33 av de 47 minst utviklede landene i verden er i Afrika sør for Sahara. Regjeringen ønsker å øke bistanden til partnerland i Afrika, og til Den demokratiske republikken Kongo og Madagaskar, med 30 millioner kroner. Pengene skal bidra til landenes respons på koronapandemien og til å videreutvikle samarbeidet med disse landene.
Revidert nasjonalbudsjett 2020: A til Å
Du kan finne ditt stikkord i A-Å listen, under departement eller ved å søke på stikkord.
Sorter etter: Departementene A - Å
A
-
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år i 2020 med 48 millioner kroner.
Ordningen med aktivitetshjelpemidler er rammestyrt. Dersom bevilgningen er brukt opp, kan det ikke tildeles flere aktivitetshjelpemidler. Det ble iverksatt stans fra 18. mars 2020.
Med økt bevilgning i 2020 vil det igjen være mulig å innvilge aktivitetshjelpemidler, slik at flere personer som oppfyller vilkårene for ordningen vil få tildelt aktivitetshjelpemidler.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Alarmtelefonen for barn og unge med 4 millioner kroner.
Midlene skal finansiere en utvidelse av tilbudet med en døgnåpen chatte-funksjon ut 2020.
-
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 710 millioner kroner i 2020.
Koronapandemien innebærer et ekstraordinært stort trykk på Arbeids- og velferdsetaten, både som følge av en meget høy søknadsinngang og i gjennomføringen av vedtatte regelverksendringer. Stortinget vedtok 19. mars 2020 å øke driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten med 200 millioner kroner til teknisk tilrettelegging for de nye midlertidige ordningene, og en fullmakt til å overskride driftsbevilgningen til nyansettelser og overtid.
Formålet med økningen på 700 millioner kroner er å styrke etaten, slik at den kan håndtere den svært høye økningen i antall henvendelser og søknader om dagpenger, sykepenger og omsorgspenger.
For å tilby innbyggerne best mulig tjenester og økonomisk sikkerhet, arbeider Arbeids- og velferdsetaten med systemtekniske løsninger for å følge opp regelverksendringene. Et stort antall regelverksendringer og nye ordninger må implementeres innen kort tid. Merbehovet omfatter i hovedsak midlertidig oppbemanning i 2020 knyttet til blant annet saksbehandling av ytelser, henvendelser til NAV Kontaktsenter, utviklingskostnader, oppfølging og veiledning på NAV-kontorene og utbetalingsområdet. Bevilgningsøkningen vil også frigjøre ressurser til ordinær virksomhet.
Regjeringen foreslår å øke Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett med 10 millioner kroner for å dekke administrative kostnader ved omlegging av praksis for ny skatteavregning i pågående tilbakebetalingssaker. Fra 1. januar 2020 endret Skatteetaten skattebetalingsforskriften, slik at brukere som har tilbakebetalingssaker, skal slippe å betale tilbake mer enn det de har fått utbetalt netto, etter skatt. Endringen skal også gjelde pågående saker. Omleggingen av praksis krever endringer i dagens systemer og gjennomgang av saker.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsavklaringspenger i 2020 med 2191 millioner kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 er dette en økning på 2 731 millioner kroner.
Økningen skyldes i hovedsak reduksjon i anslagene for avgang fra ordningen som følge av koronapandemien. I den ekstraordinære situasjonen som foreligger, settes mange aktiviteter og dermed fremdriften i oppfølgingen av mottakere av arbeidsavklaringspenger på vent. Dette vil medføre forsinkede avganger fra ordningen i 2020, og gi flere mottakere av stønaden i gjennomsnitt.
I midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien, er det fastslått at stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger forlenges med seks måneder. Stønadsperioden er også forlenget for mottakere av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøkere og mottakere som er under behandling av krav om uføretrygd.
-
Regjeringen foreslår at pliktig arbeidsgiveravgift for mai og juni 2020 (tredje termin) reduseres med 4 prosent av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Videre foreslår regjeringen at arbeidsgivere som har nullsats på arbeidsgiveravgift (tiltakssonen og Svalbard) skal få et tilskudd på 4 prosent av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget med nullsats.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 2.
-
Regjeringen utsetter forfallstidspunktet for arbeidsgiveravgift for mai og juni 2020 (tredje termin) fra 15. juli til 15. oktober.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts-, og tollovgivinga punkt 2.2.2.
-
Arbeidsledigheten i Norge måles på to måter. Statistisk sentralbyrå (SSB) måler arbeidsledige i arbeidskraftundersøkelsen (AKU). AKU er en utvalgsundersøkelse, og hver måned blir et representativt utvalg av befolkningen spurt omsintilknytning til arbeidsmarkedet. For at arbeidssøkende personer skal regnes som arbeidsledige i AKU, kreves det at de ikke har inntektsgivende arbeid, at de har forsøkt å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de siste fire ukene og at de kan påta seg slikt arbeid i løpet av de neste to ukene. Ettersom de baseres på en utvalgsundersøkelse er tallene usikre, og kan vise tilfeldig variasjon fra måned til måned.
Det andre målet for arbeidsledighet er antall personer som er registrert arbeidsledige ved Nav-kontorene. Personer som søker inntektsgivende arbeid, registreres som arbeidsledige hos Nav hvis de har vært uten arbeid de siste to ukene, er arbeidsføre og ellers har mulighet til å påta seg det arbeidet som søkes. For å kunne søke om dagpenger må en arbeidsledig person registrere seg som arbeidssøker hos Nav. Statistikken er en fulltelling, og tallene varierer mindre enn AKU.
Se omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2020, avsnitt 2.1.
-
Smitteverntiltak som følge av koronapandemien har ført til vesentlige restriksjoner på gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak. Det vil derfor bli gjennomført færre tiltak i første halvår enn det som er lagt til grunn i Statsbudsjettet 2020.
Regjeringen vil vurdere omfanget av arbeidsmarkedstiltak etter hvert som restriksjonene knyttet til smittevern blir lempet og bedrifter og tiltaksarrangører kan ta imot tiltaksdeltakere.
-
Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige slik den måles i Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelse (AKU).
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgning til Arbeidstilsynet med 14 millioner kroner og Petroleumstilsynet med 1 million kroner i 2020.
Regjeringen foreslår i Prop. 61 LS (2019-2020) at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal få myndighet til å føre tilsyn med reglene om innleie, og gi pålegg og reaksjoner ved ulovlig innleie.
Brudd på innleiereglene og manglende håndheving, vil kunne få negative konsekvenser for arbeidstakeres rettigheter og arbeidsmiljøforhold. Det vil også kunne få konkurransevridende konsekvenser for seriøse virksomheter som følger reglene.
Se også pressemelding ved fremleggelsen av Prop. 61 (2019-2020).
-
Regjeringen foreslår å bevilge 47,1 millioner kroner til nødvendige smitteverntiltak i asylmottak. Etter råd fra helsemyndighetene har UDI opprettet isolasjonsfasiliteter og redusert beboertetthet, ved blant annet å leie brakkerigger for isolasjon, utsette planlagt avvikling av mottak, samt ved å anskaffe ekstra mottakskapasitet. Beboerne kan dermed bo mer spredd og unngå reising.
-
I en lavkonjunktur er skatteinntektene forbigående lave og utgiftene til ledighetstrygd forbigående høye, mens det er omvendt i en høykonjunktur. For å skjerme budsjettets øvrige utgifter fra slike svingninger, måles den løpende bruken av oljeinntekter ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet.
Denne størrelsen angir den underliggende bruken av oljeinntekter korrigert for konjunkturforhold og andre forbigående endringer i offentlige utgifter og inntekter. Dermed vil det faktiske oljekorrigerte underskuddet være større enn det strukturelle oljekorrigerte underskuddet i en lavkonjunktur. I en høykonjunktur er det motsatt.
Ved å la disse automatiske stabilisatorene i budsjettet få virke kan finanspolitikken bidra til å dempe svingninger i produksjon og sysselsetting. De automatiske stabilisatorene i budsjettet anslås å være sterkere i Norge enn i mange andre land, på grunn av omfattende velferdsordninger og et forholdsvis høyt skattenivå.
-
Regjeringen foreslår å ta høyde for tilskudd til Avinor på inntil 4,27 milliarder kroner, i tillegg til avdragsfrihet på lån (444,4 millioner kroner) og at staten ikke tar utbytte (208 millioner kroner). Etter virusutbruddet har Avinor mistet betydelige inntekter på grunn av redusert reisevirksomhet og at flyselskapenes plikt til å betale lufthavnavgifter er opphevet.
