Relevante tjenester i exit-samarbeid
Artikkel | Sist oppdatert: 02.06.2020 | Radikalisering
Hvilke tjenester som får en rolle i exit-arbeidet, varierer fra sak til sak. Det viktigste er at personer som ønsker bistand til å komme seg ut av ekstreme miljøer, når frem med sin henvendelse og kan motta relevant bistand.
Arbeidet i kommunene
Et tverrsektorielt samarbeid er viktig for å få til godt exit-arbeid. Det er viktig å ha en ansvarlig person i kommunen som har hovedansvaret for å koordinere arbeidet. Noen kommuner har valgt å gi dette ansvaret til SLT-koordinator, mens andre kommuner har valgt en annen løsning.
Arbeidet bør forankres og fremkomme i overordnede strategier eller en formalisert ansvarsdeling, slik at arbeidet ikke blir personavhengig.
Den vil være en støtte om kommunen har en oppdatert handlingsplan med tydelige mål og en klar ansvarsfordeling. Det er viktig at de personene som skal jobbe med tematikken har ressurser og mulighet til å bistå en person i en exit-prosess over tid. Det må sikres at kommunen har ressurspersoner som har både kompetanse på feltet, personlig egnethet, tilgang til veiledning og avsatt tid til å følge opp/bygge relasjon.
Det anbefales også at kommunene har tilgjengelige kontaktpersoner med beslutningsmyndighet innen flere ulike tjenester internt og eksternt som kan bidra i arbeidet.
Dersom den som ønsker å komme seg ut fra et ekstremistisk miljø soner en fengselsdom, er det viktig å starte tilbakeføringsprosessen tidlig i straffegjennomføringen, slik at tillit og relasjon kan bygges for å sikre ønske om oppfølging fra hjelpeapparatet etter endt soning. Her er et samarbeid med kriminalomsorgen sentralt.
Tiltakene må tilpasses den enkelte som ønsker seg ut av et ekstremistisk miljø, og hjelpen må skreddersys den enkeltes behov. Vær oppmerksom på at personen eller familien kan oppleve stigmatisering fra andre ved å tilby dem deltakelse i ordninger med særskilt fokus på radikalisering/ ekstremisme.
Konfliktråd
Konfliktråd kan arrangere møter mellom parter i konflikter som oppstår når én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. Konfliktrådene kan kontaktes både når det gjelder exit-arbeid, og når det er behov for å bygge relasjoner, gjenoppta relasjoner eller behov for gjenopprettende prosesser i sivile saker, straffesaker og i tilbakeføringsarbeid.
I konfliktrådene benyttes gjenopprettende prosesser som en tilnærming for personer som er direkte involvert eller berørte av et bestemt lovbrudd eller en konflikt. Deltakelse er frivillig for partene. Konfliktrådene tilrettelegger for møter mellom partene. I fellesskap vurderes skader, behov og forpliktelser som hendelsen har skapt. Sammen finner partene fram til måter å gjenopprette og hele urett og skade så godt det lar seg gjøre.
Det er 12 konfliktråd og til sammen 22 lokale kontorer i Norge.
Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) forvalter tilskuddordningen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, som kommunene kan søke på. Kommunene anbefales å vurdere hvilke tiltak/prosjekt de har behov for, som de kan søke om støtte til i en startfase, for så å implementere i ordinær drift. Sfk anbefaler den enkelte kommune å undersøke hva slags tiltak som er tildelt midler de siste årene. Du finner mer info om tilskuddsordningen på kriminalitetsforebygging.no eller på radikalisering.no.
Nettside: konfliktraadet.no
NAV
NAV skal bidra til å skape et velfungerende, inkluderende arbeidsliv, motvirke fattigdom og ivareta vanskeligstilte gruppers behov. Arbeid er forebyggende, strukturskapende og normaliserende. Nav har derfor en viktig funksjon i dette arbeidet, blant annet gjennom å bidra til at personer som sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet, kan få bistand til å komme i jobb.
I et exit-forløp kan Nav bidra med råd og veiledning samt oppfølging med sikte på arbeid og aktivitet. I forbindelse med revisjonen av handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme i 2020, er det besluttet at Nav Grünerløkka skal gis et nasjonalt råd- og veiledningsansvar på feltet radikalisering og ekstremisme. Nav Grünerløkka blir med dette et sentralt kompetanse- og kontaktpunkt mot øvrige Nav-kontorer og andre førstelinjetjenester.
En av kjerneoppgavene ved Nav-kontorene er tjenesten «opplysning, råd og veiledning» Tjenesten omfatter kvalifisert sosialfaglig veiledning for å forebygge eller løse sosiale problemer. Hensikten med tjenesten er å gi hjelp til selvhjelp og bidra til å mestre egen livssituasjon. Opplysning, råd og veiledning er et viktig virkemiddel for å gi ungdom tett individuell oppfølging og for å forebygge eller begrense sosial eksklusjon og marginalisering. Dette er viktig for å nå lovens målsetting om å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
NAV får best løst sine oppgaver ved å samarbeide med andre aktører, herunder både kommunale, regionale og statlige. Samarbeidspartnere kan være barneverntjenesten, utekontakten, den videregående skolen, oppfølgingstjenesten og ulike kurative hjelpetjenester.
Kontaktinfo
- Telefon: 55 55 33 33.
- Nettside: Nav.no
Politi
Politiets bidrag inn i exit-arbeidet bygger på de samme etablerte forebyggende strukturene som gir politiet ansvar og kompetanse til å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Politiet kan bidra med den samme verktøykassen i innsatsen for å hjelpe en person ut av ekstremisme.
For å bryte med et etablert tankesett og bygge nye relasjoner, kreves det en samlet innsats rundt den enkelte. Hvilke aktører som får en rolle i dette arbeidet varierer etter konkrete vurderinger fra sak til sak. Et av politiets viktigste tiltak rundt enkeltpersoner, er dialog. Gjennom samtaler med den enkelte vil bekymring tas opp og behov kartlegges og vise retning for videre arbeid.
Alle politidistrikt skal ha en radikaliseringskontakt. Politiets radikaliseringskontakter er et bindeledd mellom PST og politi og mot kommunene. De skal koordinere hendelser, samarbeid og utveksling av informasjon mellom politi og lokalsamfunn, og utgjør et viktig kontaktpunkt i det lokale tverrfaglige samarbeidet.
Kontaktinfo
- Telefon: 02800
- Nettside: politiet.no
Politiets sikkerhetstjeneste – PST
PST har erfaring med å bistå personer som ønsker å trekke seg ut av ekstreme miljøer. Dette, sammen med PSTs kunnskap om de ekstreme miljøene i Norge, gjør at PST kan gi råd og veiledning i tillegg til praktisk bistand i enkeltsaker. Ved henvendelser til PST om bistand til å trekke seg ut av et ekstremt miljø, vil PST samarbeide og koordinere oppfølgingsarbeidet med radikaliseringskontaktene i politiet. Tiltak vil iverksettes med bistand fra en eller flere forebyggende aktører med ulik kompetanse og ansvarsområder.
PSTs hovedkontor ligger i Oslo. I tillegg har PST ansatte ved mange lokale kontorer. Se kontaktinformasjon her.
Kontaktinfo PSTs hovedkontor:
- Telefon: 23305000
- E-post: post@pst.politiet.no
Barnevern
Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår. Hvilke tiltak som er aktuelt i saker hvor barn og unge har blitt radikalisert, avhenger av barnet og familiens behov.
Les mer om barnevernstjenesten på bufdir.no
Finn din lokale barnevernstjeneste på barnevernvakten.no
Familievern
Familievernkontorene er et lavterskeltilbud som skal hjelpe familier i krise. Familievernet vil gjennom sitt tilbud kunne hjelpe familier når de har relasjonelle vansker og utfordringer. Dette gjelder også familier der noen allerede har blitt radikalisert. Familievernet kan samarbeide med politiet og andre aktører i konkrete saker. Familievernets relasjonskompetanse kan bidra til å opprette dialog, reetablere relasjoner og starte endringsarbeid i familien. Erfaringene fra et samarbeidsprosjekt mellom Enerhaugen familievernkontor og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om å øke kjennskapen til radikaliseringstematikk i familievernet, kan benyttes i dette arbeidet.
Les mer om familieverntjenesten på bufdir.no.
Oversikt over alle familievernkontor
Skole
Skolen kan være en av flere arenaer for tilbakeføring til samfunnet i exit-arbeidet. Ifølge opplæringsloven kapittel 9 A plikter skolen å legge til rette for et godt psykososialt miljø. Opplæringsloven § 9-A-2 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene i kapittel 9 A, og har betydning både for det individrettede arbeidet og det systemrettede arbeidet til skolen. Opplæringsloven § 9 A-2 lyder: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Bestemmelsen omfatter både elever i grunnskolen og videregående skole, og den gjelder også for elever i skolefritidsordningen og leksehjelpen».
Kriminalomsorg
Kriminalomsorgens rolle og oppgaver er sammensatt. Kriminalomsorgen skal forebygge at innsatte eller domfelte blir radikalisert i fengsel eller under straffegjennomføring. Det tilstrebes at kriminalomsorgens enheter skal være arenaer for positiv utvikling og tilrettelegging for en trygg tilbakeføring til samfunnet. Kriminalomsorgen samarbeider med kommunen den innsatte/domfelte har tilhørighet i, samt andre offentlige instanser. Hensikten er å skape rammer som gjør det mulig å ha et kriminalitetsfritt liv etter endt straffegjennomføring.
Kriminalomsorgen samarbeider med politiet og PST om å identifisere radikaliserte personer. Det utveksles informasjon som skal bidra til å forebygge nye kriminelle handlinger.
Mentorordningen er et tiltak som kriminalomsorgen benytter for å forebygge og håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme. Målgruppen er både innsatte i varetekt og domfelte som gjennomfører straff i fengsel eller i samfunnet. Tiltaket retter seg mot innsatte og domfelte som er sårbare for å bli rekruttert til ekstremistiske miljøer eller som er sårbare for å bli radikalisert under straffegjennomføringen. I tillegg vil også domfelte som er dømt for terrorhandlinger, hatefulle ytringer og handlinger samt rasistisk motivert kriminalitet være i målgruppen.
Kriminalomsorgen har utarbeidet en håndbok for ansatte i kriminalomsorgen med særskilt fokus på håndtering a radikalisering og voldelig ekstremisme i fengsel.
Kontaktinformasjon finner du på kriminalomsorgen.no.
Helsetjenester
Alle som bor i Norge har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det gjelder også flyktninger og andre innvandrere som har lovlig opphold.
Personer som ønsker å trekke seg ut av ekstreme miljøer eller tankesett kan ha behov for psykisk helsehjelp. Kommunene har ulike tilbud om behandling og støtte til personer som har psykiske problemer. Fastlegen kan gi behandling for lette og moderate psykiske plager og henvise videre. Mange kommuner har også ulike lavterskel samtaletilbud som «Rask psykisk helsehjelp» eller tilsvarende Kommunene plikter også å ha oppfølgingstilbud overfor innbyggere med langvarige utfordringer. Det finnes ulike tverrfaglige oppsøkende team som skal gi helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Distriktspsykiatriske sentre (DPS) og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) er desentraliserte spesialisthelsetjenester som skal dekke behov for utredning, behandling og akutt helsehjelp. Sykehusene ivaretar utredning og behandling av tilstander med behov for mer spesialisert kompetanse, blant annet innen psykoselidelser og sikkerhets- og akuttpsykiatri. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) tilbys i ruspoliklinikker og ulike døgnenheter.
Nasjonal veilednings- og ressursfunksjon ved RVTS
De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) har ansvar for kompetansearbeid innen radikalisering og voldelig ekstremisme i sine regioner. RVTSene skal bistå tjenesteapparatet med veiledning, fagutvikling, implementeringsstøtte, undervisning, konsultasjon og nettverksarbeid.
Det er etablert en nasjonal veilednings- og ressursfunksjon på feltet, ledet av RVTS Øst. Veiledningsfunksjonen skal støtte og styrke etablerte rutiner og retningslinjer, og spre kunnskap og veilede om tjenestenes avvergingsplikt, taushets- og opplysningsplikt. Funksjonen skal ta i bruk og spre tilgjengelig informasjon og rapporteringer, og inneha en oppdatert nasjonal oversikt over gode erfaringer og eksisterende tiltak.
RVTS Øst drifter nettportalen Utveier.no, en kunnskapsportal om prosesser inn og veier ut av radikalisering og voldelig ekstremisme. For mer informasjon om Utveier.no, se under «Nyttige ressurser og lenker».
RVTS er ansvarlige for eller bistår i utdanning av mentorer i flere norske kommuner. Mentorene kan brukes som et tiltak der det er bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme. De kan også brukes som en ressurs i exit-arbeid. RVTS veileder mentorer og mentornettverk og gir råd til kommunale ressursteam/SLT-strukturer i bruken av disse.
RVTS Øst kan kontaktes på:
- Telefon: 22 58 60 00
- E-post: post@rvtsost.no