Statsbudsjettet 2025: Statens inntekter og utgifter
Dato: 07.10.2024
I 2025 er statens samlede inntekter anslått til 2 250,0 milliarder kroner, og samlede utgifter til 2 020,8 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 1 577,6 milliarder kroner og utgiftene 1 991,2 milliarder kroner.
Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 672,4 milliarder kroner i 2025. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 29,6 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 642,8 milliarder kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet et underskudd på 413,6 milliarder kroner. Dette oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som gjerne omtales som bruken av fondsmidler i statsbudsjettet, anslås til 460,1 milliarder kroner. I beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.
Figur 1. Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner
De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 88 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2025. Andre store inntekter er særavgifter knyttet til blant annet motorvogner, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte. Nytt fra 2025 er årlig overføring fra Statens pensjonsfond Norge (SPN), som utgjør 11,7 milliarder kroner i inntekter i budsjettforslaget, for å løse utfordringene med SPNs høye eienandeler på Oslo Børs.
Utgiftene er fordelt på en rekke formål, og går til både drift, investeringer og overføringer. Figur 2 viser utvalgte store utgiftsområder.
Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner
Det største utgiftsområdet er ytelser fra folketrygden, blant annet alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader.
Tabell 1 viser en mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene i regjeringens budsjettforslag for 2025. Beløpene i tabellen inkluderer ikke lånetransaksjoner eller petroleumsvirksomheten.
I Prop. 1 S (2024–2025) er det en mer detaljert omtale av statens inntekter og utgifter.
Tabell 1. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2025 utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten (milliarder kroner)
Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) |
1 577,6 |
||
Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge |
1423,3 |
||
Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift |
466,7 |
||
Skatt på formue og inntekt |
435,2 |
||
Merverdiavgift |
409,3 |
||
Avgifter på tobakk og alkohol |
24,4 |
||
Avgifter på motorvogner |
18,8 |
||
Elektrisitetsavgift |
10,8 |
||
Tollinntekter |
3,9 |
||
Andre avgifter |
54,2 |
||
Renter og aksjeutbytte mv. |
87,5 |
||
Inntekter fra statens forvaltningsbedrifter |
4,6 |
||
Andre inntekter |
62,3 |
||
Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) |
1 991,2 |
||
Sum folketrygden |
701,9 |
||
Alderspensjon |
335,6 |
|
|
Uføretrygd |
132,7 |
|
|
Sykepenger |
71,3 |
|
|
Arbeidsavklaringspenger |
50,8 |
|
|
Øvrige sosiale formål |
20,5 |
|
|
Helsetjenester |
46,2 |
|
|
Foreldrepenger mv. |
29,5 |
|
|
Arbeidsliv |
15,4 |
|
|
Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner |
238,4 |
||
Regionale helseforetak |
228,4 |
||
Forsvar |
110,0 |
||
Samferdsel |
96,1 |
||
Høyere utdanning, forskning og fagskoler |
61,4 |
||
Bistand1 |
48,7 |
||
Politi og påtalemyndighet |
30,5 |
||
Jordbruksavtalen |
28,8 |
||
Barnetrygd og kontantstøtte |
27,6 |
||
Renter på statsgjeld |
16,4 |
||
Andre utgifter |
403,0 |
||
Oljekorrigert overskudd |
-413,6 |
1 Bistand inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland og kapitalinnskudd i klimainvesteringsfondet) og enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.
Kilde: Finansdepartementet