Tilskuddet inkluderer midler til å dekke merkostnader for å opprettholde minimumsdrift av Haugesund lufthavn.
-
Se stikkordene Nærskipsfart og Startavskrivning.
B
-
-
Regjeringen foreslår å bevilge 62 millioner kroner mer i statlig bidrag for å kunne inngå nye belønningsavtaler og byvekstavtaler i 2020. Det er forhandlet fram forslag til byvekstavtaler for bergensområdet og Nord-Jæren. For osloområdet pågår det forhandlinger.
Avtalene vil bli inngått etter lokalpolitisk behandling og påfølgende behandling i regjeringen. Tidspunktet for avtaleinngåelser er foreløpig usikkert. For Nedre Glomma, Tromsø og Kristiansand er det aktuelt å inngå ny belønningsavtale i 2020.
-
Regjeringen foreslår regler om en ny og mer fleksibel søknadsbasert utsettelsesordning for skatt, avgift og enkelte andre offentlige krav. Ordningen vil gjelde fra 1. juli til 31. desember 2020, og innebærer også at forsinkelsesrenten settes ned fra 9,5 prosent til 6 prosent.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 6.
-
Bostøtten går til folk med lav inntekt og høye boutgifter. For å hjelpe økonomisk vanskeligstilte, og avbøte negative konsekvenser av koronakrisen, er bevilgningen til bostøtte midlertidig økt med 500 millioner kroner. Det er lagt til grunn at endringene skal gjelde fra 1. april til 31. oktober 2020. I Revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen flere tilpasninger slik at etterbetalinger av ytelser fra NAV ikke skal føre til redusert bostøtte.
-
Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet til Norge og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet.
-
Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål for den samlede verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenligninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP per innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraft.
BNP for Fastlands-Norge måler verdiskapingen i fastlandsøkonomien, det vil si BNP fratrukket verdiskapingen i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart. Ved analyser av konjunkturutviklingen holdes oljevirksomheten og utenriks sjøfart vanligvis utenom.
Se omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2020, kapittel2.1.
-
Regjeringen legger frem et forslag til statsbudsjett for Stortinget i første halvdel av oktober året før det året budsjettet skal gjelde for (budsjettåret). Stortinget behandler budsjettforslaget og vedtar det endelige budsjettet, normalt i desember. Det vedtatte budsjettet omtales ofte som saldert budsjett.
Revidert budsjett blir lagt frem for Stortinget i første halvdel av mai i budsjettåret og behandles normalt av Stortinget i midten av juni.
Mot slutten av budsjettåret, vanligvis i månedsskiftet november/desember, blir Stortinget forelagt nysaldert budsjett. Da foretas de siste justeringene av budsjettet. Statsregnskapet legges frem påfølgende vår, vanligvis i slutten av april.
C
-
Finansdepartementet er i kontakt med ESA for å undersøke mulighetene for å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift på naturgass og LPG. Regjeringen vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2021.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts-, og tollovgivinga kapittel 13
-
Eksisterende avtale for drift av Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM) utløper i august 2020.
Gassnova og industriaktørene har forhandlet ferdig avtale om videre drift av TCM frem til 31. desember 2023. Dagens industrielle eiere øker sin eierandel fra 7,5 til 8,7 prosent. Statens eierandel i den ny-e avtalen er 73,9 prosent.
Forslaget om tilleggsbevilgning på 50 millioner kroner dekker statens andel av driftsutgiftene ut året ved ny avtale.
Se omtale under Olje- og energidepartementet, kapittel 1840.
-
Regjeringen foreslår å omdisponere 166 millioner kroner fra sentrale øvingsmidler i Forsvaret til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet i forbindelse med deltakelse på øvelse Cold Response 2020.
D
-
Regjeringen foreslår å bevilge 53 430 millioner kroner til dagpenger. Det er 44 350 millioner kroner mer enn i saldert budsjett.
Koronapandemien og tiltak mot smitte har ført til kraftig økning i antall permitterte og flere mottakere av dagpenger. Midlertidige regelendringer for å styrke arbeidstakeres inntektssikring og redusere bedriftenes kostnader ved permitteringer har, isolert sett, bidratt til å øke utgiftene med om lag 20 milliarder kroner.
Maksimal stønadsperiode for dagpenger er 52 eller 104 uker, avhengig av dagpengegrunnlaget. Regjeringen foreslår å forlenge stønadsperioden for dem som har brukt opp sine dagpengerettigheter etter 29. februar 2020, eller er i ferd med å gjøre det. Alle som går ut maksimal stønadsperiode vil derfor kunne motta dagpenger ut oktober 2020, forutsatt at vilkårene for innvilgelse av dagpenger er oppfylt.
-
Regjeringen foreslår at Den Nationale Scene i Bergen får disponere gjenstående midler fra tidligere bevilget investeringstilskudd til rehabilitering av tak og fasader til andre nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak.
-
Nasjonale fellesløsninger i Digitaliseringsdirektoratet som Altinn, ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregistret opplever vesentlig økt trafikkmengde som følge av virusutbruddet, med tilhørende behov for økt beredskap, bemanning og økt driftskapasitet. Digitaliseringsdirektoratet må i tillegg gjennomføre tilpasninger som følge av at nye digitale tjenester er utviklet eller at det er gjort endringer i funksjonalitet i eksisterende digitale tjenester hos andre virksomheter etter virusutbruddet. I tillegg er det behov for bevilgningsøkning for å sørge for en sikker og stabil drift og forvaltning av dagens Altinn-løsning, samtidig som det blir mulig å fortsette arbeidet med ny Altinn - Tjenester 3.0, som er en løsning for effektiv og selvbetjent tjenesteutvikling.
Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til Digitaliseringsdirektoratet med 32,2 millioner kroner.
-
Virusutbruddet og smitteverntiltak har vist at det er forskjeller på hvor godt kommunene er rustet, både når det gjelder infrastruktur, utstyr og kompetanse. Derfor foreslår regjeringen 140 millioner kroner til digitale læremidler og bedre hjemmeundervisning. I tillegg foreslås det 5,5 millioner kroner for å bedre kunnskapsgrunnlaget om digitalisering.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til teknisk utstyr i domstolene for å kunne avvikle flere saker gjennom digitale rettsmøter under virusutbruddet.
E
-
Regjeringen tar sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 2022, ikke fra 2021 som varslet i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punkt 10.2.
-
Regjeringen foreslår å øke minstegrensen for utskriving av eiendomsskatt fra 50 til 300 kroner fra og med 2021.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punkt 10.1.
-
Regjeringen foreslår å oppheve vedtaket som fastsetter særregler om full elavgift for kraft til utvinning av kryptovaluta i datasentre. Kraft til andre deler av virksomheten, ilegges elavgift med redusert sats.
Vedtaket om full avgift for bare deler av slik virksomhet har vist seg vanskelig å gjennomføre og anses som EØS-rettslig usikkert (statsstøtteaspekter). Omfanget av utvinning av kryptovaluta er for øvrig begrenset.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 12.
-
Regjeringen foreslåsr å redusere bevilgningen med 4 650 millioner kroner, til 15 700 millioner kroner.
Equinor ASA har betalt et utbytte på 0,26 dollar per aksje for tredje kvartal 2019. Styret i Equinor har foreslått et utbytte på 0,27 dollar per aksje for fjerde kvartal 2019. Videre har styret i Equinor vedtatt et utbytte på 0,09 dollar per aksje for første kvartal 2020. For budsjettformål legges det beregningsteknisk til grunn at et tilsvarende utbytte som for første kvartal utbetales for andre kvartal 2020.
På generalforsamling i 2019 fikk styret i Equinor fullmakt til kjøp av egne aksjer for sletting. Equinor har gjennomført tilbakekjøp av egne aksjer i markedet fra september 2019 til februar 2020. Staten vil få utbetalt om lag 9,1 milliarder kroner når kapitalnedsettelsen trer i kraft i juli 2020. Statens eierandel vil etter kapitalnedsettelsen fremdeles være uendret på 67 prosent.
Se omtale under Olje- og energidepartementet, kapittel 4811 og kapittel 5685.
