Statsbudsjettet 2025: Statens inntekter og utgifter

I 2025 er statens samlede inntekter anslått til 2 250,0 milliarder kroner, og samlede utgifter til 2 020,8 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 1 577,6 milliarder kroner og utgiftene 1 991,2 milliarder kroner.

Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 672,4 milliarder kroner i 2025. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 29,6 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleums­virksomheten på 642,8 milliarder kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet et underskudd på 413,6 milliarder kroner. Dette oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som gjerne omtales som bruken av fondsmidler i statsbudsjettet, anslås til 460,1 milliarder kroner. I beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.

Figur 1. Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner

De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 88 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2025. Andre store inntekter er særavgifter knyttet til blant annet motorvogner, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte. Nytt fra 2025 er årlig overføring fra Statens pensjonsfond Norge (SPN), som utgjør 11,7 milliarder kroner i inntekter i budsjettforslaget, for å løse utfordringene med SPNs høye eienandeler på Oslo Børs.

Utgiftene er fordelt på en rekke formål, og går til både drift, investeringer og overføringer. Figur 2 viser utvalgte store utgiftsområder.

Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner

Det største utgiftsområdet er ytelser fra folketrygden, blant annet alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader.

Tabell 1 viser en mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene i regjeringens budsjettforslag for 2025. Beløpene i tabellen inkluderer ikke lånetransaksjoner eller petroleumsvirksomheten.

I Prop. 1 S (2024–2025) er det en mer detaljert omtale av statens inntekter og utgifter.

Tabell 1. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2025 utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten (milliarder kroner)

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

   

1 577,6

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

 

1423,3

 

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

466,7

   

Skatt på formue og inntekt

435,2

   

Merverdiavgift

409,3

   

Avgifter på tobakk og alkohol

24,4

   

Avgifter på motorvogner

18,8

   

Elektrisitetsavgift

10,8

   

Tollinntekter

3,9

   

Andre avgifter

54,2

   

Renter og aksjeutbytte mv.

 

87,5

 

Inntekter fra statens forvaltningsbedrifter

 

4,6

 

Andre inntekter

 

62,3

 

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

   

1 991,2

Sum folketrygden

 

701,9

 

Alderspensjon

335,6

 

 

Uføretrygd

132,7

 

 

Sykepenger

71,3

 

 

Arbeidsavklaringspenger

50,8

 

 

Øvrige sosiale formål

20,5

 

 

Helsetjenester

46,2

 

 

Foreldrepenger mv.

29,5

 

 

Arbeidsliv

15,4

 

 

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

 

238,4

 

Regionale helseforetak

 

228,4

 

Forsvar

 

110,0

 

Samferdsel

 

96,1

 

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

 

61,4

 

Bistand1

 

48,7

 

Politi og påtalemyndighet

 

30,5

 

Jordbruksavtalen

 

28,8

 

Barnetrygd og kontantstøtte

 

27,6

 

Renter på statsgjeld

 

16,4

 

Andre utgifter

 

403,0

 

Oljekorrigert overskudd

   

-413,6

1 Bistand inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland og kapitalinnskudd i klimainvesteringsfondet) og enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kilde: Finansdepartementet