Spørsmål og svar om vindkraft på land

Ifølge Miljødirektoratet vil planområder for vindkraft om noen år være oppe i 4-500 km². Bare en liten del av planområdene (3-5 prosent) er direkte berørt av fysiske inngrep, i motsetning til byområder eller industriutbygging. En utbygging på størrelse med det som nå er bygd og er under bygging krever et areal i overkant av en promille av Norges landareal.

I årene framover skal stadig mer fossil energibruk erstattes med fornybar energi. I Norge har vi allerede en kraftforsyning som er uten utslipp av klimagasser. Dette har gitt oss store fortrinn sammenliknet med andre land, som må avvikle kullkraft og gasskraft. Men også fremtidig kraftproduksjon i Norge må være fornybar. Vindkraft, sammen med vannkraft og solkraft, gir oss muligheten til det. Av disse er det vindkraften som har det klart størst potensiale og den laveste gjennomsnittlige utbyggingskostnaden. For Norge vil utslippene gå ned når vi tar i bruk den fornybare kraften til å erstatte fossil energibruk i transport, industri og petroleumssektoren.

Det kan generelt forventes begrensede utslipp av klimagasser over hele livsløpet ved etablering av et vindkraftverk i Norge. Studier gjennomgått av NVE viser at klimaavtrykket til vindkraft ligger mellom 3 – 46 gram CO2 per produsert kWh. Til sammenligning er klimaavtrykket til kullkraft og gasskraft på henholdsvis om lag 1000 g CO2/kWh og 500 g CO2/kWh, avhengig av kraftverkenes effektivitet. Studier viser også at det tar mellom 3-7 måneder for en vindturbin å produsere samme mengde energi som det kreves for å produsere og sette turbinen i drift. Teknologiutvikling kan korte ned tiden ytterligere. Vindkraft er internasjonalt også regnet som en av de mest klimavennlige energikildene, ifølge FNs vitenskapelige panel IPCC.

I dag finnes det ikke en samlet oversikt over mengden utslipp av mikroplast fra vindkraft. Det er viktig at plastforurensning ikke bagatelliseres, men selv om utslipp forekommer fra turbinblader har det likevel begrenset betydning. I Miljødirektoratets kartlegging av norske kilder til spredning av mikroplast er ikke vindkraft nevnt i oversikten. I tilbakemeldinger som NVE har fått fra norske vindkraftselskaper, tilsier en årlig slitasje på moderne turbinblader i størrelsesorden opp til 50 gram mikroplast per år per turbinblad. NVE og Miljødirektoratets har sammenstilt kunnskap om forurensning fra vindkraft på denne siden: 

• Forurensning - NVE

En vindkraftkonsesjon varer i inntil 30 år. Før konsesjonstiden utløper må det enten søkes ny konsesjon, eller søkes om tillatelse til nedlegging. Det er få anlegg i Norge som hittil er blitt avviklet, men regelverket stiller klare krav. Konsesjonæren må i driftsperioden sette av økonomiske midler til dekning av nedleggingskostnadene. Ved nedlegging skal landskapet så langt det er mulig tilbakeføres til naturlig tilstand. Analyser tilsier at rundt 85 prosent av en vindturbin kan gjenvinnes. Forurensningsmyndighetene kan avgjøre om turbinbladene skal gå til godkjent deponi eller gjenvinning. Markedet for resirkulering og gjenvinning av brukte turbinblader er per i dag lite, men under utvikling.  

Vindturbiner er normalt utslitt når konsesjonen løper ut etter 25-30 år. Skal et vindkraftverk drives videre, må det investeres i nye turbiner etter en ny konsesjonsbehandling. Det er store forskjeller mellom vindkraft og for eksempel vannkraft når det gjelder levetid. Infrastrukturen til et vannkraftverk varer mye lenger, og konsesjonen er uten tidsbegrensning. I tillegg er det i de fleste tilfeller private grunneiere der det bygges vindkraft, og disse har eiendomsretten i behold. Dersom staten skulle hatt hjemfallsrett på vindkraft, ville det betydd at rettigheter til grunnen måtte overføres fra grunneier til staten. 

Ved alt annet likt, så vil mer kraftproduksjon inn i kraftsystemet bidra til lavere strømpriser. Hvor stor denne effekten vil være kommer helt an på hvor mye mer kraft som kommer og hvordan den generelle kraftsituasjonen i det aktuelle området er. Etter hvert som vindkraft har fått stadig større innslag i den nordiske produksjonsmiksen, har man sett at når det blåser mye, så presses strømprisene nedover i den aktuelle perioden.  

NVE forventer at Norge har et kraftoverskudd i årene som kommer. Samtidig er det norske kraftsystemet sterkt væravhengig, og kraftbalansen vil variere mellom år og sesonger. Plan om ny, grønn industrietablering og økt elektrifisering av samfunnet som kutt utslipp, gjør at etterspørselen etter fornybar kraft vokser raskt. Med et forventet økende forbruk i årene som kommer, er det behov for mer kraft. Regjeringen har som mål å møte disse utfordringene, og mer utbygging av vindkraft på land vil være en viktig bidragsyter.

Vindkraft på land er den produksjonsteknologien med lavest gjennomsnittlig utbyggingskostnad i Norge, og kostnadene har blitt redusert mye de senere årene. Det er aktørene selv som vurderer lønnsomhet, og tar risikoen for inntjeningen i markedet. Bilaterale kraftkjøpsavtaler har blitt vanligere, og dette kan redusere prisrisikoen for utbygger. Vindkraft bygges nå uten noen form for subsidier.

Overføringsforbindelsene til utlandet er bygget for å muliggjøre utveksling av kraft, ikke bare eksport. Disse bidrar til en effektiv, sikker og mindre væravhengig kraftforsyning. Mer fornybar energi skal bidra til energiomlegging i Norge, men vi vil også eksportere fornybar energi til Europa i perioder der vi kan få godt betalt for strømmen. Eksport av fornybar kraft fra Norge og Norden kan bidra til redusert kraftproduksjon basert på kull og gass i andre deler av Europa.

I Norge er det allerede bygget ut mye vannkraft, men dette er ikke uten
miljøkonsekvenser. NVE har vurdert et samlet potensial på ny vannkraft, inkludert opprustning og utvidelser og virkningen av mer avrenning til om lag 10 TWh frem mot 2040. Flere peker på et stort potensial ved opprusting og utvidelser av eksisterende vannkraftverk, men da legges andre forutsetninger til grunn for økonomi og miljø enn det NVE anser som realistisk.

Halvparten av de store vannkraftverkene har allerede vært gjennom reinvesteringer de siste 20 årene, noe som har gitt oss 4,5 TWh ny kraftproduksjon. Slike prosjekter har blitt prioritert, og vil bli prioritert framover. 

Vindkraft til havs har hatt en lovende utvikling med rask teknologiutvikling og lavere kostnader, men kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Regjeringen har åpnet to områder etter havenergiloven, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Dette vil legge til rette for at vindkraft til havs på sikt kan spille en rolle også i Norge.

Det overordnede formålet lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2023, er å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av vindkraft på land. Mål om effektive og ressurssparende prosesser som bidrar til å redusere konfliktnivået, er også viktige hensyn i forslaget. Dette vil gi grunnlag for videre utbygging av vindkraft, som er viktig for å styrke kraftbalansen og for å nå de nasjonale klimamålene.

Konsesjon til vindkraft på land kan ikke gis før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven. Hovedregelen er at dette skjer gjennom vedtak av en områderegulering, som skal være på et overordnet nivå. Den detaljerte planleggingen skjer gjennom konsesjonsbehandlingen og etterfølgende detaljplaner etter energiloven. Det stilles ikke krav om samtidig behandling av de to prosessene, men det legges opp til at slik samordning kan skje der dette er hensiktsmessig. NVE kan ikke gi konsesjon dersom kommunen ikke vedtar områdereguleringen.

NVE kan med samtykke fra kommunen, sende områdereguleringer for vindkraft på høring og legge de ut til offentlig ettersyn. Dette er begrunnet med hensynet til effektivitet, og med at kommunene som følge av begrensete ressurser kan ønske å overlate deler av arbeidet til konsesjonsmyndigheten. Kommunene er fortsatt planmyndighet, og de vanlige regler for planlegging etter plan- og bygningsloven vil gjelde. Dersom det er flere aktører som ønsker å fremme privat planforslag til områderegulering for det samme området, kan kommunene velge hvilket prosjekt de vil gå videre med.