-
Regjeringen foreslår å videreføre avtalen om Esrange Andøya Special Project (EASP) i en ny femårsperiode. Avtalen er et samarbeid om retten til bruk av forsknings- og oppskytingsfasilitetene ved Andøya Space Center AS i Nordland og Esrange i Kiruna. EASP er avgjørende for driften av Andøya Space Center. Prosjektet finansierer norsk og internasjonal forskning på klimaendringer og på hvordan romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer.
-
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen for EØS-finansieringsordningene med 1,1 milliarder kroner. Årsaken til denne reduksjonen er forsinket implementering og oppstart i flere programmer. I tillegg vil koronapandemien bidra til et lavere aktivitetsnivå i flere av programmene.
F
-
Regjeringen foreslår å endre innretningen på basistilskuddet i fastlegeordningen fra og med 1. mai 2020. I ordningen foreslår regjeringen et knekkpunkt på fastlegenes lister ved 1000 pasienter. Satsen under knekkpunket vil være høyere enn satsen over knekkpunktet.
Regjeringen foreslår også å etablere et toårig grunntilskudd for fastleger med færre enn 500 pasienter på sin liste, dersom de har et listetak på over 500.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 53 millioner kroner til ferie- og fritidsaktiviteter, rettet mot utsatte og sårbare barn og deres familier. Midlene skal gå til:
- Blå Kors Norges tiltak Blå Kors Ferie, Barnas Stasjon og Posebyen
- Ferietiltak i regi av Den Norske Turistforening (DNT)
- Norges Røde Kors sine aktiviteter for barn og unge i sommer, digital leksehjelp og tiltaket Ferie for alle
- Enestående familiers tilbud om helge- og ferieaktiviteter i regi av IOGT i Norge
- Ferie- og helgetilbud i regi av Norges KFUK-KFUM ved Forandringshuset
- Ferie- og fritidsaktiviteter i regi av Redd Barna
- Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen og Vestfold sine tiltak FRI, Fritidshuset, Skattekammeret, Friminuttet og Camp Killingen.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner mer til kjøp av ferjetjenester på riksveiene. Det har vært en sterk reduksjon i inntekter på grunn av nedgang i trafikk og at manuell billettering ble innstilt fra 15. mars. Innstilling av manuell billettering førte til at mange reiste gratis til fram til nye regler om midlertidig billettering trådte i kraft 4. april. Forslaget skal dekke bortfallet av inntekter som staten er juridisk forpliktet til å dekke.
Regjeringen foreslår også 150 millioner kroner ekstra til fylkeskommunene for å støtte opp om innfasingen av lav- og nullutslippsferjer på fylkesveisambandene.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Filmfondet med 30 millioner kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen til insentivordningen for film- og tv-produksjoner. I tillegg foreslås en fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd i 2020 på 55 millioner kroner utover gitte bevilgninger på Filmfondet. Forslaget innebærer at Norsk filminstitutt kan fatte vedtak om tilskudd til nye produksjoner tilsvarende 85 millioner kroner inneværende år.
-
-
Regjeringen foreslår å øke Forbrukertilsynets driftsbevilgning med 7,1 millioner kroner og Sekretariatet for Markedsrådets driftsbevilgning med 1 million kroner.
Regjeringen gjennomfører endringer i virkemiddelapparatet på forbrukerområdet. I den forbindelse er Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget under omstilling. Omstillingen medfører engangsutgifter for virksomhetene i 2020.
-
-
-
-
Regjeringen foreslår å bevilge 23,8 millioner kroner til anskaffelse av et stort nødaggregat på forskningsstasjonen Troll i Antarktis.
-
-
G
-
Regjeringen foreslår å etablere en ny garantiordning i GIEK som skal bidra til risikoavlastning for private tilbydere av kredittforsikring. Koronapandemien har ført til flere konkurser og mislighold, og økt risikoen for at norske bedrifter som selger på kreditt ikke får oppgjør. Samtidig har de private kredittforsikringsselskapene i Norge redusert tilbudet sitt til næringslivet.
Garantiordningen skal bidra til at selskapene kan opprettholde tilbudet, til tross for økt risiko i markedet. Dette kan bidra til at handelen og eksporten normaliseres. Til gjengjeld skal forsikringsselskapene gi staten en andel av premieinntektene.
-
Garantiordningen for banklån til bedrifter ble åpnet for lån til små og mellomstore bedrifter 27. mars 2020, og for lån til større bedrifter 2. april. Ordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av utbruddet av koronaviruset. Den samlede garantirammen for ordningen er 50 milliarder kroner. Regjeringen tar sikte på å gi en bredere vurdering av innretningen av ordningen i forbindelse med en proposisjon senere i vår.
-
Regjeringen foreslår et ettårig tilskudd på 1 million kroner til Gestapomuseet i Bergen. Museet skal gi et inntrykk av hva fangene opplevde i Gestapos sitt hovedkvarter i byen under 2. verdenskrig. Pengene skal særlig gå til å koordinere arbeidet med elevbesøk.
-
Regjeringen ønsker å gi 180 millioner kroner til katastrofefondet under Det internasjonale pengefondet (IMF). Katastrofefondet dekker de fattigste landenes løpende gjeldsforplikteler til IMF. Når fondet tilføres ekstra midler, kan de fattigste landene frigjøre midler til å håndtere konsekvensene av pandemien.
-
For å bevare funnet av vikingskipet på Gjellestad foreslår regjeringen å bevilge 15,6 millioner kroner til arkeologiske utgravinger.
-
Regjeringen foreslår å øke tilskuddsordningen med 25 millioner kroner. Dette skal bidra til å opprettholde aktivitet innen nærskipsfarten etter virusutbruddet.
-
Regjeringen foreslår 100 millioner kroner til arbeidet med grønn skipsfart: 25 millioner kroner til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip (KLD) og 75 millioner kroner til en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart (NFD).
Satsingen følger opp regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart som ble lagt frem i juni 2019.
H
-
Norges viktigste handelspartnere er de 25 landene som betyr mest for utviklingen i norsk eksport. For denne gruppen land utarbeides det blant annet vektede anslag for vekst i BNP, konsumpriser og for nivået på arbeidsledighet.
Landvektene for BNP beregnes på basis av fordelingen av norsk eksport av tradisjonelle varer. Til sammen utgjør vektene for EU-land om lag 62 prosent, mens USA utgjør om lag 9 prosent og Storbritannia utgjør om lag 10 prosent. Anslaget for størrelser som har betydning for utviklingen i den kostnadsmessige konkurranseevnen, som lønns- og prisvekst, vektes med konkurranseevnevekter fra OECD.Også arbeidsledighet hos handelspartnerne vektes sammen med konkurransevekter.
Se omtale av internasjonal økonomi i Revidert nasjonalbudsjett 2020, avsnitt 2.2.
-
Handlingsregelen er en langsiktig rettesnor for bruk av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Regelen innebærer at vi sparer alle inntektene fra olje og gass i Statens pensjonsfond utland, og over tid bare bruker av realavkastningen av fondet over statsbudsjettet, anslått til 3 prosent årlig.
Handlingsregelen er fleksibel. Det enkelte år skal bruken av oljeinntekter tilpasses konjunktursituasjonen i økonomien. Når det går godt i økonomien, bør bruken av oljeinntekter ligge under 3 prosent og ved økonomiske tilbakeslag kan bruken være høyere enn 3 prosent. Ved store svingninger i pensjonsfondet skal bruken tilpasses gradvis over flere år. Fleksibiliteten i regelen innebærer at bruken av oljeinntekter kan avvike fra 3 prosent av fondet over lengre perioder.
Hensikten med handlingsregelen er å bevare realverdien av pensjonsfondet til glede for fremtidige generasjoner, og samtidig legge til rette for en gradvis innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi.
Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 stilte en samlet finanskomité på Stortinget seg bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.
-
Målet med regjeringens havsatsing er en mer bærekraftig forvaltning av havets ressurser, bedre beskyttelse av marine økosystemer og redusert marin forsøpling i utviklingsland. På grunn av lavere aktivitet som følge av koronapandemien, foreslår regjeringen å redusere utbetalingene under bistandsprogrammet mot marin forsøpling med 135 millioner kroner. Disse midlene skal i stedet brukes til å finansiere tiltak som motvirker de langsiktige effektene av koronapandemien.
-
Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 70 millioner kroner til Oljedirektoratets kartlegging av havbunnsmineraler.
Oljedirektoratet vil gjennomføre kartleggingsaktivitet for å få bedre kunnskap om mineralforekomster og ressursgrunnlaget på havbunnen på norsk sokkel, gjennomføre konsekvensutredning og bygge kunnskap om mulige teknologier for leting, utbygging og utvinning.
Se omtale under Olje- og energidepartementet, kapittel 1810.
-
Regjeringen foreslår å omdisponere 75 millioner kroner fra 2017 som skulle gå til å anskaffe et kystgående forskningsfartøy. Bevilgningen viste seg ikke å være tilstrekkelig for å anskaffe et hensiktsmessig forskningsfartøy for Havforskningsinstituttet. Regjeringen ønsker å bruke pengene til datainnsamling og kystovervåkning som er det samme formålet som bevilgningen hadde i 2017. Det er et stort behov for bedre overvåkning av de marine ressursene. Seildroner og undervannsroboter kan anskaffes innenfor rammen på 75 millioner kroner og vil bidra til å dekke dette behovet.
-
På grunn av koronapandemien foreslår regjeringen å øke bevilgningen til global helse med 541millioner kroner, til totalt 4,152milliarder kroner i 2020. Økningen skal finansiere tiltak som immunisering, styrking av helsesystemer og beskyttelse av sårbare grupper. Innsatsen kan også omfatte smittevern, hygienetiltak, informasjonsarbeid, tiltak innen vann og sanitær, støtte til sykehusdrift og behandling, og andre helsemessige tiltak som følge av covid-19, som bekjempelse av sult og underernæring.
-
-
Regjeringen foreslår 4,75 millioner kroner for å etablere sekretariatsfunksjoner for kommunene i helsefellesskapene. Regjeringen foreslår å etablere et årlig tilskudd det kan søkes om, i planperioden for Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Tilskuddet har halvårseffekt i 2020.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk med 266 millioner kroner, knyttet til merutgifter i de tre etatene som følge av håndteringen av koronavirusutbruddet. Dette inkluderer 11 millioner til et nytt program for datainnsamling ved Folkehelseinstituttet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 75 millioner kroner for å øke tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hensikten er blant annet å bidra til at tjenesten kan ha åpent i skolens sommerferie. Midlene kan også brukes til innkjøp av utstyr for å gjøre tjenesten tilgjengelig på digitale flater. Forslaget inngår i Regjeringens Tiltakspakke for sårbare barn og unge som er iverksatt for å bøte på konsekvensene av virusutbruddet for denne gruppen.
-
Regjeringen foreslår å flytte til sammen ti millioner kroner fra tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud til tilskuddsordningen for hjelpetelefoner og nettjenester. Pengene foreslås øremerket til Kirkens SOS' krisetjeneste og Mental Helses hjelpetelefon. Dette ble varslet allerede i januar 2020 på grunn av stor økning i henvendelser til hjelpetelefonene.
-
Humanitær bistand skal redde liv og lindre nød for mennesker som lever i en humanitær krisesituasjon. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til humanitær bistand med 38,205 millioner kroner. Dette vil bidra til at mennesker som er rammet av humanitære kriser får beskyttelse og livreddende assistanse, til tross for de økte utfordringene som oppstår på grunn av koronapandemien.
-
Regjeringen foreslår å fremskynde Kartverkets arbeid med nasjonal detaljert høydemodell ved å øke bevilgningen med 13 millioner kroner i 2020, mot en tilsvarende reduksjon senere år.
Bevilgningen gjør at skannede data distribueres raskere og bidrar til fortsatt god framdrift i prosjektet.
I
-
Regjeringen foreslår i forbindelse med virusutbruddet å opprette en tilskuddsordning for ideelle leverandører av helse- og omsorgstjenester som ikke har avtale med regionale helseforetak eller kommune. Dette kan for eksempel være institusjoner som finansieres gjennom folketrygdens bidragsordning. Det foreslås en bevilgning på 25 millioner kroner. Tilskuddsordningen skal basere seg på prinsippene i den nasjonale kompensasjonsordningen. Den skal forvaltes av Helsedirektoratet.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg med 106,5 millioner kroner, fra 194,5 millioner kroner til 301 millioner kroner. Dette skal dekke full innvilgelse av alle godkjente søknader.
-
Regjeringen har innført en midlertidig ordning som sikrer selvstendig næringsdrivende og frilansere delvis kompensasjon for tap av inntekt.
Det er bevilget 4 700 millioner kroner til ordningen. På bakgrunn av nye anslag foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 1 100 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til en tilskuddsordning hvor frivillige organisasjoner kan søke om penger til å bidra med informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen om koronaviruset.
J
-
Det er behov for 2 millioner kroner for ytterligere vurderinger og utredninger i forbindelse med utbyggingen av nytt hovedbygg på Jan Mayen. Pengene foreslås omprioritert fra driftsbudsjettet på Jan Mayen
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til jernbaneinvesteringer med 826 millioner kroner. Pengene skal gå til å dekke økte utgifter på Follobanen, Vestfoldbanen (Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke–Barkåker) og Østfoldbanen (Sandbukta–Moss–Såstad).
Det er opprinnelig satt av 528 millioner kroner til planleggingsmidler på Ringeriksbanen i 2020. Som følge av de økte utgiftene til investeringsprosjekter til jernbane, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til planlegging med 278 millioner kroner. Det skal fortsatt opprettholdes framdrift i prosjektet med Ringeriksbanen, med sikte på investeringsbeslutning i 2021.
I tillegg foreslår regjeringen å utsette utbyggingen av Kleverud–Sørli–Åkersvika. Dette tilsvarer 180 millioner kroner i 2020 og 510 millioner kroner i 2021. Byggestart vil bli vurdert i statsbudsjettet for 2022. Det er ingen endringer i den videre planleggingen av utbyggingen inn mot Hamar.
Regjeringen foreslår at Samferdselsdepartementet kan stille garanti til Norske tog for å finansiering av 30 nye lokaltog til østlandsområdet.
Regjeringen foreslår å ikke ta ut utbytte fra Vygruppen som følge av virusutbruddet. Dette tilsvarer 185 millioner kroner i reduserte inntekter.
K
-
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Kings Bay AS med 18 millioner kroner som kompensasjon for bortfallet av inntekter fra besøkende forskere som følge av koronapandemien.
-
-
Stortinget bevilget ved behandlingen av Innst. 216 S (2019–2020) 1 milliard kroner i økt rammetilskudd til fylkeskommunene for å kompensere for inntektsbortfall i kollektivtransporten, og dermed legge til rette for grunnleggende tilbud av kollektivreiser under virusutbruddet. I Revidert budsjett 2020 foreslår regjeringen å bevilge ytterligere 1,5 milliarder kroner i skjønnstilskudd til formålet.
Se en nærmere omtale av kompensasjon av kommunesektoren.
-
Kommunene leverer noen av de viktigste tjenestene i innbyggernes hverdag. Kommunene er ansvarlige for barnehager, skole, helse- og omsorgstjenester, barnevern, kollektivtrafikk, veier, rent vann, avløp og renovasjon.
Den økonomiske virksomheten i kommunene styres i første rekke ved de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom ulike oppgaver og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunene pålegges og de ressurser som gjøres tilgjengelige.
Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd, dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere over dem så lenge lovpålagte oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester.
En rekke ulike forhold knyttet til virussituasjonen påvirker kommunenes inntekter og utgifter i 2020. Samlet anslås virkningene av virusutbruddet for kommunene å være 5,3 milliarder kroner, inkludert anslagsendringer for pris- og lønnsvekst. Det er stor usikkerhet knyttet til flere av disse anslagene. En rekke tiltak rettet mot kommunene er allerede vedtatt, og ytterligere tiltak foreslås i revidert nasjonalbudsjett. Samlet innebærer disse tiltakene at kommuneøkonomien styrkes med om lag 10,8 mrd. kroner. De kompenserende tiltakene og bevilgningene utgjør for kommunene samlet om lag 5,5 milliarder kroner mer enn de foreløpig beregnede virkningene av virusutbruddet i 2020.
På grunn av den store usikkerheten om den videre utviklingen bør utviklingen i kommunene følges nøye fremover. Regjeringen vil arbeide videre med å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren og vurdere hvordan sektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet. Det vil blant annet etableres en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer og KS som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunesektoren.
Med vedtatte endringer og opplegget til revidert budsjett anslås nå kommunenes samlede og frie inntekter i 2020 å øke med henholdsvis om lag 4,8 og 5,0 milliarder kroner. Det tilsvarer en oppjustering sammenlignet med anslagene for 2020 for samlede og frie inntekter i nasjonalbudsjettet på henholdsvis 6,6 milliarder kroner og 8,7 milliarder kroner.
Inntektsveksten er også oppjustert for 2019 i revidert nasjonalbudsjett. Den anslåtte reelle veksten i samlede inntekter i 2019 er oppjustert fra 5,3 milliarder kroner i Nasjonalbudsjettet 2020 til 5,9 milliarder kroner, mens veksten for de frie inntektene er oppjustert fra 3,2 milliarder kroner til 4,3 milliarder kroner. Oppjusteringen i 2019 siden nasjonalbudsjettet har sammenheng med økte skatte- og gebyrinntekter i fjor.
I Kommuneproposisjonen 2021 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2021 på mellom 1,4 og 1,9 milliarder kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 2 og 2,4 milliarder kroner.
En nærmere omtale av kommuneøkonomien er gitt i avsnitt 3.2 i Revidert nasjonalbudsjett 2020
-
Regjeringen foreslår at kommunene vil bli kompensert for merutgifter knyttet til å gi privatpraktiserende fastleger praksiskompensasjon hvis legen under legearbeid er blitt smittet med koronavirus, eller hvis legen som følge av risiko for å ha fått smitte må ut av jobb og i karantene. Dette gjelder privatpraktiserende fastleger som ikke har forsikring for sykefravær i arbeidsgiverperioden.
-
Kompensasjonsordningen for frivillighet- og idrettssektoren ble opprettet for å kompensere bortfall av inntekter som følge av koronaepidemien.
Regjeringen har vurdert innretningen på ordningen og fremmer forslag om at:
- Ordningen utvides i omfang slik at den dekker tap fra flere inntektskilder og et større mangfold av arrangementer. Det gis 70 prosent kompensasjon og settes en maksgrense på 9,3 millioner kroner.
- Ordningen utvides i tid, så den gjelder hele perioden fra 12. mars til 15. juni. Organisasjoner som har søkt kompensasjon for billettinntekter og deltakeravgifter i første periode, kan søke på nytt for å få dekket inntektskildene som innlemmes nå.
- Ordningen foreslås økt med ytterligere 320 millioner kroner. Det gir en pott på minst 650 millioner kroner for den nye søknadsrunden. Samlet kompensasjon til idrett og frivillighet blir på over én milliard kroner.
-
Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige kompensasjonsordningen for arrangører på kulturfeltet for perioden 1. mai til 15. juni 2020 for arrangementer som helt eller delvis må avlyses, stenges eller utsettes etter pålegg eller råd fra myndighetene.
Det foreslås en bevilgningsøkning på 300 millioner kroner til formålet. Med bakgrunn i erfaringene fra første søknadsrunde foreslås en justering slik at søknad om kompensasjon kan baseres på stipulerte tap av billettinntekter ut fra en sammenligning med tilsvarende periode eller arrangement i foregående år.
-
-
Foretak som har betydelig omsetningsfall som følge av virusutbruddet kan søke om støtte til å dekke en andel av sine uunngåelige faste kostnader. Ordningen gjelder for mars, april og mai 2020. Se kompensasjonsordning.no.
-
Regjeringen foreslår totalt 500 millioner kroner til en utdanningspakke som består av midler til
4000 nye studieplasser i høyere utdanninger og 1000 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som en følge av koronakrisen. Pakken inneholder også forslag om 250 nye rekrutteringsstillinger, 40 millioner kroner til undervisningsressurser, arealer og utstyr til klinisk undervisning og 44 millioner kroner til utvikling og drift av fleksible utdanninger.Den økte kapasiteten er knyttet til dagens situasjon i arbeidsmarkedet med høy arbeidsledighet. Etter hvert som konjunktursituasjonen normaliseres, vil også den samlede kapasiteten i sektoren bringes tilbake til det normale. Regjeringen vil også vurdere tiltak rettet mot videregående opplæring og kompetansetiltak for ansatte i særlig utsatte bransjer frem mot den neste fasen av håndteringen av virusutbruddet.
-
For at en næring som konkurrerer i et internasjonaltmarked skal være lønnsom, må bedriftene i næringen hevde seg i konkurransen med utenlandske bedrifter. Lønnsomheten påvirkes av flereforhold, blant annet kostnadene. Et høyt lønnsnivå betyr ikke svak konkurranseevne overfor utlandet dersom lønnsevnen er god som følge av høy produktivitet.
En økonomiivekst og omstilling vil normalt være preget av ulik utvikling i konkurranseevnen mellom enkeltnæringer. Utviklingen i en bedrifts eller nærings konkurranseevne kan derfor ikke uten videre brukes til å trekke slutninger om utviklingen i hele landets konkurranseevne. Bedret konkurranseevne i en enkeltnæring, for eksempel som følge av at myndighetene endrernæringensrammevilkår, kan gi dårligere samlet ressursutnyttelse, slik at den samlede konkurranseevnen i norsk økonomi ikke bedres.
I de fleste næringer utgjør lønnskostnadene en vesentlig del av bedriftenes kostnader. Ved analyse av norsk næringslivs konkurranseevne blir det derfor lagt særlig vekt på lønnskostnadene i Norge sammenliknet med våre handelspartnere, målt i felles valuta.
Se nærmere omtale av konkurranseevnen i rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).
-
Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et bredt utvalg varer og tjenester som private husholdninger konsumerer. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende inflasjonen.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Røde Kors’ samtaletilbud Kors på halsen med 7 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 7 millioner kroner i 2020 til innkjøp av sikret IKT-utstyr som nettbrett og telefoni, til erstatning for besøk til innsatte.
-
En valutakurs er prisen på et lands valuta målt i enheter av andre lands valutaer. Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange kroner en må betale for énenhet (eller 100 enheter) utenlandsk valuta.
En styrking av kronen betyr at én krone blir mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta. I valutamarkedet er det vanlig å referere til dollarkursen og eurokursen, det vil si hvor mange kroner en må betale for henholdsvis én dollar ogén euro.
Den importveide kursindeksen (I-44) er en indeks for utviklingen i kronens verdi beregnet på grunnlag av kursene til valutaene forde 44 største landene målt i importverdi til Norge.
-
Regjeringen foreslår 5 millioner kroner til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet. Midlene øremerkes til Norges forskningsråd og lyses ut på vanlig måte.
L
-
Regjeringen følger opp eldrereformen Leve hele livet og legger i 2021 til rette for at de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritert innenfor en rekke relevante tilskuddsordninger. Tilskuddsordningene fremkommer i Kommuneproposisjonen. Regjeringen vil komme tilbake til endelig innretning av forslaget ved fremleggelsen av statsbudsjett for 2021.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Longyearbyen lokalstyre med 19,9 millioner kroner for å kompensere for inntektstap og økte utgifter som følge av virusutbruddet og smitteverntiltak.
M
-
Regjeringen forslår å øke bevilgningen til Mattilsynet med 15 millioner kroner. Mattilsynet er en beredskapsetat som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner knyttet til matvare- og vannforsyningen. Mattilsynet har i 2020 fått flere nye oppgaver og hendelser å håndtere som følge av virusutbruddet. Bevilgningen skal blant annet dekke økte utgifter som følge av nye oppgaver og nødvendig utviklingsarbeid i Mattilsynet etter ekstern granskning.
-
Regjeringen foreslår å opprette en kompensasjonsordning for medier som er rammet av inntektstap som følge av koronasituasjonen. Formålet med ordningen er at mediene skal kunne opprettholde nyhetsdekningen. Regjeringen foreslår at ordningen begrenses oppad til 300 millioner kroner.
-
Den lave merverdiavgiftssatsen er sett ned fra 12 til 6 prosent fra og med 1. april til og med 31. oktober 2020. Ved satsreduksjonen ble det ikke gjort justeringer av budsjettposter på utgiftssiden som blir påvirket av den lave merverdiavgiftssatsen. Det gjelder for eksempel bevilgningen til NRK.
Regjeringen foreslår nå å justere ned poster på utgiftssiden med til sammen 290 millioner kroner. Anslaget på det samlede provenytapet ved reduksjonen i den lave merverdiavgiftssatsen blir dermed 1 490 millioner kroner påløpt og bokført i 2020.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 8.
-
Regjeringen foreslår at fritaket for merverdiavgift for aviser blir utvidet til å omfatte dybdejournalistikk. Dybdejournalistikk er journalistisk produksjon og publisering av nyhets- og aktualitetsstoff fra et snevert samfunnsområde og ment for allmenheten.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 11.
