Internasjonalt forskningssamarbeid på energi- og petroleumsområdet

Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå i norske forskningsmiljøer, men også av strategiske grunner for å etablere kontakter og allianser med andre land. Deltakelse i internasjonale prosjekter er kompetanseoppbyggende og gir både faglig og økonomisk drahjelp til å løse sentrale forskningsoppgaver. Samtidig er internasjonalt samarbeid et utstillingsvindu for norske teknologi- og kunnskapsleverandører.

Horisont Europa
Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2021-2027. Programmet avløser Horisont 2020 for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Målet er å bidra til arbeidsplasser og økonomisk vekst, til at vi kan håndtere samfunnsutfordringer og til en styrket posisjon for Europa innen forskning, innovasjon og teknologi.

Med et budsjett på 95,5 milliarder euro er Horisont Europa verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. 

Les mer om Horisont Europa på Forskningsrådets nettsider.

Det internasjonale energibyrå (IEA)
IEA er en organisasjon for nærmere 30 medlemsland der så godt som alle også er OECD-medlemmer. IEA ble opprettet i 1974, og hadde da som hovedformål og motvirke oljeforsyningskriser. Over tid har alle energibærere og bruken av disse fått en sentral plass innenfor IEAs virkeområde. Også energieffektiviseringstiltak, statistikkutarbeidelse, miljøpolitikk, etc. står sentralt på IEAs dagsorden.

Det internasjonale energibyrå (IEA) har opprettet en rekke forskningsprogrammer knyttet til ulike energitemaer. Programmene kalles Technology Collaboration Programs (TCP) og er organisert under ulike Working Parties som er rådgivende i strategiske spørsmål overfor den mer overordnede forsknings- og teknologikomiteen CERT.

Norge er medlem i rundt 20 slike samarbeidsprogrammer, som fordeler seg på områdene olje og gass, sluttbrukerteknologier, fornybare energiteknologier og informasjonsutveksling. De utøvende deltakerne fra norsk side kan være fra industrien, forskningsmiljøene eller fra myndighetene, alt avhengig av aktivitetene i programmene. Norges forskningsråd er koordinator for de norske aktivitetene. 

Mer informasjon finnes på www.iea.no og på IEAs nettsider.

Nordisk Energiforskning
Nordisk Energiforskning (NEF) er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. De skal bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Institusjonen forestår også strategiarbeid og rådgivning i prosjekter i Nordisk Ministerråd. Nordisk energiforskning samfinansieres av de nordiske landene og er i dag den eneste fellesnordiske finansieringsinstitusjonen innenfor energiforskning. 
 
Les mer på Nordisk energiforsknings nettsider.

Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF)
CSLF ble etablert i juni 2003 på initiativ fra USA med sikte på å styrke det internasjonale samarbeidet i forbindelse med å fremme videre teknologiutvikling innen CO2-fangst og -lagring globalt. Norge har vært med fra starten av. Forumet skal bidra til å organisere, koordinere og iverksette internasjonal forskning, utvikling og demonstrasjon knyttet i første rekke til to temaområder: Utviklinger av teknologier for utskilling av CO₂, og lagring og anvendelse av CO₂. I 2023 vedtok Norge og USA å avslutte lederrollene sine og forumet ble stilt i bero. Deler av virksomheten til forumet planlegges overført til det internasjonale initiativet CEM CCUS. 

Mer informasjon om forumets aktiviteter finnes på CSLFs nettsider. 

MoU (Memorandum of Understanding) mellom Norge og USA
Dette er en bilateral forskningssamarbeidsavtale innenfor energirelatert forskning og teknologi inngått i mai 2004 av ED og US Department of Energy. Aktuelle temaområder er olje- og gassutvinning, CO₂-håndtering, hydrogenforskning og nye fornybare energiformer. Samarbeidsavtalen representerer en formell ramme mellom Norge og USA om å etterstrebe langsiktige muligheter for samarbeid om forskning, utvikling og demonstrasjon innenfor disse og mulige andre områder. I 2020 ble det signert et tillegg til den eksisterende avtalen som spesifikt fremmer bilateralt samarbeid innen vannkraftsforskning. I tråd med avtalen gjennomføres det bilaterale møter med jevne mellomrom med deltakelse fra næringsliv og forskningsmiljø.  

Avtalen i sin helhet kan leses her.

BN21 – Brazil-Norway in the 21st century
I 2013 signerte Energidepartementet et annex til MoUen mellom kunnskapsdepartementet og det brasilianske vitenskaps- teknologi- og innovasjonsdepartementet (MCTI) om samarbeid på forskning innen områder av gjensidig interesse.. Siden den gang har Norges forskningsråd og deres brasilianske motpart, FINEP, gjennomført flere fellesutlysninger av forskningsmidler Utlysningene fokuserte i starten på petroleumsforskning, der de to landene deler mange av de samme teknologiske utfordringene men har så blitt utvidet til å også omfatte fornybare teknologier. I tillegg har det blitt arrangert en årlig teknisk konferanse i Rio de Janeiro.  

Avtalen i sin helhet kan leses her.

Mission Innovation
Mission Innovation startet som et globalt samarbeid mellom 20 land, inklusive Norge. Senere er samarbeidet blitt utvidet til 24 deltakende land, pluss EU-kommisjonen. Fokus har hovedsakelig vært på ambisjonen om å doble offentlige investeringer i forskning og innovasjon av klimavennlige energiteknologier over femårsperioden, samt informasjonsutveksling og samarbeid mellom medlems­landene. I tillegg har det vært et mål å knytte samarbeidet opp mot en koalisjon med toneangivende, ressurssterke og innovative private energiteknologiaktører (Breakthrough Energy Coalition) som arbeider med å ta nye teknologier ut i markedet.  

I 2021 ble det besluttet å videreføre Mission Innovation utover den opprinnelige fem-årsperioden. MI 2.0 vil ha høyere ambisjoner for et forsterket samarbeid mellom medlemslandene og private aktører om å akselerere innovasjon på områder av felles interesse. Intensjonen er å konsentrere forsknings- og teknologisamarbeidet om spesifikke, målrettede satsinger (Missions) og økt samarbeid om forskningsprosjekter og analyser.