Efta-domstolen

EØS-avtalen bygger på prinsippet om rettslig homogenitet i hele EØS-området, og det er sjelden at det foreligger forskjeller i vurderingene fra de to domstolene. 

EØS-avtalen artikkel 108 nr. 2 fastlegger Efta-domstolens myndighet. Opprettelsen av domstolen er hjemlet i Avtalen om overvåkingsorganet og domstolen (ODA-avtalen). Efta-domstolen har kompetanse på tre områder:

1. Søksmål som Esa reiser mot ett eller flere EØS/Efta-land
2. Ugyldighetssøksmål
3. Rådgivende tolkningsuttalelser 

Søksmål som Esa reiser mot ett eller flere EØS/Efta-land

Her avgjør domstolen saker som Esa har reist mot EØS/Efta-landene for brudd på EØS-reglene. Sakene kan dreie seg om manglende eller gal gjennomføring av EØS-regler i nasjonal rett.

Ugyldighetssøksmål

Et EØS/Efta-land kan reise ugyldighetssøksmål mot avgjørelser som er tatt av Esa. Også personer og foretak kan reise slike saker, forutsatt at Esas vedtak er rettet til vedkommende eller vedkom­mende må være berørt direkte og personlig av vedtaket.

Rådgivende tolkningsuttalelser

I tillegg til at Esa, EØS/Efta-landene eller individer (ved avslag på klage til Esa) kan bringe saker inn for Efta-domstolen, kan spørsmålet om tolkningen av EØS-avtalen også reises for en nasjonal domstol. Den nasjonale domstolen kan be om Efta-domstolens fortolkning av en bestemmelse i EØS-avtalen. Efta-domstolen avgir da en rådgivende uttalelse. Denne uttalelsen er ikke rettslig bindende for den nasjonale domstolen, slik EU-domstolens avgjørelser er. Denne forskjellen behøver imidlertid ikke være så stor i praksis fordi en må regne med at en nasjonal domstol som har reist spørsmål, vil rette seg etter svaret.