Norges statsråd etter oppløsningen av det dansk-norske rike
1814
Artikkel | Sist oppdatert: 26.11.2014
Da det dansk-norske rike ble oppløst ved fredsavtalen i Kiel 14. januar 1814, og Norge ble overført til den svenske kongen, ble det igjen aktuelt med egne norske styringsorganer. En medvirkende årsak til dette var at den danske stattholderen i Norge, prins Christian Frederik, da allerede var i gang med å samle støtte til å gjenopprette en fullt selvstendig norsk stat.
Christian Frederik motarbeidet med dette den overføringen av Norge fra dansk til svensk overhøyhet som de allierte maktene under Napoleonskrigene - Preussen, Russland, Storbritannia og Østerrike - hadde diktert i fredsavtalen i Kiel.
Det første, svært midlertidige, norske styringsorganet i 1814 var det møtet som Christian Frederik innkalte ledende menn til på Eidsvolds Værk 16. februar. Møtet rådet prinsen til å la folket velge en riksforsamling, som igjen skulle vedta grunnlov og velge konge.
Etter dette møtet erklærte prins Christian Frederik seg 19. februar 1814 som Norges regent. Ved kunngjøring og instruks av 2. mars 1814 opprettet han i Christiania (Oslo) et regjeringsråd under forsete av regenten. Rådet ble dannet etter mønster av det dansk geheimestatsrådet av 1784, med kun rådgivende myndighet. Medlemmenes tittel var regjeringsråd. Rådet skulle møtes to ganger i uken, for å behandle viktige saker som på forhånd hadde sirkulert mellom medlemmene.
Sekretæroppgavene for Regjeringsrådet ble lagt til det kontoret Christian Frederik til nå hadde brukt som dansk stattholder i Norge, Stattholderskapets kanselli i den daværende kommandantgården på Akershus festning. Dette ble fra nå kalt Regentskapssekretariatet. Regentskapssekretæren skulle føre protokoll under møtene, og ha tilsyn med denne.
Regjeringsrådet skulle arbeide gjennom fem departementer, langt på vei etter forbilde av regjeringskollegiene i København. De fem departementene, som fikk sine første kontorer i Generalitetsgården i Dronningens gate 15 i Christiania, var:
1. Departement
Finans-, regnskaps- og skattesaker
2. Departement
Innenrikssaker, herunder politi-, vei-, telegraf-, post-, skyss- og sesjonssaker
3. Departement
Juridiske saker og rettspleie
4. Departement
Handels- og tollsaker
5. Departement
Økonomiske forvaltningsgrener, offentlig industri, skog- og bergverksvesen
Uavhengig av Regjeringsrådet skulle regenten avgjøre kirke- og undervisningssaker, forsyningssaker, forsvarssaker og utenrikssaker. Dette skjedde dels gjennom egne kommisjoner og komitéer som foredro sakene direkte for ham:
Komitéen for opplysningsvesenet, skolevesenet og geistlige embeter ble oppnevnt 2. mars 1814, med biskop Frederik Julius Bech og professorene Georg Sverdrup og Niels (Nicolai) Treschow som medlemmer. 4. juni 1814 kom statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz med som komitéens formann, med ansvar for å foredra komiteens saker i Statsrådet. 30. november 1814 ble sakene lagt til det nyopprettede 1. Departement (kirke- og undervisningssaker). Komitéen ble opphevet 2. mars 1815.
Overprovideringskommisjonen ble opprettet 4. mars 1814, for å sørge for kornforsyningen. Medlemmer var statsråd Niels Aall og Johan Boye Wiedevild. Kommisjonen ble besluttet opphevet 1. september 1814, sakene ble 8. desember 1814 lagt til 5. Departement (finans-, handels- og tollsaker).
Kommissariatskollegiet/Kommissariatskommisjonen ivaretok militære forsyningssaker. Kollegiet/kommisjonen ble fra 2. mars 1814 ledet av statsråd Frederik G. von Haxthausen. Ved regentens befaling av 12. april 1814 ble Sjøkrigskommissariatet opprettet, med kommandør Jens Schou Fabricius og kaptein Thomas Fasting som medlemmer. 30. november 1814 ble disse organenes saker lagt til det nyopprettede 6. Departement (militære saker). Organane ble opphevet tidlig i 1815.
Etter at grunnloven av 17. mai 1814 hadde fastsatt at Regjeringsrådet skulle betegnes som kongeriket Norges statsråd, og bestå av minst fem medlemmer med tittelen statsråd, ble dette stadfestet ved kongelig resolusjon av 18. mai 1814, med virkning fra 19. mai. Kongen førte selv forsetet ved Statsrådets møter. Ved kongens fravær var det forutsatt at eldste statsråd ledet møtene. Statsrådets sekretariat ble fra nå betegnet som Statssekretariatet, og embetet som regentskapssekretær som statssekretær.
Statsrådsprotokollen, som begynner 3. mars 1814 - etter Regjeringsrådets første møte samme dag i Paléet i Christiania (kongebolig 1814-1849), omtaler ikke utnevnelsene av Regjeringsrådets medlemmer i dagene før: