Mathias Sommerhielm

Mathias Otto Leth Sommerhielm var embetsmann og politiker.
(Maleri: Tomb jordbruksskole, foto: NTBScanpix/Statsministerens kontor).

Regjeringsråd 2. mars-19. mai 1814, sjef for 3. Departement (justissaker). Statsråd 19. mai 1814, sjef for 3. Departement (justissaker). Stadfestet i embetet 11. november 1814. Statsråd og sjef for 2. Departement (justissaker) 27.november 1814, førstestatsråd 31. januar 1815. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm juni 1815. Sjef for 2. Departement (justissaker) og førstestatsråd september 1816. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm mai 1817. Sjef for 6. Departement (militære saker) og førstestatsråd oktober 1818. Sjef for Armédepartementet og førstestatsråd 1. januar 1819. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm mai 1819. Sjef for Marinedepartementet  og førstestatsråd september 1820. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm august 1821.

Statsminister 1. juli 1822-15. november 1827.

Født i Kolding i Danmark 22. august 1762, sønn av major Otto Matthias Sommer von Sommerhielm (1728-1801) (opprinnelig Sommer, adlet 1764) og Anna de Leth (1743-1804).
Gift i København 15. juli 1791 med Frederica Dorothea Sehested (1764-1799), datter av kornett Jens Frederik Sehested til Rodstenseje (1736-1766) og Charlotte Amalie von der Osten (død 1769).
Gift i Christiania 26. mai 1800 med Henriette Hermine Fuglberg (1778-1819), datter av Salomon Fuglberg (1749-1819) og Dorthea Kruse.
Gift i Allingsås i Sverige 19. september 1823 med grevinne Christine Marie Lewenhaupt (1790-1845), datter av generalmajor Charles Emil grev Lewenhaupt (1751-1832) og Christina Maria friherrinne Alströmer (1762-1840).
Død i Stockholm 15. november 1827. Gravlagt i Råde kirke i Smaalenene (Østfold). Graven flyttet til Det lützowske minnekapell ved Tomb kapell i Råde i 1984.

Som ung foretok Mathias Sommerhielm flere reiser i Tyskland og Frankrike, før han fra 1782 studerte i København. I 1785 tok han latinsk-juridisk embetseksamen der. Året etter ble han prokurator, før han i 1789 ble utnevnt til dommer i Overhoffretten i Christiania. Fra da av var hele hans karriere knyttet til Norge.

Da Overhoffretten i Christiania ble opphevet i 1797, ble Sommerhielm assessor (dommer) i den nyopprettede Akershus stiftsoverrett. I 1801 ble han generalauditør (øverste påtelamyndighet i militære straffesaker) for Norge, og i 1802 også medlem av Kommissariatskollegiet (som hadde ansvar for de væpnede styrkers økonomi) i Norge. I 1807 ble Sommerhielm medlem av Overkriminalretten og Overadmiralitetsretten i Norge. Fra desember 1808 til desember 1810 var han medlem av den midlertidige regjeringskommisjonen i Norge. Samme år ble han utnevnt til amtmann i Smaalenene, og fikk tittelen konferensråd.

Da prins Christian Frederik kom til Norge som dansk stattholder våren 1813, ser det ut til at Sommerhielm ble en av hans nærmeste rådgivere. Han deltok derfor i stormannsmøtet på Eidsvold 16. februar 1814, der han sluttet seg til dem som ville at prinsen ikke skulle kreve Norges trone i arv etter kongeloven av 1665, men sammenkalle en riksforsamling. 2. mars 1814 ble Sommerhielm medlem av prinsens regjeringsråd, og sjef for 3. Departement (justissaker). Han fortsatte med samme ansvar da rådet 19. mai ble omdøpt til statsråd.

Sommerhielm sto på kong Christian Frederiks linje i spørsmålet om unionen med Sverige, men da Mossekonvensjonen var klar 14. august 1814, fant han seg til rette med nyordningen som var på vei. Sammen med statsrådene Marcus Rosenkrantz, Jonas Collett og Niels Aall utgjorde han Statsrådet fram til unionen med Sverige ble godtatt av Stortinget 4. november 1814. 11. november ble han, sammen med de tre andre, stadfestet i embetet som norsk statsråd.

Da Rosenkrantz gikk av 31. januar 1815, overtok Sommerhielm posisjonen som førstestatsråd i Christiania. Han var fortsatt justisminister. Deretter skiftet han flere ganger mellom å være medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm og sjef for henholdsvis Justisdepartementet, Armédepartementet og Marinedepartementet. Denne hyppige vekslingen mellom å lede et departement i Christiania og å være en av to statsråder som sammen med statsministeren utgjorde den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, var ikke uvanlig i årene mellom 1814 og 1905.

Sommerhielm ser ut til å ha vært den av de norske statsrådene som sto kong Carl Johan nærmest, og underordnet seg stort sett kongens ønsker. Jevnlig hadde han også kongen på besøk på setegården som han i 1797 hadde arvet etter en fjern slektning, Tomb i Råde.

I Christiania var Sommerhielms forhold til finansminister Herman Wedel Jarlsberg ikke godt, muligens på grunn av deres ulike holdning til kong Carl Johan. Da Wedel i 1821 nektet å signere de første obligasjonene på danskegjelden før Stortingets bevilgning forelå, var det Sommerhielm som fulgte kongens befaling og undertegnet.

Da Peder Anker fikk avskjed som statsminister 1. juli 1822, på grunn av sykdom, ble Sommerhielm utnevnt som Norges andre statsminister. Sommerhielm var da en svekket mann, og skal nå ha vært mer opptatt av bordets gleder enn av politisk virskomhet. Etter å ha vært permittert fra embetet som statsminister fra juni 1827, døde han i Stockholm 15. november samme år.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon