Spørsmål og svar om Langskip-prosjektet

Langskip ble lansert 21. september 2020 og er omtalt i Stortingsmelding 33 (2019 - 2020) Langskip - fangst, transport og lagring av CO₂.

Langskip er regjeringens satsing på CO₂-håndtering og er et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt med hele verdikjeden, der det fanges CO₂ fra industrielle kilder, transporterer den og lagrer CO₂ på en sikker måte. CO₂ skal fanges på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik (tidligere Norcem) og Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg, gjøres flytende og hentes av skip. Deretter skal den fraktes til et mellomlager i Øygarden nordvest for Bergen for så å pumpes gjennom rør ut på sokkelen hvor den skal lagres trygt 2600 meter under havbunnen. I første omgang er det kapasitet til å lagre 1,5 mill. tonn CO₂ per år, mens røret fra landanlegget ut til reservoaret er dimensjonert for 5 millioner tonn. Northern Lights, som har ansvar for transport og lagring i Langskip, har planer om å øke kapasiteten til 5 millioner tonn per år gjennom flere utbyggingsfaser og økende kundegrunnlag.

Norge har gjennom flere tiår og med ulike regjeringer støttet opp under teknologiutvikling, test- og pilotprosjekt og fremhevet CO₂-fangst og -lagring som et viktig virkemiddel internasjonalt. Industriaktørene har gjennom flere år systematisk modnet fram prosjektet. Det har blitt gjennomført en idestudie, mulighetsstudie, konseptstudier, ekstern kvalitetssikring og forprosjektering av et fullskala CO_2-håndteringsprosjekt.

Heidelberg Materials skal fange CO₂ på sementfabrikken i Brevik og Hafslund Oslo Celsio skal fange CO₂ på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Staten inngikk 8. september 2023 en tilskuddsavtale som sikrer videreføring av CO₂-fangstprosjektet i Brevik. Avtalen forplikter Heidelberg Materials til å fullføre prosjektet og dekke økte kostnader som følge av ettervirkninger av pandemien, Russlands invasjon av Ukraina og sterkt press på internasjonale verdikjeder, mot at selskapet beholder en større andel av den potensielle avkastningen i prosjektet. Staten forplikter seg til å gi et oppstartstilskudd på inntil 150 millioner kroner når anlegget står klart til å skipe den første lasten med CO₂ til Northern Lights. For mer informasjon, se avtale om videreføring av CO2-fangstprosjektet i Brevik - regjeringen.no.

Northern Lights JV DA, et samarbeid mellom de kommersielle partnerne Equinor, Shell og TotalEnergies, skal med støtte fra staten realisere CO₂-transport og -lagring i Langskip. Industriaktørene skal eie, bygge og drive sine anlegg. Staten bidrar med finansiering, tilrettelegging og risikoavlastning. Northern Lights signerte sin første kommersielle avtale med Yara i august 2022. Det skal årlig fraktes opptil 800 000 tonn CO₂ fra Yara-fabrikken i Sluiskil i Nederland og deretter lagres på norsk sokkel. I mai 2023 signerte Northern Lights sin andre kommersielle avtale med Ørsted, der det skal fraktes 430 000 tonn biogen CO₂ fra Danmark til Norge for permanent lagring.

For at Norge skal nå målene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen, må vi sammen med EU kutte klimagassutslippene våre med 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. CO₂-håndtering er et tiltak som kan bidra til at vi når dette målet. I flere industriprosesser, som for eksempel sementproduksjon, er fangst og -lagring av CO₂ nødvendig for å kutte utslippene vesentlig. Dermed bidrar Langskip til å skape utslippsreduserende løsninger for framtiden. Langskip er et viktig bidrag til at norsk industri kan redusere CO₂-utslippene sine. Prosjektet er dermed et viktig bidrag til grønn industriutvikling i Norge og vil kunne sikre og skape nye jobber i industrien. I tillegg legger Langskip til rette for produksjon av blå hydrogen fra naturgass med CO₂-fangst og -lagring. Hydrogen har en viktig rolle i EUs grønne giv og produksjon av hydrogen har et stort potensial for verdiskaping i Norge og for kutt i klimagassutslipp i Europa.

Både Norge og EU har ambisiøse klimamål. Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. EU har som mål å ha netto nullutslipp. Får å nå dette målet må utslippene reduseres mot null, og det som er igjen skal motsvares med opptak i for eksempel skog og geologisk lagring av CO₂. For noen næringer, særlig innen sementproduksjon og avfallsforbrenning, er fangst og lagring av CO₂ den eneste muligheten til å redusere klimagassutslipp. Den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel viser at det vil være nødvendig med CCS og negative utslipp for å begrense global oppvarming med 1,5 grader sammenlignet med førindustrielt nivå.  Alternativet innebærer full omlegging av industri, energisystem og forbruksmønster. Dermed kan CCS spille en viktig rolle for at Norge, Europa og verden klarer å kutte utslipp i næringer som ikke har andre alternativer.

Det samlede kostnadsestimatet for Langskip er om lag 30 milliarder kroner og statens andel av kostnadene er anslått til om lag 20 milliarder kroner. Norske myndigheter og norsk industri har aldri før investert så store summer sammen i ett enkelt klimaprosjekt.

Regjeringen fortsetter den sterke satsingen på CCS og utviklingen av Langskip er godt i gang. Både Northern Lights og Heidelberg Materials kan begge vise til god prosjektprogresjon. Langskip kommer i drift i 2025.

I april 2023 varslet Celsio at deres oppdaterte kostnadsestimat kom til å overskride maksimalbudsjettet i avtalen dersom prosjektet hadde blitt videreført med dagens prosjektgrunnlag. Kostnadsøkningen og forsinkelsen skyldes blant annet utfordringer med energi- og materialkostnader, valutaeffekter og vesentlige endringer i prosjektet. Celsio har satt prosjektgjennomføringen på vent for å redusere kostnadene og vurderer nå ulike kostnadsreduserende alternativer. Regjeringen vil ta stilling til prosjektet når det fremlegges et modent og tilstrekkelig kvalitetssikret prosjektgrunnlag. For mer informasjon om status på Langskip, se Gassnova sine nettsider.

Langskip har allerede hatt en positiv effekt på utviklingen av CO₂-håndtering, og europeisk næringsliv er aktive i utviklingen av teknologien. Europeisk industri ser mot Norge og bruker Langskip, som den modneste karbonnæringskjeden i verden, som referanse for både teknologi, forretningsmodell og reguleringer. Northern Lights JV DA, som er transport- og lagringsaktøren i Langskip, har signert flere intensjonsavtaler med ulike selskaper.

I tillegg er Northern Lights i dialog med flere europeiske selskaper som ser på mulighetene for å lagre sin CO₂ i Norge. Disse selskapene representerer mulighet for fange og lagre over 70 millioner tonn CO₂ i året. Det har vært stor interesse for å besøke Northern Lights sitt anlegg i Øygarden. Anlegget har tatt imot flere tusen gjester fra blant annet industri, akademia og politikere fra store deler av verden, inklusiv Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Asia.

I 2024, signerte Norge bilaterale MoUer (Memorandum of Understanding) med Danmark, Sverige, Belgia og Nederland, som muliggjør grensekryssende transport av CO₂. Du kan lese mer om dette her.

For at Langskip skal bli en klimasuksess for framtiden, må andre land ta teknologien i bruk og lære av prosjektet. Norge er i dialog med flere land om læringsmulighetene knyttet til fangstteknologien samt diskusjoner rundt bilaterale forhold for CO₂-lagring i Norge. Flere land har vist stor interesse for å lære mer om Langskip-prosjektet og Norges arbeid. Norges statsforetak for CCS, Gassnova, publiserer kontinuerlig læringsrapporter og analyser fra etableringen av Langskip og teknologiutvikling fra Teknologisenter Mongstad (TCM).

Industriaktørene er også i dialog med flere europeiske land om CO₂-håndtering og CCS-utviklingen. EU har gjennom ulike finansieringsfond nå tilbudt støtte til en rekke CO₂-fangstprosjekter i Europa. Flere andre land har fulgt opp i ettertid med lignende nasjonale støtteordninger, som for eksempel Danmark og Nederland. Noen av disse tilskuddene er dels med basis i at Northern Lights, som en del av Langskip-prosjektet, utgjør en moden lagringsmulighet og tilbyr kapasitet.

CO₂-håndtering er helt trygt.  CO₂ fanges fra luften og gjøres om til væske før den fraktes på skip til lagringslokasjonen. Når CO₂ er i væskeform kan det ikke eksplodere. Fra lagringslokasjonen transporteres CO₂-et i rør til geologiske formasjoner under havbunnenDet har vært skilt ut og lagret CO₂ på Sleipner og Snøhvit i flere tiår allerede. Disse CO₂-håndteringsprosjektene har demonstrert CO₂-lagring på en sikker måte i geologiske formasjoner under havbunnen på norsk kontinentalsokkel. Områdene følges tett av overvåkingsprogrammer og reservoarsimuleringer, som også nye prosjekter kan dra nytte av.

Lagringsdirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/31/EF om geologisk lagring av CO₂) er det juridiske rammeverket for miljømessig sikker lagring av COV innenfor EØS-området. Direktivet har som mål å sikre at det ikke er vesentlig risiko for lekkasje av CO₂ eller skade på helse eller miljø, samt å hindre negative effekter på tryggheten til transportnettverket eller CO₂-lageret.

Enhanced Oil Recovery (EOR), eller avanserte utvinningsmetoder, er ikke en del av Langskip-prosjektet. Langskip omhandler en sikker og permanent lagring av CO₂ under havbunnen på norsk sokkel for klimaformål, og ikke injeksjon av CO₂ for økt oljeutvinning. For informasjon om økt utvinning og EOR på norsk sokkel se her.