Regjeringens strømtiltak

Regjeringen har innført en rekke midlertidige støtteordninger som hjelp til å håndtere de rekordhøye strømprisene. Her får du en oversikt over alle støtteordningene og hvor mye som er bevilget.

Mye tyder på at kraftprisene kan bli liggende på et høyt nivå fremover. For å bidra til forutsigbarhet har regjeringen forlenget flere av de midlertidige strømstøtteordningene.

Bevilgning: 

Ansvar: Energidepartementet. 

Regjeringen har siden desember 2021 hatt en strømstønadsordning som skal hjelpe husholdninger med å håndtere ekstraordinære strømpriser. Stortinget har vedtatt flere endringer i strømstønadsordningen for å gjøre ordningen mer forutsigbar og treffsikker og inkludere flere grupper.

Den største og mest vesentlige endringen av strømstønadsordningen kom i september 2023. Da ble ordningen endret fra å basere seg på månedlig gjennomsnittlig kraftpris (spotpris) til å basere seg på spotprisen time for time. Dette gjorde ordningen mer treffsikker og forutsigbar for husholdningene.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 å prisjustere terskelverdien fra 73 til 75 øre/kWh eksklusive merverdiavgift fra 1. januar 2025. Når spotprisen i enkelttimer går over 75 øre/kWh eksklusive merverdiavgift, vil strømstønaden dekke 90 prosent av prisen over dette nivået. Husholdninger får stønad til strømforbruk på opptil 5 000 kilowattimer per måned per målepunkt. Ordningen administreres gjennom husholdningens lokale nettselskap og skjer gjennom et automatisk fratrekk på fakturaen.

Gjennom ordningen får en husholdning støtte til strømforbruk på opptil 5 000 kilowattimer per måned per målepunkt.

I tillegg til ordinære husholdninger, gjelder også strømstøtten for følgende grupper:

 

Les mer:

 

Innretning på strømstønadsordningen de siste årene

Siden strømstønadsordningen først ble innført i desember 2021, er den blitt justert en rekke ganger. Under gis en kronologisk oversikt over innretningen av ordningen.  Les mer om hvordan strømstøtten har blitt justert underveis i denne tidslinjen: Tidslinje - strømstøtte til husholdningene - regjeringen.no

Desember 2021
Strømstønadsordningen innføres. Staten kompenserer 55 prosent av kraftprisen over terskelverdien. Terskelverdien er 70 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris.

Januar 2022 – august 2022
Staten kompenserer 80 prosent av kraftprisen over terskelverdien. Terskelverdien er 70 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris.

September 2022 – mars 2023
Staten kompenserer 90 prosent av kraftprisen over terskelverdien. Terskelverdien er 70 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris.

April 2023 – mai 2023
Staten kompenserer 80 prosent av kraftprisen over terskelverdien. Terskelverdi på 70 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris.

Juni 2023 - august 2023
Staten kompenserer 90 prosent av kraftprisen over terskelverdien. Terskelverdi på 70 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris.

September 2023 – desember 2023
Staten kompenserer 90 prosent av kraftprisen over terskelverdien. Terskelverdien er 70 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på spotprisen time for time.

Januar 2024 – desember 2024
Staten kompenserer 90 prosent av kraftprisen over terskelverdien. Terskelverdien er 73 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på spotprisen time for time.

Forslag i statsbudsjettet for 2025 (Januar 2025 – desember 2025)
Staten kompenserer 90 prosent av kraftprisen over terskelverdien. Terskelverdien er foreslått til 75 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på spotprisen time for time.

Lånegarantiordningen

Ansvar:
Nærings- og fiskeridepartementet

Regjeringen etablerte i november 2022 en lånegarantiordning for strømintensive bedrifter. Ordningen gjorde at banker fikk redusert risiko knyttet til utlån ved at Eksfin garanterte for opptil 90 prosent av lånebeløpet som bedriftene mottok. Dette bidro til at bedriftene fikk tak i lån de ellers ikke ville fått, eller som hadde vært mer kostbare enn uten garantien. Ordningen er ikke operativ fra 1. april 2023, men Eksfin skal følge opp utestående ansvar og forpliktelser under ordningen.

 


Energitilskuddsordningen
Bevilgning i 2022:
ca 3 milliarder kroner.

Ansvar: Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet.

