Prioritere
Artikkel | Sist oppdatert: 20.09.2018 | Smart spesialisering
Det vil være flere veier å gå for å nærme seg visjonene og nå målene. Prioriteringene er de oppdagelsene som aktørene i regionen ser muligheter i og derfor velger å prøve å gjennomføre.
Det er vanskelig å vite hva man bør prioritere, før man har prøvd seg fram. Prøving og feiling vil gjøre det mulig å finne fram til de beslektede nisjene og næringsområdene akkurat denne regionen kan hevde seg innenfor. Det kan handle om å produsere mer bearbeidede produkter, å knytte tjenester til produkter, å utvikle merkevarer som kan ta ut større merverdi i markedet, å kombinere fortrinn fra flere næringer til nye muligheter og så videre.
EKSEMPEL
Mulige veier å undersøke videre utfra sjømatnæringen i Nordland
Tabellen under er hentet fra følgeforskningen om smart spesialisering i Nordland. Tabellen viser hvor regionen kan lete etter nye næringsmuligheter med utgangspunkt i sjømat som spesialisering. Oppdagelsene er de ulike måtene å videreutvikle sjømat på. Oppdagelsene som er listet opp her, er altså ikke «svaret», men ulike veier å lete videre.
|
Spesialiseringen sjømat |
Eksempler på mulige veier å undersøke videre etter oppdagelser |
|
Innenfor sjømat |
Hvilke muligheter finnes for å klatre i verdikjeden sjømat? Hvor ligger det potensialer for å bygge merkevarer og produsere mer bearbeidede produkter og kunnskapsbaserte tjenester? |
|
Mellom sektorer i sjømat (f.eks. fangst–oppdrett) |
Hvilke sektorer innen sjømat er særlig sterke i regionen? Kan disse lære av hverandre? Hva kan for eksempel fangst lære av oppdrett om hvordan verdikjeden må organiseres for å få mer ut av markedet? |
|
Sirkulær økonomi, sjømat |
Hva slags avfall skaper sjømatnæringen i regionen? Blir avfallet brukt til noe andre steder? Er det mulig å utnytte hele eller deler av dette avfallet til noe? |
|
Nye verdikjeder innen sjømat |
Kan alger bli utgangspunkt for en ny lønnsom verdikjede? Hvilke produkter kan alger brukes til? Hvor er markedene, og hva krever de? Hva skal til for å utvikle denne verdikjeden? Hvem og hvor er konkurrentene? Hva er farene? Finnes det aktører som er villige til å satse? Hvordan kan det offentlige legge til rette for alger som nytt næringsområde? |
|
Mellom sjømat og opplevelser |
Fisk er både opplevelse og mat. Hvordan kan fisk, fiske og fiskeri gi nye muligheter i reiselivs- og opplevelsesnæringene? Hvordan kan reiselivs- og opplevelsesnæringene være gunstige for sjømatindustrien? |
|
Mellom sjømat og industri |
Hvilke muligheter gir digitalisering og automatisering til sjømatnæringen? Har regionen kompetanse i de sterke industrinæringene, for eksempel innen digitalisering og automatisering, som kan gi særlige konkurransefortrinn for sjømatnæringen? |
|
Leverandørutvikling, sjømat |
Hvilke leverandørmarkeder er det mulig å utvikle videre? Kan sjømatnæringens leverandører også levere til maritim sektor eller til oppdrett? Finnes det nye leverandørmarkeder der regionen kan ha særlige fortrinn? |
Kilde: SINTEF og Nordlandsforskning (2017) Monitoreringssystem og nullpunktsmåling for innovasjonsstrategien til Nordland. Videreutviklingen av tabellen er avklart med SINTEF/Nordlandsforskning.
For å følge opp prioriteringene er regionen avhengig av at det finnes aktører som kan gå i front og gjennomføre. Dette er entreprenører eller eksisterende bedrifter, alene eller sammen med forskningsinstitusjoner og investorer. Fylkeskommunen kan støtte opp under disse aktørene gjennom reguleringer, arealbruk, investeringer i kunnskap eller infrastruktur, særlige tiltak og virkemidler, offentlige innkjøp og annet.
En av utviklingsveiene i tabellen over er alger som en ny verdikjede innenfor sjømat. Skal det være mulig å utvikle algeproduksjon, krever det entreprenører i næringslivet og investorer som har tro på markedsmulighetene og er villige til å satse. De trenger markedsanalyser og markedskunnskap, utvikling av forretningsmodeller, merkevarebygging og lønnsomhetsanalyser. Samtidig vil forskningsinstitusjoner som kan tilby kunnskap om og til den nye næringen, øke sjansene for å lykkes. Det samme vil kompetente arbeidstakere. Og da er det kanskje behov for en ny studieretning på videregående, fagskole eller universitet. Fylkeskommunen, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og andre kan støtte opp under utviklingen med økonomiske virkemidler, men også med reguleringer, kontakt med statlige aktører, tilrettelegging for samarbeid ut av regionen og annet. Disse ulike typene av tiltak er nærmere beskrevet på siden om Gjennomføring.
Det er risikofylt å prioritere utvikling av et nytt næringsområde. For å prioritere noe betyr å unnlate å prioritere noe annet. Derfor er det vesentlig å kommunisere tydelig helt fra begynnelsen av at ingen vet om arbeidet vil lykkes. Fylkeskommunen viser ansvarlighet både ved å prioritere, vurdere risiko og tenke risikohåndtering, ved å legge vekt på læring og eventuelt ved å avslutte engasjementet på et område «mens leken er god».
Livsvitenskap, bærekraftig transport og by-utvikling, grønn kjemi, marint miljø og marine næringer er fem sterke områder i Västra Götaland i Sverige. Regionen har flere FoU- institusjoner og høy innovasjonskapasitet. De har ut fra svært grundige analyser lykkes med å definere framtidsrettede kunnskapsbaserte fortrinn som er godt forankret i næringsliv og FOU-institusjoner, og der de er verdensledende eller har mål om å bli det. Dette er regionens prioriteringer. De har videre tilpasset virkemidlene slik at de følger prioriteringene. Västra Götaland har også gjort et systematisk arbeid for å finne andre regioner i EU med beslektede prioriteringer og søker å inngå samarbeidsallianser med disse.