Direktiv om plastbæreposer

Status

Rettsakten er publisert i Official Journal, OJ L 115, 6.5.2015, p. 11–15.

Rettsakten er publisert i Official Journal, OJ L 115, 6.5.2015, p. 11–15, og er innlemmet i EØS-avtalen.

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/720 om endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall for å redusere bruk av lettvekts plastbæreposer ble vedtatt 29. april 2015. Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 114 (tidligere artikkel 95 EF) om tilnærming av lover med henblikk på å sikre det indre markeds funksjon

Sammendrag av innhold

Direktiv 2015/720 endrer direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall (emballasjedirektivet) og har som mål å redusere bruken av lette plastbæreposer. Lette plastbæreposer er definert som plastposer med veggtykkelse mindre enn 50 mikrometer. Hensikten med direktivet er å redusere negative miljøeffekter fra plastbæreposer ved redusert forsøpling (spesielt marin forsøpling), redusere avfallsmengder og å sikre mer effektiv ressursutnyttelse. Rettsakten endrer emballasjedirektivets artikkel 4 om forebygging, med et krav om at medlemslandene skal innføre tiltak for å redusere bruken av lette plastbæreposer. Som følge av at rettsakten åpner for begrensninger på markedsføring, innskrenker rettsakten emballasjedirektivets artikkel 18 om retten til å plassere emballasje på markedet.

Rettsakten medfører at landene får unntak fra regler om fri bevegelse av varer i EUs indre marked, og at det derfor er tillatt å vedta nasjonale forbud og restriksjoner. I tillegg til å pålegge landene en generell forpliktelse om å redusere forbruket av plastbæreposer tynnere enn 50 mikrometer, må landene enten:

1. Iverksette tiltak for å nå reduksjonsmål (redusere til 90 poser per person per år innen utgangen av 2019 og redusere til 40 poser per person per år innen utgangen av 2025).
   eller
2. Sikre at plastbæreposer ikke lenger er gratis innen utgangen av 2018, med mindre tilsvarende effektive virkemidler er gjennomført. Dette vil gjelde alle sektorer og utsalgssteder.

I tillegg skal medlemslandene aktivt oppfordre til allmenne informasjons- og opplysningskampanjer vedrørende de negative miljøeffektene av overdrevet forbruk av plastbæreposer.

Landene skal rapportere om tiltak og effekter av tiltakene, og om forbruket i tråd med Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/896 av 19. juni 2018.

Merknader

Hensikten med rettsakten er å redusere forsøpling fra plastbæreposer som i stor grad benyttes kun én gang og på den måten bidra til mer effektiv bruk av ressurser. En omfattende reduksjon i bruken av lette plastbæreposer vil kunne bidra til å redusere forsøpling på land og i det marine miljøet. Plastbæreposer anses som en viktig kilde til marin forsøpling. Plastbæreposer og annen plast er i tillegg en stor kilde til såkalt mikroplast, som er et miljøproblem som har fått stadig økende oppmerksomhet. Dette er også høyt prioriterte temaer i Norge og problemstillinger miljøforvaltningen arbeider aktivt med å adressere. I Norge brukes posene i stor grad til å emballere avfall. Plastbæreposer fra norske forbrukere går i stor grad til forsvarlig avfallsbehandling, men er likevel blant de ti artiklene det er funnet mest av på norske strender ved strandrydding. Det er også noe overforbruk av plastbæreposer i Norge og det vil kunne være en miljøgevinst i å redusere antall plastbæreposer som brukes i Norge. Miljøgevinsten ligger da i reduserte klimagassutslipp, sparte naturresurser og spart energibruk ved at færre poser må produseres til vårt forbruk.

I Norge anslår Handelens Miljøfond at hver innbygger bruker omtrent 145 plastbæreposer i året, som utgjør en nedgang på ca. 10 prosent fra 2017 til 2018. Det er tidligere anslått at plastbæreposer fra dagligvarehandelen utgjør omtrent 70 prosent av alle plastbæreposer. Disse plastbæreposene har veggtykkelse rundt 35 mikrometer. I tillegg kommer plastbæreposer som brukes i annen handel. En stor andel av plastbæreposene som benyttes i Norge i dag omfattes dermed av direktivet.

I dag er store deler av varehandelen medlem i Handelens Miljøfond. Fondet er opprettet av næringslivet og finansierer ulike opprydningstiltak, i hovedsak nasjonalt. For å delta i fondet må medlemmer betale en kontingent på 50 øre per pose som omsettes. De fleste av fondets medlemmer velger å ta 50 øre ekstra per pose i betaling fra forbrukerne i tillegg til den prisen som plastbæreposen allerede selges for.

Administrative og økonomiske konsekvenser for Norge

Direktivet anses å ha lave økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Det har ikke vært gjennomført nasjonal offentlig høring. Gjennom dialog med de fire store kjedene i dagligvarehandelen, returselskap for emballasje, Hovedorganisasjonen Virke, og ulike produsenter og importører av plastbæreposer har det blitt innhentet kunnskap om dagens bruk av plastbæreposer og behovet for virkemidler for å redusere bruken. Flere av instansene påpekte at de fleste plastbæreposer i Norge brukes flere ganger og at bruk av plastbæreposer i Norge ikke er en vesentlig kilde til forsøpling, men at det samtidig kan innføres tiltak for å redusere forbruket av plastbæreposer. Arbeidet med regulering i EU og konsekvenser for ulike sektorer i Norge var tema på møte i Kontaktforum for avfall i april 2014, der kommuner, private virksomheter, handelen og enkelte andre organisasjoner er representert. Det er også dialog mellom myndighetene og Handelens miljøfond vedr. utvikling i forbruk m. m.

Vurdering

Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel av EØS/EFTA-statene, og ble innlemmet i EØS-avtalen 5. desember 2018.

SU-behandling og EØS-relevans
EØS-faktanotat om mulig regulering av plastbæreposer ble presentert 31. oktober 2013 i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Forslaget til direktiv ble presentert i EØS-referansegruppen for miljø 12. desember 2013 og i Spesialutvalget for miljø 6. februar 2014 og 18. mai 2015. 

Spørsmålet om EØS-relevans ble vurdert i forhold til EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde. Sentrale faktorer i vurderingen av om en rettsakt ligger innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde er om temaet for rettsakten faller innenfor områdene i avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg, om den gir regler av betydning for det indre marked/markedsaktører, om formålet gjelder områder av betydning for det indre marked, om rettsakten endrer, følger opp eller supplerer regelverk som allerede er innlemmet, Stortingets forutsetninger og hjemmelsgrunnlag.

Den endelig vedtatte rettsakten ble våren 2016 behandlet på skriftlig prosedyre i spesialutvalget, som fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten tar sikte på å redusere bruken av lette plastbæreposer gjennom en endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall, som har vært en del av EØS-avtalen siden 1995. Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 114 (tidligere artikkel 95 EF) om tilnærming av lover med henblikk på å sikre det indre markeds funksjon. Forbruksreduksjonen som fastsettes av direktivet vil ha betydning for det indre marked og markedsaktørene. Rettsakten endrer dessuten et direktiv som allerede er innlemmet i avtalen, noe som innebærer en formodning om at senere regelverk på samme felt også skal innlemmes i avtalen. Det gjelder selv om nye rettsakter på samme felt formelt underlegges en ny og selvstendig vurdering.

Etter samlet vurdering ut fra disse faktorene ble det konkludert med at rettsakten er EØS-relevant i snever forstand, og at den vurderes som akseptabel. Direktivet vurderes ikke som særlig byrdefullt å gjennomføre i Norge, og Norge vurderes ikke å være i en særstilling på dette området siden flere andre av EUs medlemsland er i en sammenlignbar situasjon.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Norge har i prosessen med EU-regelverket formidlet synspunkter til Kommisjonen, Europaparlamentet og medlemslandene. Innspillene har bl.a. vært knyttet til at det etter vårt syn ville være mer hensiktsmessig å regulere miljøgifter som del av en mer generell regulering i emballasjedirektivet. Norge har også videreformidlet kommentarer av en mer teknisk art, som behovet for en definisjon av tynne plastposer som sikrer at regelverket ikke fører til økt bruk av plast, og behovet for økt kunnskap om miljøeffektene av å benytte biobasert og bionedbrytbar plast.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2013)761
Rettsaktnr.:	2015/720/EU
Basis rettsaktnr.:	1994/62/EF
Celexnr.:	32015L0720

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	12.05.2015
Frist returnering standardskjema:	01.09.2015
Dato returnert standardskjema:	09.06.2016
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	05.12.2018
Nummer for EØS-komitebeslutning:	242/2018
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag