Utvalgte hurtiglenker

    Rettigheter og muligheter som EØS-borger

    Ofte stilte spørsmål

    Artikkel | Sist oppdatert: 08.11.2024 | Utenriksdepartementet

    Her finner du spørsmål - og svar på noe av det du måtte lure på - om Norges forhold til EØS, EU og Schengen.

    Hva er EØS?

    EØS står for Det europeisk økonomiske samarbeidsområde (på engelsk EEA; European Economic Area). EØS består av EUs 27 medlemsland og de tre Efta-statene (European Free Trade Association), Norge, Island og Liechtenstein. Efta-landet Sveits er ikke med i EØS. Samarbeidet ble etablert gjennom EØS-avtalen, som er den største og mest omfattende økonomiske avtale Norge har inngått.

    EØS-avtalen gjør Norge, Island og Liechtenstein til en del av EUs indre marked og sikrer fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital (”De fire friheter”) mellom de 30 EØS-statene. Videre sikrer avtalen like konkurransevilkår og lik adgang til det indre markedet i hele EØS. Det betyr at norske borgere og bedrifter skal behandles likt med EU-borgere og bedrifter i EU og omvendt. Avtalen tilrettelegger også for samarbeid på områder som forskning og innovasjon, utdanning, sosialpolitikk, miljø, forbrukervern, turisme og kultur.

    Det indre markedet baserer seg på et felles regelverk som praktiseres likt i hele EØS-området. Dette innebærer at når EU vedtar forordninger og direktiver som regulerer det indre markedet, skal disse også tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk lovgivning.

    Hvilke land har inngått EØS-avtalen?

    De 27 EU-landene, og Efta-landene Island, Liechtenstein og Norge.

    Når inngikk Norge EØS-avtalen?

    Avtalen ble inngått i 1992, og trådte i kraft 1. januar 1994.

    Hva er EFTA?

    EFTA står for European Free Trade Association, eller Det europeiske frihandelsforbund. Efta ble opprettet 3. mai 1960. I dag er Island, Liechtenstein, Norge og Sveits medlemmer, men Finland, Danmark, Portugal, Storbritannia, Sverige og Østerrike har også vært medlemmer av Efta. I dag er disse landene bortsett fra Storbritannia medlemmer av EU. 

    Hva er ESA?

    ESA er EFTAs overvåkingsorgan (EFTA Surveillance Authority). Organet skal sikre at Efta-statene Island, Liechtenstein og Norge overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen. I EU er det Kommisjonen som utfører denne oppgaven. Esa skal påse at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte EØS/Efta-land, og anvender de samme kriterier og prosedyrer som Kommisjonen i sitt tilsyn med disse. Dette innebærer både tilsyn med hvordan EØS-reglene gjennomføres i nasjonal rett, og hvordan de senere håndheves av nasjonale og lokale myndigheter. Esa kan iverksette undersøkelser på eget initiativ eller på grunnlag av klage enten fra andre EØS-land, fra EU-organer eller fra bedrifter og privatpersoner.

    Hva er det indre marked?

    Formålet med å opprette et «indre marked» i EU var å fremme handel og økonomisk samkvem ved å fjerne hindringer for fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital mellom landene. I det indre marked er altså hindringer for utveksling av tjenester og bevegelse av personer mellom landene fjernet. EØS-avtalen gir norske bedrifter og borgere rett til samme adgang til det indre marked som bedrifter og personer i EU-land. Ettersom det indre marked baseres på et felles regelverk for alle EØS-statene, vil EU-regelverk som angår det indre marked fortløpende tas inn i EØS-avtalen.

    Hva er et direktiv?

    Direktiver er rettsakter som er bindende «i sin målsetning», men nasjonale myndigheter kan avgjøre hvordan direktivets bestemmelser skal gjennomføres i nasjonal rett. Plikter og rettigheter for borgere og bedrifter inntrer i utgangspunktet først ved nasjonal gjennomføring av direktivet.

    Hva er en forordning?

    En forordning er en EU-rettsakt som gjelder umiddelbart i EU-landene, altså uten at de først må tas inn i nasjonal lovgivning. I Norge må forordninger gjennomføres i nasjonal rett, på samme måte som direktiver, men teksten i forordningen skal tas inn ord for ord.

    Hvor mange EU-regler er tatt inn i EØS-avtalen?

    Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 er mer enn 14.000 EU-rettsakter (direktiver og forordninger) tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Av disse er imidlertid under halvparten i kraft i dag. EU-reglene er gjort gjeldende i Norge på forskjellige måter, de fleste i form av forskrift eller lov.

    Hva er reservasjonsretten?

    EØS-komiteen er ansvarlig for det løpende EØS-samarbeidet og har som hovedoppgave å treffe beslutninger om innlemmelse av nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Alle partene i avtalen er medlemmer av EØS-komiteen. Enstemmighetsprinsippet i EØS-komiteen innebærer at EU og alle de tre EØS/Efta-statene må være enige om at et nytt EU-regelverk skal innlemmes i EØS-avtalen. Som følge av EØS-avtalens artikkel 102 kan én eller flere av EØS/Efta-statene motsette seg at nytt regelverk blir innlemmet i EØS-avtalen. Dette kalles for reservasjonsretten.

    Hva omfatter EØS-avtalen?

    • Deltakelse i det indre marked, med de fire friheter, det vil si fritt varebytte, fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital. Et produkt som er godkjent i ett land, er som hovedregel også lovlig i de 29 andre. Arbeidstakere og studenter fra andre EØS-land har som hovedregel krav på likebehandling med vertslandets egne borgere. Tjenesteytere har som hovedregel rett til å tilby sine tjenester på lik linje med nasjonale tjenesteytere. Utenlandske investorer har, med få og begrensede unntak, rett til etablering og til likebehandling med nasjonale investorer.
    • Harmonisering av regler og krav som kan stilles til varer og tjenester for å ivareta hensyn som helse og sikkerhet, miljøvern og forbrukerinteresser.
    • Felles konkurranseregler og regler for statsstøtte, som sikrer like og rettferdige konkurransevilkår mellom bedriftene i det felles indre markedet.
    • Samarbeid på andre samfunnsområder, først og fremst forskning, utdanning, miljøvern, forbrukerpolitikk, kultur, sysselsettingspolitikk, sosialpolitikk, likestilling, turisme og små og mellomstore bedrifter. Dette samarbeidet ivaretas i hovedsak i form av deltakelse i programmer.

    Hva omfatter ikke EØS-avtalen?

    EØS-avtalen omfatter ikke EUs tollunion, EUs handelspolitikk, EUs bistandspolitikk, EUs felles landbrukspolitikk (handel med bearbeidede landbruksvarer og EUs regelverk for mattrygghet inngår i EØS-avtalen), EUs felles fiskeripolitikk (handel med fisk og sjømat er regulert i EØS-avtalens protokoll 9), EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, EUs justis- og innenrikspolitiske samarbeid (samarbeid på justisområdet er regulert i Schengen-avtalen og andre separate avtaler), EUs økonomiske og monetære samarbeid.

    Hvilke rettigheter og plikter gir EØS-avtalen oss?

    EØS-avtalen gir norske bedrifter og borgere rett til samme adgang til det indre marked som bedrifter og personer i EU-land. Det indre marked baseres på et felles regelverk for alle EØS-stater. EØS/EFTA-statene er derfor forpliktet til fortløpende å ta inn i EØS-avtalen nytt EU-regelverk som hører inn under det indre marked.

    Norge har gjennom EØS-avtalen rett til å komme med faglige innspill når Europakommisjonen forbereder forslag til nye EØS-relevante rettsakter. Vi har også rett til å delta i arbeidsgrupper som jobber med å utfylle eksisterende regelverk, samt å delta i EUs programmer og byråer. Ettersom vi ikke er fullverdige medlemmer av EU har vi ikke anledning til å delta når EU skal ta beslutninger om ulike saker og rettsakter, selv om disse vil komme til å berøre også Norge.

    Hva er EØS-midlene?

    EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. EØS-midlene skal også styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.

    Hva er den norske EU-delegasjonen?

    Norges delegasjon til EU er den norske stats hovedkontakt inn mot EU. Delegasjonen ledes av en ambassadør, som også representerer Norge i EØS-komiteen. Delegasjonen ledes av Norges EU-ambassadør, som også representerer Norge i EØS-komiteen. Oversikt over EU-delegasjonens ansatte finner du på nettsiden Ansatte ved EU-delegasjonen. EU-delegasjonen er en spesiell norsk utenriksstasjon, både på grunn av størrelsen og fordi det finnes utsendinger (fagråder) fra nesten samtlige norske departementer.

    I tillegg har flere store norske bedrifter, regioner og interesseorganisasjoner kontorer eller representanter i Brussel. Stortinget har også et eget kontor i Brussel. Her finner du en oversikt over norske aktører i Brussel.

    Hva er Schengen-samarbeidet?

    Schengen-samarbeidet innebærer at landene som deltar har etablert et felles indre reisefrihetsområde, der det ikke er personkontroll på grensene mellom landene. Medlemmene samarbeider om kontroll av den felles ytre grensen og fører en felles visumpolitikk.  Norge deltar i Schengen-samarbeidet selv om vi ikke er medlem av EU. Schengen-området omfatter pr. 2021 følgende land: Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Tyskland, Spania, Portugal, Hellas, Italia, Østerrike, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Malta, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Svalbard inngår ikke i Schengen-territoriet. Les mer om Schengen-samarbeidet her.          

    Hva er uformelle rådsmøter?

    Som tett samarbeidspartner til EU blir Norge ofte invitert på uformelle rådsmøter. De uformelle rådsmøtene er en anledning for representanter fra høyt politisk hold til å diskutere viktige saker og utviklinger på sitt felt.

    Uformelle rådsmøter skiller seg fra vanlige rådsmøter ved at ingen EU-beslutninger tas under de uformelle rådsmøtene. 

    På vanlige rådsmøter er det kun representanter fra EUs 27 medlemsland som deltar. Unntaket er de møtene i justis- og innenriksrådet hvor Schengen-saker blir drøftet. Her deltar blant annet Norge som fullverdig medlem av Schengen-samarbeidet.

    Hva er plenumssesjon i Europaparlamentet?

    Når det er plenumssesjon i Europaparlamentet samles de 720 folkevalgte for å debattere, stemme og fatte beslutninger om lovgivning og andre saker som angår EU. Til tross for at mesteparten av det daglige arbeidet foregår i Brussel, er det lovfestet i Traktaten om den Europeiske Union at minimum 12 plenumsmøter i året skal foregå i Strasbourg.

    Det er under plenumssesjoner at Europaparlamentet vedtar sine posisjoner til lovgivning og formelt godtar enigheten nådd ved trilog-forhandlinger.

    Til toppen