Odvar Nordli
Statsminister 1976 - 1981
Artikkel | Sist oppdatert: 10.01.2018
Odvar Nordli har vært revisor, politiker og fylkesmann.
Statsråd 17. mars 1971-18. oktober 1972, sjef for Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Statsminister 15. januar 1976-4. februar 1981.
Født i Stange i Hedmark 3. november 1927, sønn av linjehåndverker Eugen Nordli (1905-1991) og Marie Jørgensen (1905-1984).
Gift 1953 med Marit Haraseth (1931-2009), datter av Håkon og Anna Haraseth.
Død 9. januar 2018. Bisatt i Tangen kirke 19. januar 2018.
Odvar Nordli vokste opp som enebarn i en arbeiderfamilie på Tangen i Stange i Hedmark.
Etter økonomisk gymnas i 1947 og militær førstegangstjeneste i Tysklandsbrigaden 1947-1948, tok han examen artium i 1951. Deretter arbeidet han som revisor, først ved Bærum kommunerevisjon og så ved Hedmark fylkesrevisjon. Etter at de hadde stiftet familie, bosatte Nordli og hans kone seg snart på Tangen.
Som 23-åring kom Nordli i 1950 inn i Stange kommunestyre som representant for Arbeiderpartiet, og ble varaordfører med det samme. Fra 1954 til 1961 var han varamann til Stortinget for Arbeiderpartiet i Hedmark, og deretter fast representant til 1985. Etter valget i 1969 ledet han sosialkomitéen før han ble kommunalminister i Trygve Brattelis første regjering 1971-1972.
Under Brattelis andre regjering var Nordli Arbeiderpartiets parlamentariske leder. Han hadde stor tillit, men oppnådde ikke å bli Brattelis selvskrevne etterfølger. I motsetning til partiets nestformann Reiulf Steen fremsto ikke Nordli som en visjonær leder. Da landsmøtet i 1975 skulle velge mellom de to som Brattelis etterfølger, ble løsningen delt lederskap med Steen som partiformann og Nordli som statsministerkandidat.
Kompromisset dempet likevel ikke den interne striden i partiet, og førte til at Bratteli ”satt på oppsigelse” som statsminister i nesten et år. 15. januar 1976 overtok Nordlis regjering makten etter Brattelis andre regjering.
Sentrale saker i Nordli-regjeringens tid var lov om selvbestemt abort, rett til sykepenger tilsvarende full lønn fra første sykedag, opprettelse av 200 nautiske mils økonomisk sone og ”gråsoneavtalen” med Sovjetunionen – om rettighetene i Barentshavet. Regjeringen presenterte en liberal kriminalmelding, som påvirket politikken i tiårene som fulgte. En frukt av regjeringens arbeid var at Arbeiderpartiets oppslutning var tilbake på gamle høyder i stortingsvalget i 1977.
Tilbakeslagene i verdensøkonomien i siste halvdel av 1970-årene ble av Nordli-regjeringen møtte med motkonjunkturpolitikk og innføring av pris- og lønnsstopp.
Andre stridsspørsmål som skapte splittelse i Arbeiderpartiet og slet på regjeringen, var striden om kraftutbygging i Alta-vassdraget i Finnmark, NATOs vedtak om både å utplassere nye mellomdistanseraketter i Europa og samtidig forhandle med Sovjetunionen om nedrustning (”dobbeltvedtaket”), og spørsmålet om USAs forhåndslagring av militært ustyr i Norge. Nordli nådde ikke fram med sin plan om at Norge skulle få en vesentlig eierandel i bilfabrikken Volvo, mot at Sverige fikk interesser i oljeutvinningen i Nordsjøen.
Nordli representerte en forlengelse av det klassiske sosialdemokratiet inn i en tid som ville ha større spillerom for individ og marked. Troen på sterk statlig styring av økonomien ebbet ut med Nordli-regjeringen. Slik ble 1970-tallet en overgangsperiode både for samfunnet generelt og for Arbeiderpartiet.
4. februar 1981 ble Nordlis regjering avløst av Gro Harlem Brundtlands regjering. Avgangen hadde sammenheng med den indre striden i Arbeiderpartiet som var blusset opp igjen. Det gikk så langt at Nordli ble anbefalt av sin lege å ta sykepermisjon, noe han ikke syntes han kunne gjøre. I stedet søkte han avskjed. Selv ønsket han miljøvernminister Rolf Hansen som sin etterfølger, mens partiledelsen gikk inn for tidligere miljøvernminister Gro Harlem Brundtland – som nå ble Norges første kvinnelige statsminister.
Samme år ble Nordli fylkesmann hjemme i Hedmark, et embete han innehadde til 1993. Blant sentrale verv han har innehatt er styreformann i Kommunalbanken, medlem av Den norske Nobelkomité og medlem av Nobelstiftelsens styre.
Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon