Thorbjørn Jagland
Statsminister 1996 - 1997
Artikkel | Sist oppdatert: 25.06.2014
Thorbjørn Jagland er politiker.
Generalsekretær i Europarådet 2009, gjenvalgt 2014.
Statsminister 25. oktober 1996-17. oktober 1997.
Utenriksminister 17. mars 2000-19. oktober 2001.
Født i Drammen 5. november 1950, sønn av sveiser Helge Th. Jagland (1919-) og kokk Ingrid Bjerknes (1922-).
Gift 25. juni 1975 med journalist Hanne Grotjord (1953-), datter av (stefar) regnskapsfører Harry Selnes (1925-) og Bodil Selnes (1926-).
Etter examen artium i 1969 tok Thorbjørn Jagland fatt på studier i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Politisk arbeid gjorde at han ikke avla avsluttende embetseksamen.
Jagland ble leder i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) i 1977, og dermed medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. I 1981 ble han partiets utredningssekretær, en stilling han hadde til han i 1986 ble konstituert som partisekretær. I 1992 overtok han som partiets leder da Gro Harlem Brundtland trakk seg fra dette vervet.
Som utredningssekretær, partisekretær og etter hvert partileder var Jagland sentral i den viktige omstillingen som pågikk i Arbeiderpartiet på 1980- og -90-tallet. Han ble en fornyer som moderniserte partiet, åpnet en lukket kultur og brakte fotfolk og ledere sammen gjennom rådslagning og studiesirkler. Kritikere har imidlertid sagt at den nye åpenheten nok var mer tilsynelatende enn reell. Jagland ble kritisert for å ikke ta hensyn til tradisjonalistene i partiet.
Fire år etter at han hadde overtatt som partiets leder, etterfulgte Jagland i oktober 1996 på kort varsel Brundtland også som statsminister. Som strateg og ideolog ble han møtt med forventninger om en mer visjonær politikk enn hva man mente Brundtland hadde stått for. Det oppstod imidlertid raskt problemer, dels fordi Jagland manglet regjeringserfaring og dels på grunn av problemer knyttet til mannskapet han hadde valgt. Hans visjon om ”det norske hus” slo ikke helt gjennom.
Før stortingsvalget i 1997 signaliserte Jagland at hans regjering ikke ville kunne fortsette om ikke resultatet ble minst like godt som i 1993 – 36,9 prosent. Da det ikke skjedde, overlot hans regjering 17. oktober 1997 makten til Kjell Magne Bondeviks første koalisjonsregjering.
Avgangen utløste kritikk innad i partiet. Da kommune- og fylkestingsvalget i 1999 gav Arbeiderpartiet dets dårligste resultat på 75 år, vokste kritikken. I februar 2000 erklærte Jagland at han ikke lenger var partiets statsministerkandidat.
Som statsministerkandidat overtok nå Arbeiderpartiets nestleder siden 1992, Jens Stoltenberg, mens Jagland konsentrerte seg om partilederfunksjonene. 17. mars 2000 overtok Stoltenbergs regjering da Bondevik-regjeringen ble felt. Jagland ble utenriksminister.
Jagland ble første gang valgt inn på Stortinget i 1992, for Arbeiderpartiet i Buskerud. Etter Arbeiderpartiets valgnederlag høsten 2001, overlot Stoltenberg-regjeringen 19. oktober makten til Bondeviks andre koalisjonsregjering. Jagland vendte tilbake til Stortinget og ble leder i utenrikskomitéen.
Valgnederlaget utløste en debatt om det var riktig av Arbeiderpartiet å fortsette med et lederskap delt mellom Jagland og Stoltenberg. Våren 2002 gjorde Jagland det klart at han ikke ønsket gjenvalg som partileder.
Etter Arbeiderpartiets valgseier høsten 2005, overlot Bondeviks andre regjering 17. oktober makten til Stoltenbergs koalisjonsregjering. Jagland var like før blitt valgt til Stortingets president. Han valgte å kombinere vervet med rollen som aktiv politisk tenker og strateg. I 2008 gjorde han det klart at han ikke ønsket renominasjon til Stortinget i valget i 2009.
Stortinget oppnevnte i 2008 Thorbjørn Jagland til medlem av Den norske Nobelkomité, og i februar 2009 ble han valgt som komitéens leder.
29. september 2009 ble Jagland valgt til generalsekretær i Europarådet etter Storbritannias Terry Davis. 24. juni 2014 ble Jagland gjenvalgt for fem år. Det er første gang i organisasjonens historie at en generalsekretær er blitt gjenvalgt.
Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon