Skolen og radikalisering

Alle ansatte i skole og barnehage som møter barn og ungdom de er bekymret for, skal så tidlig som mulig følge opp en bekymring gjennom de etablerte rutinene skolene har. Bekymringsmeldingen skal følges opp med avtale om hvem som har hovedansvar for å følge bekymringen videre.

Den som er bekymret bør ta den første samtalen med eleven. Hvem som tar samtalen kan også diskuteres med nærmeste leder. Skolene kan gjøre dette gjennom en elevsamtale, ev. elevsamtale med foreldre tilstede. Dette skal gjøres i en så tidlig fase som mulig. Dersom ansatte ved skolen fortsatt er bekymret etter samtalen, skal dette meldes videre (i denne situasjonen er det bedre at det gjøres en bekymringsmelding for mye enn en for lite). Bekymringsmeldingen skal håndteres etter skolens rutiner for elevoppfølging. Skolen har ansvar for å løfte bekymring for radikalisering til lokalt politi og/eller barnevern hvis eleven er under 18 år.

Det presiseres at skolen igjennom opplæringslovens §9a har plikt til å legge til rette for et godt psykososialt miljø:

Opplæringsloven § 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene i kapittel 9a, og har betydning både for det individrettede arbeidet og det systemrettede arbeidet til skolen. Opplæringsloven § 9a–1 gir den enkelte elev en rett til et godt psykososialt miljø. Paragraf 9a-1 lyder:

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

 

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplaringsloven, kapittel 9a

Oslo kommune: Veileder ved bekymring (pdf)

Trondheim kommune: Hvordan forebygge radikalisering og håndtere voldelig ekstremisme (pdf)