Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Når man skal forstå årsakene til et fenomen som radikalisering er det viktig å ta hensyn til samspillet mellom faktorer på ulike nivåer. Dette kan illustreres ved bruk av den holistiske modellen (WHO): 

Den holistiske modellen beskrives gjennom fire sirkler. Den innerste sirkelen beskriver det individuelle nivået og viser til forklaringer som tar utgangspunkt i trekk ved enkeltindividet. Den andre sirkelen beskriver sosialpsykologiske/relasjonelle faktorer. Den tredje sirkelen representerer samfunnsnivået og omkranser de to første. Den peker på både formelle og uformelle institusjoner og sosiale strukturer som f.eks. utdanning, arbeidsliv og sosiale nettverk. Den ytterste og fjerde sirkelen viser til større kulturelle og strukturelle forklaringer.

Både risiko- og beskyttelsesfaktorer finner du på alle nivåene, struktur, samfunn, relasjon og individ.

Risiko- og beskyttelsesfaktorer er av stor betydning når det gjelder forebyggende innsats mot risikogrupper. Ved å redusere risikofaktorene og forsterke beskyttelsesfaktorene blir risikoen lavere for uheldig utvikling.

Opplevd utenforskap og krenkelser

Felles for mange personer som søker seg til ekstremistiske miljøer er opplevelse av utenforskap; å ikke passe inn eller følelsen av å mislykkes på skolen, blant klassekamerater, i arbeidslivet, i lokalmiljøet eller i samfunnet.

De kan også oppleve relasjonelle utfordringer med å knytte seg til etablerte sosiale grupper.

Flere har på ulike måter opplevd krenkelser i livet, som mobbing og mishandling, destruktive familieforhold med rusmisbruk og vold, dårlig økonomi, eller arbeidsløshet.

Noen har også en følelse av å bli krenket av samfunnet, at de blir marginalisert eller diskriminert som individ eller gruppe. En eller gjentatte krenkelser kan lede til et forenklet og et generalisert syn på både mennesker og religion.

Positive familiemessige forhold kan beskytte til tross for mange negative faktorer ellers i livet. Men enkelte familefaktorer kan også være en risiko, som for eksempel vold eller annen omsorgssvikt, rusmissbruk, transnasjonalt familieliv og nettverk og ekstremisme hos familiemedlemmer.

I ulike destruktive og udemokratiske miljøer vil personen finne bekreftelse og støtte for sine negative/destruktive følelser.

Søken etter mening og tilhørighet

Mange ekstreme miljøer som enten er ideologisk og/eller religiøst forankret vil kunne forsterke et inntrykk av «oss mot dem.» Individet vil ofte bli presentert enkle svar og løsninger på de opplevde krenkelsene og føle sterk tilhørighet og beskyttelse. For  noen oppleves de ekstreme grupperingene som eneste måte å bli sett og hørt for sine meninger.  Omgivelsenes negative reaksjoner på de radikalisertes verdier, symboler og handlinger vil for flere være en siste bekreftelse på at de ikke passer inn.  De kan også erfare at det gir status og makt når deres gruppetilhørighet skremmer andre. I dette ligger også muligheter til revansje og hevn. 

Bekymringstegn og signaler

Det enkelte bekymringstegn gir i seg selv ikke nødvendigvis grunn til bekymring. Det er når flere bekymringstegn opptrer samtidig at det bør gjøres nærmere undersøkelser.

Press- og motivasjonsfaktorer

To begreper som ofte brukes internasjonalt for å belyse radikalisering/avradikalisering er push (pressfaktorer) og pull (motivasjonsfaktorer).

Pressfaktorer viser til negative sosiale krefter og omstendigheter som presser en person ut av et miljø, dvs. det som gjør det ubehagelig og lite greit å være en del av et bestemt sosialt miljø, slik at man presses over i et annet miljø.

Motivasjonsfaktorer referer til faktorer som trekker og motiverer personen inn i, eventuelt over i, et nytt miljø. 

Det er viktig å merke seg at tilstedeværelsen av risikofaktorer i seg selv ikke gir opphav til radikalisering. De fungerer som tegn på omstendigheter som muliggjør at personen kan stå i fare for å radikaliseres.

 

Sårbarhet og risiko
Press-faktorer Utenforskap Opplevelse av diskriminering Opplevelse av rasisme Følelse av å bli krenket Opplevelse av urettferdighet Identitetssøkende Dårlig selvfølelse Manglende tro på løsninger via demokratiske midler Traumatiske opplevelser Meningsløshet Transnasjonalt familieliv og nettverk Ekstreme holdninger hos venner/familie		Motivasjons-faktorer Respekt Anerkjennelse Makt og kontroll Føle at man gjør noe meningsfylt Større hensikt med livet Tilhørighet, fellesskap og identitet Lojalitet til gruppemedlemmene Forbilder (forelskelse eller respekt) Bekreftelse Attraktive ideologiske argumenter Spenning og eventyrlyst Samfunnsengasjert

 

 

Motivasjon for avradikalisering
Press-faktorer Strafferettslige reaksjoner Tar avstand fra vold Følelse av å bli krenket Mistet troen på ideologi Tap av tillit og status Tapte illusjoner om kameratskap, gruppering		Motivasjons-faktorer Lengselen etter det normale liv Bekreftelse Tilhørighet i nye miljøer Attraktive ideologiske argumenter Får seg jobb Får seg kjæreste Stifter familie Nytt ideologisk standpunkt