Jacob Stang

Hans Georg Jacob Stang var jurist, embetsmann og politiker.
(Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder).

Statsråd 26. juni 1884-6. juni 1888, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Sjef for Indredepartementet august 1885, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm august 1886, uten portefølje september, sjef for Justisdepartementet november 1887.

Konstituert norsk statsminister i Stockholm 6. juni 1888, utnevnt 15. juni 1888. I embetet til 13. juli 1889.   

 

Født i Nannestad 17. november 1830, sønn av residerende kapellan Hans Georg Jacob Stang og Brynhildur E. Gudmundson.
Gift i Eidsvoll 28. desember 1855 med Anna Sophie Margrethe Holmsen (1834-1901) datter av sorenskriver Clemet Holmsen og Nicoline Karoline Nilson.
Far til senere statsråd Georg Stang.
Død i Kristiansand 1. mars 1907. Gravlagt på Kristiansand kirkegård.   

Jacob Stangs far døde i 1832, så hans mor tok seg av hans oppdragelse alene. Han ble uteksaminert fra Christiania (Oslo) Katedralskole i 1848 og ble cand. jur. ved Universitetet i Christiania i 1852.  

Etter noen år som advokatfullmektig i Christiania, slo Stang seg ned som overrettssakfører på Kongsvinger i 1859. Han redigerte også avisen Hedemarkens Amtstidende. I 1878 ble han assessor (dommer) i Kristiania byrett, og fikk ry som en innsiktsfull og dyktig dommer.  

Jacob Stang var på tale som statsråd da Ole Jacob Broch forsøkte å danne regjering i juni 1884. Da Stangs eldre slektning Johan Sverdrup fikk i oppdrag å danne regjering 26. juni, ble Stang utnevnt og plassert som medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm.  

Stang ble ikke vurdert som noen krafttilførsel for regjeringen, og mange fant det uheldig at Johan Sverdrup hentet inn yngre slektninger som statsråder. I tillegg til Stang var også Sverdrups brorsønn Jakob Sverdrup med i regjeringen, som kirkeminister. Dessuten var det i radikale kretser en del tvil om Stangs venstresinnelag; mange mente han helte i konservativ retning. Han hørte da også fra første stund til den moderate fløyen i Sverdrups regjering.  

Stang var av legning mer embetsmann enn politiker, og kom til å tilbringe tre av sine fem regjeringsår ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Dette gav ham liten erfaring som departementssjef. I sine perioder i Kristiania bestyrte han henholdsvis Innenriksdepartementet og Justisdepartementet.  

Som statsråd ved avdelingen i Stockholm 1884-1885 og 1886-1887 var Stang med i de drøftelsene som da pågikk om behandlingsmåten for de felles – unionelle – sakene. Han mistet imidlertid etter hvert troen på at det var mulig å oppnå enighet om dette.

Ettersom kløften mellom statsminister Johan Sverdrup og ytterste venstre utvidet seg, fortsatte Stang sin støtte til statsministerens moderate politikk. Og selv om han ikke delte sin slektning Jacob Sverdrups støtte til den lavkirkelige pietistiske bevegelse, støttet han Johan Sverdrups kirkepolitikk – blant annet i spørsmålet om innføring av menighetsråd i Den norske kirke.  

Stang var allerede sommeren 1885 påtenkt av kong Oscar II som norsk statsminister i Stockholm etter Ole Richter, som ikke var ved god helse. 13. juli, like etter at Richter under et statsrådsmøte på Rosendals slott hadde bedt kongen om å få tre tilbake, ble Stang tilbudt embetet – uten at statsminister Sverdrup var orientert. I november bestemte imidlertid Richter seg for å fortsette.  

Våren 1888 ble Stang igjen utpekt av kongen til å etterfølge statsminister Richter, og 6. juni – samme dag som Richters avskjedssøknad ble innvilget – ble Stang konstituert i embetet. 15. juni, samme dag som Richter tok sitt liv på sitt kontor i Ministerhotellet i Stockholm, ble Stang utnevnt i embetet.  

Stangs statsministertid ble preget av hyppig kritikk fra Dagbladet og andre venstrekretser i Kristiania. Som norsk representant i Stockholm var han korrekt og elskverdig, og forsto å gjøre seg populær der. Kong Oscar II følte hans avgang som et personlig tap.  

Da regjeringen Sverdrup gikk av i juli 1889, gikk Stang inn i det ledige embetet som stiftsamtmann i Kristiansand stiftsamt og amtmann i Lister og Mandals amt. Her tok han fatt på krevende oppgaver med gjenoppbygging etter bybrannen i Kristiansand i 1892, den påfølgende økonomiske krisen og industrireisningen etter århundreskiftet. Han fikk avskjed i nåde i september 1906.  

Fra 1892 til 1894 representerte Stang Flekkefjord på Stortinget, som en av lederne for den moderate venstrefløyen.  

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Statsarkivet i Kristiansand