Statsbudsjettet 2024: Samlede skatte- og avgiftsendringer

Inntektsskatt for personer

Innenfor inntektsskatten for personer foreslår regjeringen moderate justeringer i utjevnende retning. Personer med lave og middels inntekter får i gjennomsnitt redusert eller om lag uendret skatt, mens personer med høye inntekter får økt skatt. Blant annet økes personfradraget med 8 650 kroner, og trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet. Virkemidlene i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark forenkles og tydeliggjøres ved at finnmarksfradraget økes til 30 000 kroner, og at skattesatsen i trinn 3 i trinnskatten blir lik for hele landet. Fagforeningsfradraget og reisefradraget prisjusteres. Satsen for fradrag og skattefri kostgodtgjørelse ved opphold  på brakke (brakkesatsen) økes fra 250 til 400 kroner, og satsen for fradrag og skattefri kostgodtgjørelse for langtransportsjåfører økes fra 350 kroner til 400 kroner. Det anslås at om lag 85 prosent av skattyterne får om lag uendret eller lavere inntektsskatt av regjeringens forslag for 2024.

Formuesskatt

Regjeringen gjør verdsettelsesmetoden av næringseiendom bedre. Ved å øke kalkulasjonsrenten for næringseiendom utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger med 1 prosentenhet, får mange eiendommer i distriktene lavere og riktigere beregnet formuesverdi.

Næringsliv

Hurdalsplattformen legger vekt på å føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet. Grunnrenteskatter på utnyttelse av våre felles naturressurser er godt begrunnet. Nøytrale grunnrenteskatter sikrer fellesskapet en andel av grunnrenten uten å være til hinder for investeringer og vekst. Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med en effektiv skattesats på 35 prosent fra 2024. Forslaget har vært på høring. Forslaget vil gi næringen forutsigbare rammebetingelser og legge forholdene til rette for utbygging av lønnsom vindkraft i årene fremover.

De midlertidige skatteøkningene i form av høyprisbidrag og ekstra arbeidsgiveravgift som ble vedtatt i 2023-budsjettet, var begrunnet med den spesielle situasjonen Norge, i likhet med andre europeiske land, var i, med ekstraordinære inntekter i kraftsektoren og økte utgifter på mange områder. Høyprisbidraget var nødvendig og riktig for å omfordele mer av de ekstraordinære inntektene i kraftsektoren som følge av de ekstremt høye strømprisene i deler av landet i 2022 og inn i 2023. Regjeringen har vært tydelig på at høyprisbidraget (avgift på kraftproduksjon) skal avvikles senest innen utgangen av 2024. Regjeringen foreslår å avvikle høyprisbidraget fra og med 1. oktober 2023. Regjeringen foreslår videre at innslagspunktet i den ekstra arbeidsgiveravgiften økes til 850 000 kroner i 2024. Dette er et første skritt i utfasingen av denne situasjonstilpassede avgiften.

Klima

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp i tråd med en lineær opptrapping til 2 000 2020-kroner i 2030. Med et slikt langsiktig mål og gradvis bevegelse i retning av en gitt pris på utslipp, settes næringsliv og forbrukere i stand til å omstille seg over tid. For 2024 innebærer det at avgiftene på ikke-kvotepliktige klimagassutslipp økes med 19 prosent. Avgiftsgrunnlaget utvides, og reduserte satser trappes opp på flere områder – blant annet økes avgiften på forbrenning av avfall til 75 prosent av den generelle satsen. Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken økes fra 17 til 19 prosent i 2024.

Bil

For å bidra til å holde husholdningenes levekostnader nede, tilbakeføres mer enn kostnadsøkningene som følger av økt omsetningskrav og opptrapping av CO₂-avgiften. Tilbakeføringen skjer ved at veibruksavgiften på bensin og diesel reduseres og ved at trafikkforsikringsavgiften for fossile kjøretøy reduseres med 400 kroner per år. Avgiftsfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften avvikles. 

Andre utvalgte endringer i skatte- og avgiftssystemet:

• Fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift økes fra 500 000 kroner til 850 000 kroner.
• De øvre grensene for minstefradraget videreføres nominelt. Merprovenyet er benyttet til økt personfradrag.
• Innslagspunkt i trinnskatten justeres, og skattesatsene i trinn 3 til 5 økes tilsvarende reduksjonen i trygdeavgift for lønn, trygd og næringsinntekt.
• Særskilt fradrag for sjøfolk gis til sjøfolk med tre ukers turnus eller mer som alternativ til kravet til utseilt distanse.
• Skattereglene tilpasses teknisk til at ny omstillingsstønad til etterlatte ektefeller mv. innføres fra 2024, slik Stortinget har forutsatt.
• Enkelte fradrag og beløpsgrenser i inntektsskatten videreføres nominelt.
• Innslagspunkt og beløpsgrenser i formuesskatten videreføres nominelt.
• Gevinst ved salg av melkekvoter fritas fra personinntektsberegning.
• Kravet til varighet for avtaler i industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft reduseres fra syv til tre år.
• Det innføres redusert CO₂-avgift for kvotepliktig sjøfart.
• Redusert CO₂-avgift for kvotepliktig bruk av mineralolje økes på grunn av svak kronekurs.
• Satsen i CO₂-komponenten i engangsavgiften på lette varebiler økes med 5 prosent.
• Redusert sats i elavgiften økes grunnet svak kronekurs.
• Avgiften på TRI og PER avvikles.
• Motorsykler i reindriften fritas for engangsavgift og gis fradrag for merverdiavgift.
• Merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser i merverdiavgiftsloven § 6-1 skal omfatte aviser som inneholder en overveiende del med tekst og stillbilder.

Flere av forslagene bidrar også til regjeringens mål om forenklinger i skatte- og avgiftssystemet:

• Grensen for direkte utgiftsføring og restverdi på saldo økes fra 15 000 til 30 000 kroner.
• Avskrivningssatsen for elektriske varebiler reduseres fra 30 til 24 prosent.
• Reglene for skattefri omorganisering endres, ved at tre typetilfeller fra skattefritakspraksis lovfestes. Dette gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond, sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer.
• Flere særregler som ikke benyttes, særlig på særavgiftenes område, avvikles.

Provenyvirkninger av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2024

Regjeringen foreslår skatte- og avgiftslettelser på til sammen 6 milliarder kroner (helårsvirkning) i 2024-budsjettet. Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2024 reduserer skatte- og avgiftsnivået for «folks inntekter» med om lag 0,9 mrd. kroner. Samlede lettelser for «folks inntekter» under denne regjeringen er om lag 4,1 mrd. kroner.

Anslåtte provenyvirkninger av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2024. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2024. Mill. kroner

	2024
	Påløpt	Bokført
Inntektsskatt for personer	-400	-323
Endre bunnfradrag (personfradrag og minstefradrag)	-75	-60
Redusere trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt	-2 135	-1 710
Øke trinnskatten, inkl. justere innslagspunkt	1 595	1 275
Tiltakssonen: Fjerne lavere sats i trinn 3 og øke finnmarksfradraget til 30 000 kroner	-30	-24
Særskilt fradrag for sjøfolk – justere kravene for å kvalifisere til ordningen1	-5	-4
Øke skattefrie satser for brakke/pensjonat og langtransportsjåfører	-70	-55
Nominell videreføring, samspillsvirkninger mv.	320	255
Formuesskatt	-427	-252
Videreføre bunnfradrag mv. nominelt	23	18
Øke kalkulasjonsrenten for næringseiendom	-450	-270
Næringsbeskatning	-483	-437
Øke fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) til 850 000 kroner	-500	-420
Øke grensen for direkte utgiftsføring og restverdi på saldo fra 15 000 til 30 000 kroner	-140	-15
Redusere avskrivningssatsen for elvarebiler	12	3
Frita gevinst ved realisasjon av melkekvoter fra personinntektsberegning	-5	-5
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft2	150	0
Klimaavgifter	2 305	2 384
Øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 19 pst.	2 500	2 300
Kompensere offentlige transportører med kontrakter med private aktører for økt CO2-avgift	-97	-97
Øke avgiften på forbrenning av avfall til 75 pst. av generell sats	210	190
Øke den reduserte satsen for naturgass og LPG til veksthusnæringen	9	8
Innføre avgift på utslipp av N2O fra transport	190	170
Øke omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken fra 17 til 19 pst.	-210	-190
Innføre redusert CO2-avgiftssats for kvotepliktig sjøfart	-300	0
Øke redusert CO2-avgiftssats for kvotepliktig bruk av mineralolje pga. svak kronekurs	3	3
Bilavgifter	-1 250	-940
Fjerne fordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften	50	45
Redusere veibruksavgiften på bensin med 0,26 kroner per liter	-160	-150
Redusere veibruksavgiften på mineralolje med 0,32 kroner per liter	-690	-630
Redusere satsene i trafikkforsikringsavgiften med 400 kroner i året3	-500	-250
Øke satsen i engangsavgiften for varebiler	50	45
Andre særavgifter	44	40
Øke redusert sats i elavgiften pga. svak kronekurs	6	5
Avgift på landbasert vindkraft4	38	35
Avvikle avgiften på TRI og PER	-0,3	-0,3
Merverdiavgift	-3	-3
Frita terrenggående motorsykler i reindriften for engangsavgift og innføre fradragsrett for merverdiavgift	-3	-3
Sektoravgifter og overprisede gebyrer	27	27
Øke sektoravgiften under energimyndighetene	25	25
Øke sektoravgiften under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	2	2
Forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2024	-187	496
Endringer i midlertidige skatter innført i 2023-budsjettet
Avvikle høyprisbidraget fra 1. oktober 20235	-3 300	- 3 900
Starte utfasing av ekstra arbeidsgiveravgift (øke innslagspunktet til 850 000 kroner)	-1 820	-1 520

¹ Konsekvensene for tilskuddsordningen for sjøfolk er beskrevet i Prop. 1 S (2023–2024) for Nærings- og fiskeridepartementet, Kap. 909, post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk.

² Den fulle årsvirkningen av forslaget for inntektsåret 2024 er lavere og anslås til -550 mill. kroner. Det følger av at negativ beregnet grunnrenteinntekt og ubenyttet fratrekk for produksjonsavgift fremføres og reduserer provenyet i fremtidige år.

³ Helårsvirkningen er -1 450 mill. kroner. Den store forskjellen mellom helårsvirkning og påløpt og bokført effekt i 2024 skyldes at endringer i trafikkforsikringsavgiften skjer fra 1. mars 2024, og at oppkrevingen følger den løpende fornyelsen av forsikringsavtaler gjennom året.

⁴ Avgiftsinntektene fordeles til vertskommunene. Provenyøkningen vil derfor motsvares av en tilsvarende økning i bevilgningen på utgiftssiden året etter.

⁵ Påløpt virkning er helårsvirkningen. Bokført provenytap i 2024 inkluderer reduksjonen i påløpt proveny i 2023. Dette forklarer at bokført virkning er større enn helårsvirkningen.

Kilde: Finansdepartementet.

Forslaget til skatte- og avgiftsopplegg fremgår av Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.