EUs tekstilstrategi

Status

EU-kommisjonen la frem sin strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler 30. mars 2022. Kommisjonen la også fram forslag til økodesignforordning som nå skal forhandles med medlemslandene i Rådet og med Europaparlamentet. Tekstilstrategien vil følges opp av EU-kommisjonen med flere leveranser i de kommende årene. 

Sammendrag av innhold

Tekstilstrategien er en av fire leveranser i EU-kommisjonens pakke om sirkulær økonomi som ble lansert 30. mars 2022. Den er en viktig del av EUs grønne giv for et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa.

Tekstiler er den fjerde største sektoren når det gjelder miljøbelastning og råvareforbruk. Under én prosent av tekstilene i verden materialgjenvinnes til nye tekstiler.

Målet med tekstilstrategien er å redusere miljøbelastningen fra tekstiler i hele verdikjeden. EU-kommisjonen foreslår at tekstilene skal designes slik at de får lengre holdbarhet, kan brukes om igjen (ombruk) og repareres og materialgjenvinnes til nye tekstiler.  Bruken av miljøgifter i tekstiler skal også reduseres. Tekstilene skal inneholde mindre fiberblandinger slik at de blir lettere å materialgjenvinne, og det skal brukes mer materialgjenvunnet fiber.

EU-kommisjonens strategi har lansert seks hovedtiltak for bærekraftige og sirkulære tekstiler:

1. Krav til økodesign av tekstiler slik at de varer lenger, kan brukes om igjen (ombruk), repareres og materialgjenvinnes. Innholdet av stoffer som har kronisk effekt på helse og miljø skal minimeres og kunne spores. Tekstilene skal inneholde mindre fiberblandinger, som f.eks. blanding av bomull og syntetiske materialer i samme klesplagg, og mer materialgjenvunnet fiber. Kommisjonen vil vurdere obligatoriske kriterier for grønne offentlige anskaffelser av tekstiler.
2. Forhindre at usolgte/returnerte tekstiler kastes og destrueres. EU-kommisjonen foreslår en plikt for store selskaper om å offentliggjøre antall tekstiler de kaster og hvordan tekstilene håndteres som avfall. Kommisjonen vurderer å forby destruering av usolgte og returnerte tekstiler. De oppmuntrer også til å tilpasse produksjonen til etterspørselen. 
3. Begrense utslipp av mikroplast. Kommisjonen kommer med et eget initiativ for å redusere utilsiktet utslipp av mikroplast i miljøet i 2022. Det vil bl.a. inkludere tiltak i designfasen, forbedrede produksjonsprosesser, krav om merking, og vurdere tekniske muligheter for å forhindre utslipp av mikroplast i miljøet som f.eks. vaskemaskinfiltre og forbedret behandling av avløpsvann.
4. Krav til informasjon og digitale produktpass. For å bedre tilgangen på produktinformasjon foreslår EU-kommisjonen å innføre informasjonskrav om tekstilers bærekraft og bruk av digitale produktpass slik at forbrukere kan få informasjon fra hele verdikjeden til produktet. Dette skal bidra til at det blir lettere å ta bærekraftige valg. Kommisjonen vil gå gjennom tekstilmerkeforordningen og vurderer å utvide den med krav til merking av bærekraftaspekter. I dag er det kun krav om merking av fibertype.
5. Skjerper regelverket mot grønnvasking. Kommisjonen vil legge fram to initiativer som skal bekjempe grønnvasking og sikre pålitelig og sammenlignbar informasjon til forbrukerne.
   1) Pålitelig miljømerking (Green Claims Initiative) som inneholder metode for å beregne og kommunisere miljøfotavtrykk til produkter og virksomheter. EU-kommisjonens forslag er ventet 20. juli 2022.
   2) Forbrukermakt i det grønne skiftet som styrker forbrukernes rettigheter med for eksempel tilgang på informasjon om holdbarhet og muligheter for reparasjon av produkter. Dette initiativet ble lagt fram 30. mars 2022.
6. Utvidet produsentansvar. Kommisjonen vil foreslå krav om utvidet produsentansvar for tekstiler i sitt forslag til endret rammedirektiv om avfall som kommer i 2023. Dette skal blant annet bidra til å støtte og finansiere systemer for separat innsamling av tekstilavfall fra 2025. Tekstiler som kan gå til ombruk skal skilles ut fra tekstilavfallet. Kommisjonen vurderer å sette mål for hvor mye av tekstilavfallet som skal gå til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning.

For å få til alt dette peker strategien ut noen drivere for fremtiden, som for eksempel:

• støtte til forskning, innovasjon og investeringer, inkludert spesifikke utlysninger under Horisont Europa for å videreutvikle teknologier og prosesser for bl.a. å øke reparasjon, innsamling, sortering og materialgjenvinning av tekstilavfall.
• utvikle kompetanse for en grønn og digital endring
• sikre overholdelse av EU regelverk, ved at myndighetene samarbeider om markedsovervåking.

Tekstilstrategien vil i seg selv ikke gi noen rettslige konsekvenser for Norge. Forslag til økodesignforordning ble lagt fram samtidig med tekstilstrategien, og den dekker økodesign av tekstiler. Som oppfølging av andre elementer i strategien vil EU-kommisjonen utarbeide forslag til ulike regelverk som skal sikre at tekstiler innen 2030 skal være miljøvennlige og sirkulære. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Tekstilstrategien vil ikke i seg selv gi økonomiske og administrative konsekvenser for Norge, men dette vil følge av tiltak og virkemidler som på sikt følger av strategien.

Sakkyndige instansers merknader

Tekstilstrategien er lagt ut på nasjonal høring for å få innspill fra relevante aktører om hva som er viktige norske interesser ved gjennomføring av strategien, slik at de kan ivaretas best mulig, og om særlige problemstillinger innholdet i og oppfølgingen av strategien reiser av rettslig eller faglig karakter. Høringsfristen er 6. mai 2022.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Politiske dokumenter
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:	31.03.2022
Høringsfrist:	06.05.2022
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

• Kommisjonens forslag