Energitilskuddsordningen hadde søknadsfrist 11. november 2022. Omlag 3200 bedrifter har fått til sammen 2,8 milliarder kroner i støtte til energitiltak og støtte til å betale strømregningen. Energitiltakene kan gi besparelser tilsvarende strømforbruket til opp mot 30 000 husholdninger i året.

Regjeringen har også oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.

Regjeringa vil løyve 23 millionar kroner til ei mellombels, rammestyrt straumstøtte for Merkur-butikkar. Merkur-programmet er eit viktig distriktspolitisk verkemiddel, retta inn mot daglegvarebutikkar i dei minste bygdene. Den nye straumstøtteordninga er mynta på Merkur-butikkar som har hatt ekstraordinært høge straumkostnadar denne hausten.

Ansvar: Finansdepartementet. 

Grunnrenteskatten på vannkraft er endret slik at grunnrenteskatten for nærmere spesifiserte fastprisavtaler baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten gjennom fastprisavtalen, og ikke spotmarkedspris, som er hovedregelen. Målet med endringen er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere. Forslaget er basert på innspill fra kraftbransjen og har vært på høring. Ordningen ble innført fra 1. januar 2023.

Bevilgning: 2,9 milliarder kroner. 

Ansvar: Finansdepartementet. 

For 2022 ble den alminnelige satsen elavgiften redusert med 8 øre per kWh for månedene januar til mars og med 1,5 øre per kWh for månedene april til desember, sammenliknet med prisjusterte 2021-satser. Dette var en reell avgiftsreduksjon på henholdsvis 47 prosent for vintermånedene og 9 prosent for resten av året. Satsreduksjonene ble for 2022 anslått å gi et provenytap på 2,9 milliarder kroner påløpt. For 2023 og 2024 er satsene i elavgiften videreført reelt uendret.

Bevilgning: 
2023: 1,3 milliarder  kroner.
2024: 787 millioner kroner. 

Ansvar: Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Stortinget har for 2024 økt bevigningen til bostøtte med til sammen 787 mill. kroner for å avhjelpe situasjonen med høye strømutgifter. 

Bostøtteordningen var midlertidig utvidet fra og med desember 2021 til og med mars 2024. Dette innebar at flere enn normalt mottok støtte. Bostøttemottakerne fikk også ekstra utbetalinger som hjelp til å dekke høye strømregninger i flere perioder i 2022 til 2024. I 2022 og 2023 fikk de ekstra utbetalinger i januar til og med juni, og i november og desember. I 2024 fikk de ekstra utbetalinger i januar til og med april. Det midlertidige regelverket og de ekstra utbetalingene utgjør til sammen 765 mill. kroner i 2024.

Alders-, uføre- og etterlattepensjonister som ikke betaler for oppvarming gjennom husleie eller fellesutgifter får lagt til grunn 590 kroner ekstra i boutgifter hver måned som dekning for oppvarming ved beregning av bostøtte. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det vedtatt at dette skal gjelde for alle bostøttemottakere som ikke betaler for oppvarming gjennom husleie eller fellesutgifter. Tiltaket er iverksatt fra og med september 2024, med første utbetaling i oktober. Tiltaket utgjør 22 mill. kroner i 2024.

Bevilgning: 

2021: Rammetilskuddet økte med 100 millioner kroner
2022: Rammetilskuddet økte med 300 millioner kroner

Ansvar: Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Stortinget vedtok å øke rammetilskuddet til kommunene med 300 millioner kroner i 2022 og 100 millioner kroner i 2021 for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp som følge av høye strømpriser. Arbeids- og inkluderingsministeren sendte også brev til kommunene for å minne om at det ved utmåling av sosialhjelpen skal tas hensyn til strømutgifter.

Bevilgning:

Ansvar: Kultur- og likestillingsdepartementet

Regjeringen har siden desember 2021 hatt en strømstøtteordning for frivillig sektor. 

Ordningen er forlenget ut 2024. For forbruk fra og med 1. september 2023 legges ny beregningsmodell til grunn. Den justerte modellen tar bedre høyde for pris- og forbruksvariasjon, slik at støttenivået blir på om lag samme nivå som i strømstønadsordningen for husholdninger. Søkere som kvalifiserer til støtte får dekket 90 prosent av strømprisen per time som overstiger 73 øre per kWt.

