond (EDF) gjennom EØS-avtalen og har samme rettigheter som EUs medlemsland. EDF, som ble etablert i 2021, gir støtte til prosjekter som skal utvikle forsvarsmateriell og -teknologi. Norsk deltakelse styrker forsvarsindustriens tilgang til det europeiske forsvarsmarkedet. EU har også åpnet for at Norge kan delta i enkeltprosjekter i det fordypete forsvarssamarbeidet, PESCO. Dette er et forsvarssamarbeid hvor de fleste av EUs medlemsland er med. Norge, USA og Canada bidrar til PESCO-prosjektet om militær mobilitet. Dette arbeidet er viktig for at Nato-allierte skal kunne flytte militære styrker og materiell over landegrensene i fred, krise og krig.

Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina har demonstrert at EU og Norge står overfor et usikkert og utfordrende sikkerhetsbilde i Europa. Norge og EU står tett sammen om støtte til Ukraina, som vist gjennom Norges generøse bidrag til den europeiske fredsfasiliteten (EPF). Norges støttepakke til Ukraina, Nansenprogrammet, som utgjør 75 milliarder NOK, er også tett forent med EUs støtte til Ukraina.

Norge kan også delta i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner, noe som er regulert i en rammeavtale fra 2004. Norge har deltatt i tre militære og elleve sivile operasjoner. Blant annet deltar Norge finansielt og med personell til EUs treningsmisjon av ukrainsk personell (EU MAM) og deltar i EU-programmene ASAP som er rettet mot å øke produksjonskapasiteten i Europa og EDIRPA som gir støtte til fellesanskaffelser av forsvarskapasiteter . Regjeringen arbeider også for deltagelse i EUs nye romprogram som går fra 2028. Norge har siden 2006 hatt en samarbeidsavtale med Det europeiske forsvarsbyrået (EDA). Gjennom EDA har vi tatt del i prosjekter som skal sikre leveranser for norsk forsvarsindustri. Norge deltar også i flere av EUs andre programmer som bidrar til å redusere felles sårbarheter og bygge motstandsdyktighet, i flere sektorer. Horisont Europa (rammeprogram for forskning og innovasjon) og romprogrammene Galileo (satellittnavigasjon) og Copernicus (jordobservasjon) er eksempler på dette. Det samme gjelder EUs digitaliseringsprogram (Digital), EUs felles miljø for informasjonsdeling (Cise) og EUs sivilbeskyttelsesmekanisme (UCPM). Under UCPM bidrar Norge med støtte til MEDEVAC som frakter sårede Ukrainere til sykehus rundt om i Europa.