-
Det har siden 1970-tallet vært praksis at ambassader og diplomater kan kjøpe kjøretøy fra bilforhandlers eget tollager med fritak for merverdiavgift. Regjeringen foreslår at fritaket nå lovfestes.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 17.
-
Foreldelsesfristen for å søke om merverdiavgiftskompensasjon er særlig kort for kommuner og fylkeskommuner. For å lette arbeidspresset for kommuner og fylkeskommuner som følge av virusutbruddet, foreslår regjeringen at departementet får hjemmel til å utsette foreldelsesfristen i enkelte situasjoner.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts-, og tollovgivinga kapittel 7.
N
-
-
For oppfølging av Nav-saken i justissektoren foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Den høyere påtalemyndighet, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmennene med til sammen 10,2 millioner kroner. Midlene skal gå til oppfølgning av sakene som knytter seg til feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved midlertidig opphold i et annet EØS-land.
-
For å øke informasjonssikkerheten i departementene skal det etableres en felles IKT-løsning.
Forsvarsdepartementet har fått ansvaret for å migrere brukerne over til Forsvarsdepartementets tonivå-plattform. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forsvarsdepartementet med 64 millioner kroner til denne oppgaven. -
Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 300 millioner kroner til Nysnø i 2020. Det innebærer at Nysnø vil få tilført totalt 1 milliard kroner i 2020.
Økt kapital i Nysnø skal fremme kapitaltilgang for vekstbedrifter i en fase det kan oppleves å være lavere vilje blant private til investeringer i små bedrifter med stor risiko. I tråd med mandatet skal selskapet bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer.
-
Regjeringen forslår at til sammen 240 millioner kroner overføres fra satsingen på fornybar energi og næringsutvikling til covid-19-relaterte helsetiltak i utviklingsland. Samlet innsats for næringsutvikling, landbruk og fornybar energi i utviklingsland vil dermed bli om lag 4,4 milliarder kroner i 2020, mot 4,8 milliarder kroner i 2019.
-
Stortinget har i anmodningsvedtak 446 bedt Regjeringen innføre en midlertidig saldogruppe for skip i nærskipsfart med forhøyet avskrivningssats på 20 prosent. Siden forslaget vil komplisere skattesystemet og medføre potensielt høye kostnader sett i forhold til størrelsen på støtten som tiltaket vil innebære, er regjeringens anbefaling at forslaget ikke gjennomføres.
Et slikt tiltak vil innebære statsstøtte og vil uansett ikke kunne settes i kraft før ESAs godkjennelse foreligger. For å følge opp vedtaket, foreslår regjeringen at departementet gis forskriftshjemmel til å innføre en midlertidig saldogruppe med høy avskrivningssats for nyervervede skip i 2020. Det vil gi departementet anledning til å vurdere forslaget nærmere og på denne bakgrunn vurdere om det likevel bør gjennomføres.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 4.
O
-
-
-
-
Detoffentliggjøres tall for prisen på flere typer olje. Den mest relevante for Norge er prisen påNordsjøolje (Brent).
Oljeprisen har falt kraftig som følge av koronaviruset og smitteverntiltak verden over. Etterspørselen etter olje har gått betydelig ned. En stund bidro også uenighet mellom OPEC og Russland om produksjonskutt til nedgangen, men de har senere kommet til enighet. Ytterligere land har senere forpliktet seg til å redusere produksjonen. Den siste tiden har oljeprisen igjen gått opp, både som følge av produksjonskuttene og utsikter til høyere etterspørsel når flere land gradvis letter på smitteverntiltakene. Oljeprisen oppgis vanligvis i dollar per fat.
Utviklingen i oljemarkedet er nærmere omtalt i avsnitt 2.1 i Revidert nasjonalbudsjett 2020.
-
Omgåelsesregelen og forholdet til høyesterettsdommen i Rt. 2014 s. 227 ("Tangen eiendom") blir omtalt i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 20.
-
Per i dag deltar fire kommuner i forsøksordningen for statlig finansiering av omsorgstjenestene. I behandlingen av statsbudsjettet for 2020 stilte Stortinget seg bak regjeringens forslag om å utvide forsøket med seks nye kommuner. Som følge av koronaviruset, er det begrenset planleggingskapasitet både i kommunene og i Helsedirektoratet. Regjeringen foreslår derfor at oppstarten av forsøket for de seks nye kommunene utsettes til 1. januar 2021. Bevilgningen foreslås redusert med 20,6 millioner kroner.
-
I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 96 millioner kroner til Kystvakten til operativ testing og evaluering av helikopter NH90. Regjeringen foreslår å omdisponere midlene fra Kystvakten til Luftforsvaret, der testingen og evalueringen vil utføres.
-
For å følge opp anmodningsvedtak 451 fra Stortinget, foreslår regjeringen at opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper utvides til også å omfatte selskaper med inntil 25 ansatte og inntil 25 mill. kroner i balansesum/driftsinntekter. Regelen om at ordningen bare kan benyttes av personer ansatt etter 1. januar 2018, fjernes. Tiltaket innebærer statsstøtte og kan ikke settes i kraft før ESAs godkjennelse foreligger.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 5.
Se også pressemelding
P
-
Regjeringen forslår å øke bevilgningen med 60 millioner kroner til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold. En større andel pelsdyroppdrettere har avviklet produksjonen enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2020.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til omstillingsordningen for pelsdyroppdrettere med 30 millioner kroner i 2020. Det har vært stor interesse for ordningen etter at den ble kunngjort. Regjeringen ønsker å muliggjøre rask omstilling til annen virksomhet for oppdrettere som har avviklet, eller planlegger å avvikle pelsdyrhold i nær fremtid. Ordningen har en samlet ramme på 100 millioner kroner.
-
Norges Bank har ansvaret for gjennomføringen av pengepolitikken i Norge. Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt av Kongen i statsråd. Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er å opprettholde pengenes verdi. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent.
Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
-
Ved permittering er arbeidsgiver pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver fritatt for sin lønnsplikt etter lønnspliktperioden utløper. Arbeidsforholdet består, og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig.
Permitteringer er et viktig virkemiddel som arbeidsgivere har for å redusere lønnskostnader i situasjoner med redusert aktivitet. Reduksjonen i lønnskostnader er med på å sikre at arbeidsforhold som er lønnsomme opprettholdes.
Kostnadene ved permittering deles mellom arbeidsgivere, staten og de som blir permitterte. Arbeidsgivere har lønnsplikt for en gitt periode, den er normalt de første 15 dager av permitteringsperioden, men er nå midlertidig redusert til 2 dager. Etter denne lønnspliktperioden mottar permitterte dagpenger som finansieres over folketrygden.
Maksimal periode med fritak for lønnsplikt under permittering etter permitteringslønnsloven er 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode. I denne perioden kan permitterte motta dagpenger. Etter fritaksperioden gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt, selv om det fortsatt er mangel på arbeid.
Regjeringen foreslår å forlenge perioden med fritak for lønnsplikt ut oktober 2020.
Se også omtale av dagpenger.
Se nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2020 avsnitt 2.1 og 3.5.
-
Ved permittering er arbeidsgiver pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver fritatt for sin lønnsplikt etter lønnspliktperioden utløper. Arbeidsforholdet består, og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig.
Permitteringer er et viktig virkemiddel som arbeidsgivere har for å redusere lønnskostnader i situasjoner med redusert aktivitet. Reduksjonen i lønnskostnader er med på å sikre at arbeidsforhold som er lønnsomme opprettholdes.
Kostnadene ved permittering deles mellom arbeidsgivere, staten og de som blir permitterte. Arbeidsgivere har lønnsplikt for en gitt periode, den er normalt de første 15 dager av permitteringsperioden, men er nå midlertidig redusert til 2 dager. Etter denne lønnspliktperioden mottar permitterte dagpenger som finansieres over folketrygden.
Maksimal periode med fritak for lønnsplikt under permittering etter permitteringslønnsloven er 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode. I denne perioden kan permitterte motta dagpenger. Etter fritaksperioden gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt, selv om det fortsatt er mangel på arbeid.
Regjeringen foreslår å forlenge perioden med fritak for lønnsplikt ut oktober 2020.
Se nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2020 avsnitt 2.1 og 3.5.
-
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 98 milliarder kroner i 2020.
Samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten var 283 milliarder kroner i 2019, og netto kontantstrøm var 257 milliarder kroner.
Statens netto kontantstrøm består av skatter, avgifter, tilbakekjøp av aksjer og aksjeutbytte fra Equinor og netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).
-
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 200 millioner kroner til 12 750 millioner kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 er dette en økning på 11 650 millioner kroner.
Det er innført rett til omsorgspenger dersom en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende er borte fra arbeidet, fordi skole eller barnehage er stengt som følge av koronapandemien. I tillegg er antall omsorgsdager doblet ut året for alle foreldre med rett til omsorgspenger.
For å redusere kostnadene for virksomheter av kraftig økt bruk av omsorgsdager i denne situasjonen, er arbeidsgiverperioden for lønnstakere og ventetiden for frilansere og selvstendig næringsdrivende redusert til tre dager i 2020. Bevilgningen på posten ble derfor på usikkert grunnlag økt med til sammen 11 850 millioner kroner i behandlingen av Prop. 67 S (2019-2020). Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger. Grunnet nylig oppdaterte vekstanslag for sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) i 2020, er anslaget nå på usikkert grunnlag redusert med om lag 200 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med 17,5 millioner kroner for å håndtere store restanser og økt saksinngang for utleggsforretninger hos namsmannen som følge av virusutbruddet. Utleggsforretninger er gebyrbelagt og det er beregnet at tiltaket generer inntekter på 56 millioner kroner i 2020.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Spesialenheten for politisaker med 6 millioner kroner for å øke kapasiteten og legge til rette for kompetanseheving i enheten. Spesialenheten har en krevende ressurssituasjon etter flere år med håndtering av større saker.
R
-
Adgangen for skattepliktige til å rette feil i skattemeldingen tre år tilbake i tid omfatter ikke valg av skatteregime for selskap som oppfyller vilkårene for å skattlegges etter rederiskattereglene. Valg av skatteordning gjøres ved levering av skattemelding.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 9.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kriseberedskapsfondet for reindriften med 10 millioner kroner. Bevilgningen skal dekke deler av reineiernes kostnader ved innkjøp og transport av fôr, som følge av beitekrise på grunn av svært utfordrende værforhold vinteren 2020. Bevilgningen øker den totale avsetningen til kriseberedskapsfondet i 2020 til 42,7 millioner kroner.
S
-
Som følge av anslagsendringer foreslår regjeringen å nedjustere forventede inntekter fra salg av klimakvoter med 1 128 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 4 millioner til Sametinget, for tiltak rettet mot samisk næringsliv.
-
Samisk videregående skole og reindriftsskole og Beaivváš samisk nasjonalteater i Kautokeino skal etter planen samlokaliseres. Begge virksomheter har stort behov for nytt bygg. Regjeringen foreslår 6 millioner kroner til prosjektering av nybygget.
-
-
-
Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til Siva SF. Tilskuddet skal brukes til å bedre egenkapitalen i innovasjonsselskaper som opplever økonomiske vanskeligheter i forbindelse med koronapandemien.
-
Regjeringen foreslår et ekstraordinært tilskudd til Sjømannskirken på 16 millioner kroner for å dekke bortfall av inntekter på grunn av koronapandemien og fysisk stengte kirker. Tilskuddet bidrar til at Sjømannskirken kan opprettholde sin tilstedeværelse for nordmenn i utlandet gjennom og etter koronapandemien.
-
-
Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til en midlertidig tilskuddsordning som skal bidra til å opprettholde aktiviteten i skogbruket under virusutbruddet. Skogbruket og skog- og trenæringen er i likhet med annet norsk næringsliv påvirket av virusutbruddet. Midlene foreslås benyttet til en ordning som skal bidra til at skogsentreprenører kan vri aktiviteten over på tynningshogst og andre former for uttak av virke med stor andel massevirke og energiflis, som det er etterspørsel etter i skogindustri og varmeanlegg. Andre tiltak innenfor eksisterende regelverk for tilskudd til skogbruket kan også være aktuelle.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til kommunenes arbeid overfor særlig utsatte grupper i åpne rusmiljøer, ROP-pasienter, hjemløse mv. Disse gruppene kan være spesielt utsatt for smitte og komplikasjoner ved sykdom. I tillegg utgjør gruppen en risiko for videre smitte blant den øvrige befolkningen. Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene kan etablere bedre løsninger for disse personene, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og med privat, ideell og frivillig sektor.
-
For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak 445, foreslår regjeringen å innføre midlertidig startavskrivning på 10 prosent på driftsmidler i saldogruppe d (maskiner mv.), som erverves fra iverksettelsen og ut 2020. Tiltaket innebærer statsstøtte og kan ikke settes i kraft før ESAs godkjennelse foreligger. Tiltaket gjelder i utgangspunktet for 2020, og en eventuell videreføring vil bli vurdert i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2021.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 3.
-
Netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) anslås til 42,3 milliarder kroner, en reduksjon på 42,4 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2020. Reduksjonen skyldes lavere forventet oljepris. Anslagene under SDØE er svært usikre.
Gjennomsnittlig oljepris per fat for 2020 er i Revidert nasjonalbudsjett 2020 anslått til 331 kroner. I Nasjonalbudsjettet for 2020 var oljeprisen anslått til 476 kroner per fat.
Se omtale under Olje- og energidepartementet, kapittel 5440.
-
-
Statens obligasjonsfond ble etablert 27. mars 2020 med en ramme på 50 milliarder kroner. Målet med obligasjonsfondet er å bidra til kredittilgang og likviditet i markedet. Ordningen er rettet mot større norske selskap. Folketrygdfondet forvalter fondet etter et mandat fastsatt av Finansdepartementet.
Det er tatt sikte på at tiltaket skal kunne treffe alle bransjer, og særlig ikke-finansielle selskap. En betydelig andel av fondet kan investeres i selskap med høy kredittrisiko («high yield»). Fondet kan også ta en høy andel i enkeltlån. Folketrygdfondet foretar investeringene i Statens obligasjonsfond uavhengig av departementet, og vurderer også kredittrisikoen knyttet til de enkelte obligasjonslån. Forvaltningen skal gjennomføres i tråd med markedsinvestorprinsippet etter EØS-avtalen.
Folketrygdfondet har i en redegjørelse overfor departementet pekt på at målet med obligasjonsfondet så langt synes å være oppnådd samt at fondet har hatt virkning i markedet.
-
Konsernets overskudd etter skatt for 2019 ble 2 523 millioner kroner. For regnskapsåret 2019 er utbyttet fastsatt til 50 prosent av konsernets årsresultat etter skatt.
På denne bakgrunn legges det til grunn et utbytte på 1 261 millioner kroner i 2020, en økning på 126 millioner kroner.
Se omtale under Olje- og energidepartementet, kapittel 5680.
-
Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet blir gjerne omtalt som bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet. Det er det strukturelle underskuddet som vurderes opp mot handlingsregelen i den løpende utformingen avbudsjettpolitikken. Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudder et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, når det korrigeres for konjunkturutviklingen, regnskapsomlegginger og enkelte andre forhold.
Endringen i det strukturelle underskuddet som andel av verdiskapingen i økonomien fra det ene året til det neste, kalles «budsjettimpulsen». Det er en enkel indikator for hvordan finanspolitikken påvirker etterspørselen i økonomien.
-
Fra 1. januar 2021 kan supplerende stønad gis til uføre flyktninger under 67 år. Regjeringen foreslår at ytelsen skal skattlegges på samme måte som uføretrygd, det vil si som lønnsinntekt.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 18.
-
-
Regjeringen foreslår å øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 5,5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår også en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften som gir helseforetakene en besparelse på om lag 500 millioner kroner. Samlet gir dette de regionale helseforetakene et økt handlingsrom på 6 milliarder kroner. Siden midten av mars har sykehusene tatt ned planlagt aktivitet og i all hovedsak forberedt seg på å håndtere koronautbruddet. Det har gitt økte kostnader og lavere aktivitetsbaserte inntekter.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 480 millioner kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 er dette en økning på 5 630 millioner kroner.
Veksten i det trygdefinansierte fraværet har vært lavere i 2019 enn lagt til grunn i Saldert budsjett for 2020. Videre er anslagene for veksten i sykepengegrunnlaget og sysselsettingsveksten nedjustert. Disse endringene trekker i retning av lavere utgifter. Det trygdefinansierte sykefraværet forventes å øke. Det må ses i sammenheng med den pågående koronapandemien. Dette trekker i retning av økte utgifter. Samlet innebærer disse endringene en økning i anslaget for utgiftene
Økt sykefravær i forbindelse med koronapandemien kan få store økonomiske konsekvenser for arbeidsgivere og norsk næringsliv. Arbeidsgiverperioden og ventetiden for selvstendig næringsdrivende og frilansere er derfor midlertidig redusert til tre dager for korona-relatert sykefravær. Bevilgningen på posten ble derfor, på usikkert grunnlag, økt med til sammen 5 150 millioner kroner i forbindelse med Prop. 67 S (2019-2020). På grunn av nylig oppdaterte vekstanslag for sysselsetting og sykepengegrunnlaget i 2020, er anslaget for merkostnadene knyttet til tiltakene nå, på usikkert grunnlag, redusert med om lag 80 millioner kroner til om lag 5 070 millioner kroner.
-
Antall sysselsatte i Norge måles ved flere kilder. Nasjonalregnskapet gir den mest omfattende definisjonen av sysselsatte personer. I nasjonalregnskapet inngår bosatte personer, personer på korttidsopphold som er sysselsatt i innenlandsk produksjonsvirksomhet og utlendinger i norsk utenriks sjøfart fra land utenfor EØS-området.
I Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelse (AKU) defineres sysselsettingen som antall bosatte personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uken personene ble spurt om sin status i arbeidsmarkedet. Personer som er midlertidig fraværende fra arbeid på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon, er også definert som sysselsatte.
-
Sysselsettingsandelen er sysselsatte i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder eller i en gitt aldersgruppe.
-
Regjeringen foreslår tiltak for å bedre situasjonen for sårbare barn og unge under koronapandemien. Det foreslås tiltak på over 400 millioner kroner på ulike departementers ansvarsområder.
Midlene skal gå til:
- at skoleelever får tatt igjen tapt progresjon som følge av smittevernstiltak (170 millioner kroner)
- helsestasjoner, skolehelsetjeneste og til avlastningstiltak og aktivitetstiltak for barn og unge med store behov (150 millioner kroner)
- ferie- og fritidsaktiviteter til utsatte og sårbare barn og deres familier (53 millioner kroner) – se også omtalen under Ferie- og fritidsaktiviteter
- utvikling av innsatsen mot overgrep mot barn over internett (10 millioner kroner)
- Røde Kors’ samtaletilbud Kors på halsen (7 millioner kroner)
- Alarmtelefonen for barn og unge (4 millioner kroner)
- oppfølging av ungdom som gjennomfører ungdomsstraff og ungdomsoppfølging (4 millioner kroner)
- aktivitetstilbud for barn i mottak (2 millioner kroner)
- Mental helse – Foreldresupport og informasjonsvideoer for fremmedspråklige foreldre (1,8 millioner kroner)
I tillegg kommer forslag om 140 millioner kroner til digitalisering i grunnskolen.
T
-
Regjeringen foreslår å bevilge 2,25 millioner til Sametinget for innlemmelse av Tjeldsund kommune i forvaltningsområdet for samisk språk.
-
Regjeringen foreslår å videreføre tollfritak for kjøtt fra egen jakt til bruk i egen husholdning.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 16.
-
Regjeringen varsler om at det i budsjettet for 2021 vil bli foreslått tollfritak for roser også fra de nest fattigste landene (GSP+-land) etter GSP-ordningen. Begrunnelsen er at økonomisk vekst i Kenya (som i dag har tollfrihet) kan føre til at landet bli et GSP+-land, og dermed få en toll på 150 prosent på roser. Det er ikke er ønskelig med en mulig betydelig tolløkning på roser fra Kenya i 2021.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 15.
U
-
Regjeringen foreslår 3 millioner kroner til ytterligere vurdering av miljøtiltak for ubåtvraket utenfor Fedje. Pengene foreslås omdisponert fra Kystverkets budsjett til Samferdselsdepartementets budsjett.
-
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til uføretrygd i 2020 med 1 569,5 millioner kroner.
Reduksjonen skyldes i hovedsak at anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere i 2020 er redusert med om lag 2 100 til om lag 355 000 mottakere, sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Reduksjonen i antall mottakere skyldes en lavere tilgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger, noe som i hovedsak skyldes konsekvenser av koronapandemien.
Videre ble anslag for gjennomsnittlig ytelse høyere, og anslaget for grunnbeløpet redusert i 2020.
-
Regjeringen foreslår å budsjettere med økte utbytteinntekter på 200,1 millioner kroner fra statens aksjer i selskaper hvor eierskapet forvaltes av NFD i 2020. Utbyttene fra de børsnoterte selskapene øker med 271,9 millioner kroner, mens utbyttene fra de ikke-børsnoterte selskapene reduseres med 71,8 millioner kroner.
Anslag for utbytter fra de børsnoterte selskapene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon og hvilke utbytter selskapene planlegger utbetalt i 2020. Anslagene er usikre og endringer kan forekomme.
-
For å finansiere økte utgifter relatert til covid-19, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til utdanning i utviklingsland med 165 millioner, til totalt 2,405 milliarder kroner i 2020.
Reduksjonene følger av lavere fremdrift på grunn av koronapandemien i flere av programmene som Norge støtter. For å imøtekomme behov som oppstår under pandemien, ønsker regjeringen at budsjettbevilgningen til utdanning også skal kunne benyttes til helserelaterte tiltak som fremmer retten til utdanning.
-
-
Som følge av lavere etterspørsel i 2019, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 84,1 millioner kroner til 361 millioner kroner i 2020.
V
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Innlandet med 110 millioner kroner, for å dekke merbehovet knyttet til tilleggsarbeider og at veien åpnes tidligere enn opprinnelig planlagt. Veien skal etter planen åpnes 30. juli 2020, tre måneder før tiden.
Utbetalingene til OPS-selskapet starter idet veien åpnes, så tidligere åpning fører til et merbehov på om lag 10 millioner kroner. 100 millioner kroner går til tilleggsarbeider i prosjektet.
-
Verdensbanken var raskt ute med å frigjøre store midler til tiltak i forbindelse med covid-19-utbruddet. Regjeringen foreslår å øke Norges kjernebidrag til IDA, Verdensbankens utviklingsfond for de 76 fattigste landene i verden, med 102 millioner kroner. Bidraget skal finansiere helseinnsats som følge av koronapandemien. Økningen kommer i tillegg til Norges bidrag til giverlandspåfyllingen for perioden 2020-22.
W
-
Regjeringen vil fra 1. januar 2021 gjennomføre overgang til ny metode for måling av CO2-utslipp (Worldwide harmonized Light vehicles Test Procedure, WLTP) i engangsavgiften for varebiler. I RNB 2020 varsles det at overgangen vil følge malen fra overgangen for personbiler, ved at endringene gjøres innenfor en provenynøytral ramme. og at de nødvendige justeringene av satser og innslagspunkt i hovedsakelig skjer innenfor CO2-komponenten i engangsavgiften.
Se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 14.
Y
-
Yrkesdeltakelsen er arbeidsstyrken som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder eller i en gitt aldersgruppe. Arbeidsstyrken er i sin tur summen av arbeidsledige og sysselsatte.
Ø
-
Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt forskrift om midlertidige endringer i sosialtjenesteloven som gir unntak fra bestemmelsene om vilkår for tildeling av økonomisk sosialhjelp, herunder aktivitetsplikten for unge under 30 år.
Forskriften gir også deltakere i kvalifiseringsprogrammet rett til løpende kvalifiseringsstønad, dersom gjennomføring av tiltak i programmet som følge av koronapandemien ikke er mulig. Videre kan programperioden utvides med inntil seks måneder.
Det er grunn til å forvente at det over tid vil være en økning i antallet personer med behov for økonomisk sosialhjelp som følge av koronapandemien.
-
På grunn av den svake kronen har Forsvaret betydelige økte utgifter knyttet til valuta og drivstoff. Regjeringen foreslår å omdisponere 206 millioner kroner internt på forsvarsbudsjettet for å dekke disse merutgiftene.
0-9
-
Det tidligere avgiftsfritaket ved innførsel av varer med lav verdi (350-kronersgrensen) ble avviklet 1. januar 2020 (for næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgifter) og 1. april 2020 (for alle andre varer). I forbindelse med avviklingen er det innført en overgangsordning.
Se omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2020 punkt 4.2.