EØS-samarbeidet
Artikkel | Sist oppdatert: 20.12.2023 | Utanriksdepartementet
EØS-avtalen utgjer hovudfundamentet i Noregs samarbeid med EU. Den knyter Noreg til EUs indre marknad gjennom eit felles regelverk for fritt varebyte og fri rørsle av personar, tenester og kapital, og dessutan felles konkurransereglar. EØS-avtalen gir norske bedrifter tilgang til ein marknad beståande av 30 land og 450 millionar menneske.
EØS-avtalen skaper eit einsarta økonomisk samarbeidsområde mellom EU og dei tre EØS/Efta-statane, Noreg, Island og Liechtenstein. Norske borgarar og bedrifter skal behandlast likt med EU-borgarar og bedrifter i EU og omvende innanfor avtaleområdet. Dette bidreg til å hindre handelsbarrierar og gi føreseielege og like rammevilkår.
Deltaking i den indre marknaden inneber at eit produkt som er godkjent i eitt land, som hovudregel òg er tillaten å omsetje i dei andre EØS-landa. Utanlandske tenesteytarar har som hovudregel krav på å kunne tilby sine tenester på lik linje med nasjonale tenesteytarar. Utanlandske investorar har, med avgrensa unntak, rett til etablering og til likebehandling med nasjonale investorar.
EØS-avtalen omfattar òg felles reglar og krav til varer og tenester og annan økonomisk aktivitet for å vareta omsyn til helse og tryggleik, miljø og forbrukarvern. Den omfattar òg nærmare samarbeid på område som forsking og innovasjon, miljø, utdanning og sosialpolitikk.
Arbeidstakarar og studentar frå andre EØS-land har som hovudregel krav på likebehandling med vertslandet sine eigne borgarar. Dette gir moglegheiter for å arbeide og studere i EØS-området med rett til trygdeytingar og helsebehandling.
EØS-avtalen blei underskriven i 1992 og tredde i kraft i 1994.