Fra og med april 2022 forvaltes tilskuddsordningen av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det er kvartalsvise søknadsrunder. 
Det er nå åpnet for søknader om strømstøtte for tredje kvartal 2024 (juli-september). Søknadsfristen er 14. november.

Forskrift:

Bevilgning for 2024: 102,3 millioner kroner

Ansvar: Landbruks- og matdepartementet. 

Primærprodusenter i jordbruket, veksthus og vanningslag fikk fra desember 2021 en midlertidig ordning med strømstøtte. Formålet med ordningen er å bidra til at norsk matproduksjon kan opprettholdes til tross for høye strømpriser. Regjeringen har forlenget ordningen slik at den vil gjelde ut 2024. Ordningen viderefører dagens beregningsmetode med gjennomsnittlig månedlig strømpris.

For jordbruksnæringen er ordningen avgrenset til et maksimalt forbruk på 60 000 kWt/mnd. per foretak. Ordningen for veksthusforetak har ingen maksimalavgrensning på forbruk per foretak. 1. juli 2022 ble vanningslag innlemmet i ordningen på lik linje med veksthus.

Landbruksdirektoratet forvalter ordningen og du kan registrere deg her:

Ansvar: Barne- og familiedepartementet og Energidepartementet.

Regjeringen har over lengre tid jobbet for å legge til rette for et mer forbrukervennlig strømmarked.

Høsten 2022 ble det fastsatt nye og strengere regler for markedsføring av strømavtaler, samt nye krav til opplysninger som forbrukerne får ved inngåelse av strømavtaler. Forskriftsendringene har som formål å redusere informasjonsskjevhet og styrke forbrukernes mulighet til å sammenligne priser i markedet og ta informerte valg.

1. juli ble det innført nye regler for å gjøre strømmarkedet mer oversiktlig og forbrukervennlig. Formålet med lov- og forskriftsendringene var å gjøre det enklere for forbrukere å orientere seg i strømmakredet, finne gode avtaler og kommse seg ut av mindre gode avtaler. 

Ansvar: Energidepartementet

Fra 1. desember 2022 ble det innført en midlertidig endring i prising av leveringspliktige kraftleveranser. Formålet er å legge til rette for at forbrukere med betalingsproblemer som er på leveringspliktig kraftleveranse, ikke blir sittende med høyere regninger enn nødvendig i en periode med høye strømpriser. Endringen gjaldt i første omgang frem til 1. juli 2023, men er forlenget frem til 1. januar 2024.

 

Ansvar: Energidepartementet.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har på oppdrag fra Energidepartementet vurdert behov for ytterligere sanksjonsmuligheter for å sikre et velfungerende og effektivt sluttbrukermarked. RME foreslo i juni 2023 å styrke reaksjons- og sanksjonsmulighetene overfor strømleverandørene, samt stille strengere krav til å kunne selge strøm. 1. juli 2024 ble det innført nye regler som innebærer at strømleverandørene kan miste muligheten til å selge strøm dersom de ikke følger forbrukerreglene.

Tidligere tiltak

Bevilgning i 2022: 30 millioner kroner.

Ansvar: Barne- og familiedepartementet.  

Regjeringen bevilget en midlertidig tilskuddsordning på 30 millioner kroner i 2022 til kirkebygg i Den norske kirke. Målet var å bidra til at færre kirker redusererte aktiviteten i advents- og julehøytiden. 

Bevilgning 2022: 100 millioner kroner.

Ansvar: Klima- og miljødepartementet. 

Regjeringen økte bevilgningen til Enova. 100 millioner ble i 2022 tildelt energitiltak i kommunalt eide utleieboliger som gir lavere strømregninger i kommunale boliger. Ordningen ble overført til Husbanken fra 2023.

Bevilgning: 512 millioner kroner i 2022.

Ansvar: Kunnskapsdepartementet. 

Lånekassen tildelte gjennom to omganger i 2022 til sammen 512 millioner kroner i strømstøtte til studenter og voksne elever i videregående opplæring. Samlet utgjorde dette 4500 kroner i strømstøtte til studentene, som kom i tillegg til regjeringen sin ordinære strømstøtte til alle norske husholdninger. Strømstøtten til studenter og voksne elever gjaldt for dem som ikke bodde med foreldrene sine, og som kunne dokumentere at de hadde strømutgifter som ikke inngikk i husleien. Alle som oppfylte disse kriteriene, fikk strømstøtte uavhengig av hvor mye de betalte i strømutgifter.