Om EØS-notatbasen
Artikkel | Sist oppdatert: 31.05.2019 | EØS-notatbasen
EØS-notatbasen er et viktig verktøy i forvaltningens arbeid med EU/EØS-saker. Et EØS-notat er et dokument med informasjon om EU-regelverk, som vurderes innlemmet i EØS-avtalen. EØS-notatet oppdateres fortløpende i henhold til utviklingen av regelverket fra den tidlige forslagsfase til endelig vedtak i EU, samt innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.
Alle som er interessert i å følge regelverksarbeidet i EU og mulige konsekvenser for Norge, kan finne nyttig informasjon i EØS-notatbasen. Europalov er også en nyttig nettside som følger regelverksprosessen.
Når opprettes et notat?
Det opprettes en ny sak for hver rettsakt som vurderes innlemmet i EØS-avtalen. Når saken er opprettet, kan informasjonen om rettsakten redigeres flere ganger i prosessen fram til endelig avgjørelse om eventuell innlemmelse i EØS-avtalen. Dokumentene skal utarbeides på et tidligst mulig tidspunkt i den forberedende fasen og oppdateres kontinuerlig. Notatene utarbeides av ansvarlig departement i samråd med relevante spesialutvalg.
Avhengig av hvilket trinn man befinner seg på i beslutningsprosessen, skal EØS-notatet beskrive sakens innhold, beslutningsprosessen i EU og i Norge, gjeldende norsk regelverk og politikk, rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser. Notatet må tilpasses sakens viktighet og kompleksitet.
Offentlig informasjonskanal og saksbehandlingsverktøy
EØS-notater er i utgangspunktet offentlige, men enkelte felt i notatet kan unntas offentlighet i henhold til offentlighetslovens bestemmelser. (Les mer om offentlighetsloven hos Lovdata)
Dette er EØS-notatbasens offentlige del. EØS-notatene opprettes og behandles i et internettbasert verktøy for statsforvaltningen. Ansatte i statsforvaltningen kan opprette EØS-notater på ww.eosnotat.no. For brukerstøtte for statsforvaltningens del av EØS-notatbasen, ta kontakt med support.eos@mfa.no.
Notatenes fire sakstrinn
Arbeidet med et EØS-notat er inndelt i fire faser. Navn og innhold på notatene endres på sentrale stadier i beslutningsprosessen:
Trinn 1: EØS-faktanotat
Første fase i arbeidet med en EØS-sak kalles ”tidlig fase”. Så tidlig som mulig etter at man har fått kjennskap til at Kommisjonen forbereder forslag til EØS-relevante rettsakter skal det skrives EØS-faktanotat. Slike forslag drøftes gjerne i Kommisjonens arbeidsgrupper, hvor Norge ofte er representert. Forslag fremkommer også i handlingsplaner, strategier og programmer. Større reformer drøftes ofte i Kommisjonens ”grønnbøker” og ”hvitbøker”. (En "grønnbok" er et dokument utgitt for å stimulere til debatt og høringer på EU-nivå. Høringene kan føre frem til en "hvitbok", som formulerer resultatene av høringene i konkrete politikkforslag.)
Denne fasen gjelder for de saker som ennå ikke er blitt konkrete forslag til rettsakter. Da det ikke alltid etablert en formell sak i dette sakstrinnet, er kravet til notat- og saksinformasjon begrenset.
Trinn 2: EØS-foreløpig posisjonsnotat
Andre fase i arbeidet med en EØS-sak kalles ”forslag til rettsakter fra Kommisjonen” og finner sted så snart et forslag til en EØS-relevant rettsakt er formelt foreslått av Kommisjonen. I dette trinnet skal det utarbeides et EØS-foreløpig posisjonsnotat, hvor krav til notat- og saksinformasjon er endret fra trinn 1.
De ansvarlige fagmyndigheter følger opp viktige forslag når de er til behandling i Rådet og Parlamentet, bl.a. gjennom bruk av kontakter i EU-lands fagmyndigheter og kontakt med landenes representasjoner, samt Rådssekretariatet og Europaparlamentet via fagrådene ved EU-delegasjonen i Brussel. Foreløpige posisjonsnotater og posisjonsnotater danner grunnlag for skriftlig informasjon fra forvaltningen til Stortinget.
Trinn 3: EØS-posisjonsnotat
Tredje fase i arbeidet med en EØS-sak kalles ”vedtatte rettsakter i EU” og finner sted så snart en rettsakt er vedtatt i EU. I dette trinnet skal det utarbeides et EØS-posisjonsnotat hvor krav til notat- og saksinformasjon er ytterligere forsterket fra trinn 2.
I denne fasen skal vurdering av norsk posisjon og tilråding fremgå. Eventuelt behov for tilpasningstekster og forfatningsrettslige krav etter EØS-avtalens artikkel 103 skal også fremgå (artikkel 103). Foreløpige posisjonsnotater og posisjonsnotater danner grunnlag for skriftlig informasjon fra forvaltningen til Stortinget.
Trinn 4: EØS-gjennomføringsnotat
Fjerde fase i arbeidet med en EØS-sak kalles ”rettsakter i EØS-avtalen for gjennomføring i Norge” og finner sted når rettsakten skal gjennomføres i norsk rett. I dette trinnet skal det utarbeides et EØS-gjennomføringsnotat som bl.a. angir i hvilken lov eller forskrift rettsakten gjennomføres og eventuelle rapporteringsforpliktelser som følge av rettsakten.
Forenklet prosedyre
Såkalt ”forenklet prosedyre” gjelder for enkelte typer rettsakter ved at de gjennomføres i norsk rett uten forutgående beslutning i EØS-komiteen. For disse rettsaktene utarbeides ikke EØS-notater i trinn 1 til 4, men i stedet et notat om forenklet prosedyre. Disse skal også registreres i EØS-notatbasen.
Forenklet prosedyre omfatter følgende rettsakter:
- Tilpasningsrettsakter til rettsakter som gjelder import fra tredjestater angående levende dyr, kjæledyr og animalske produkter
- Lister over virksomheter i tredjestater som er godkjent for eksport av levende dyr, kjæledyr og animalske produkter til Fellesskapet
- Sikkerhetsvedtak angående import fra tredjestater av levende dyr, kjæledyr, animalske produkter, næringsmidler eller fôr
- Sikkerhetsvedtak mot EUs medlemsstater angående levende dyr, kjæledyr, animalske produkter, næringsmidler og fôr
Oversettelser av rettsakter og EU/EØS-terminologi
EØS-EU-basen (brukernavn: guest/ passord: guest) inneholder offisielle oversettelser av rettsakter innlemmet i EØS-avtalen, samt EU/EØS-terminologi på norsk, engelsk og fransk. Spørsmål om oversettelser kan rettes til Utenriksdepartementets Enhet for EØS-oversettelse.