Helsetjenesters rolle i forebygging av radikalisering

Kompetanse og kunnskap om vold- og utageringsproblematikk er viktig for både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Voldsrisikovurderinger bør foretas når atferdsmønstre, bekymringsfulle utsagn og/eller eventuell kjent volds- eller trusselhistorikk tilsier det. Voldsrisikovurderinger kan foretas i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (distriktspsykiatriske sentre / DPS, poliklinikker og spesialiserte sykehusenheter). Det er viktig at de ulike delene av helsetjenesten samhandler med andre aktører som har kjennskap til klienten/pasienten.

I vurderingene av risiko bør det fokuseres på elementer som øker voldsrisikoen, men også beskyttende faktorer som kan redusere risikoen for vold. Tjenestetilbudet bør ta sikte på å forebygge og å behandle konsekvensene av vold i de tilfellene voldsbruket ikke har kunnet predikeres og forebygges. Helse- og omsorgspersonell skal varsle politi om det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person. Hvis det er nødvendig å varsle andre, f.eks. pårørende har man rett til det dersom det er nødvendig for å avverge skade.

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er en viktig inter-sektoriell ressursbank og kan kontaktes ved spørsmål relatert til radikalisering og voldelig ekstremisme. RVTS Øst har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet nettstedet utveier.no. Utveier henvender seg til alle som er i kontakt med mennesker i fare for å bli radikalisert. Målet er å normalisere og avmystifisere fenomenet radikalisering slik at terskelen blir senket for å gå i dialog og hjelpe mennesker ut av negative radikaliseringsprosesser. Portalen retter seg mot familie og venner, kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten, feks lærere, helsesøstre og sosialarbeidere.