Arbeidsmarkedspolitikken - ansvarsområder

Myndighetenes ansvar 

Myndighetene har et ansvar for dem som ikke kan forsørge seg selv på grunn av arbeidsledighet eller arbeidsuførhet. Det innebærer et ansvar for å gi inntektssikring til arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne.

Myndighetene har også et ansvar for å vurdere behov og tilby aktuelle tjenester og nødvendige tiltak som kan hjelpe arbeidssøkere inn i jobb. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) har ansvaret for å gjennomføre arbeidsmarkedspolitikken. Den har en bred oppgaveportefølje som gir grunnlag for et helhetlig grep i arbeids- og velferdspolitikken.

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et høyt tilbud av arbeidskraft og til at etterspørselen etter arbeidskraft også rettes mot utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Inntekssikringen skal også stimulere til arbeid, og dagpengemottakere har en plikt til å være aktive arbeidssøkere.

Arbeidsmarkedspolitikken inngår i den samlede økonomiske politikken som er nærmere omtalt i de årlige nasjonalbudsjettene.

Arbeidsmarkedspolitikken har også store grenseflater mot andre politikkområder som velferdspolitikken, utdanningspolitikken, næringspolitikken, likestilling mellom menn og kvinner og ikke-diskriminering.

Arbeidsinnvandring 

Arbeidsinnvandrere bidrar til å øke tilbudet av arbeidskraft i flere sektorer. Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked. Med EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er Norge med i et felles europeisk arbeidsmarked. For arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden og EØS/EFTA-området er det et eget regelverk som regulerer arbeidsinnvandringen.

Politikken for arbeidsinnvandring skal legge til rette for at bedrifter og virksomheter ved behov kan rekruttere kvalifisert arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte.

Inntektspolitikk

Inntektspolitikken er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. Hovedmålet med inntektspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, er å koordinere lønnsdannelsen og dermed bidra til en moderat pris- og lønnsvekst som vil styrke grunnlaget for varig høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Grunnlaget for inntektspolitikken og den norske lønnsforhandlingsmodellen er at gjennomføringen av lønns- og inntektsoppgjørene er partenes ansvar. En viktig del av det inntektspolitiske samarbeidet er å legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi, og at det så langt som mulig er enighet om grunnlagsmaterialet før lønnsforhandlingene starter. Sentralt i dette arbeidet er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene som Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det administrative ansvaret for.