Christian Schweigaard

Christian Homann Schweigaard var jurist og politiker.

Statsråd 22. desember 1880-3. april 1884, sjef for Revisjonsdepartementet. Medlem av interimsregjeringen i Stockholm 16.-26. september 1881, sjef for Revisjonsdepartementet september 1881, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm september 1882, sjef for Finansdepartementet september 1883.

Statsminister 3. april-26. juni 1884, også sjef for Revisjonsdepartementet. 

Født i Christiania (Oslo) 14. oktober 1838, sønn av senere professor Anton Martin Schweigaard (1808-1870) og Caroline Magine Homann (1814-1870).  
Gift  i Christiania  23. mai 1867, med Thea Meyer (1846-1922), datter av grosserer Thorvald Meyer (1818-1909) og Annichen Mathea (Thea) Tofte (1820-1900).
Død i Kristiania 24. mars 1899. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania.

Etter examen artium i 1855 og juridisk embetseksamen i 1860, ble Christian Schweigaard fullmektig hos sin morbror, advokat P. J. Homann i Christiania. Vinteren 1862-1863 var han på studiereise i London og Paris. Han ble overrettssakfører i Christiania i 1863 og ble autorisert som høyesterettsadvokat i 1865. I kompaniskap med advokat H. C. Christensen opparbeidet han raskt en betydelig advokatforretning.

Schweigaards interesse for det offentlige liv kom til uttrykk da han fra 1873 var medlem av Kristiania formannskap. 1877-1880 var han byens ordfører. Ved stortingsvalget i 1879 ble han valgt som vararepresentant for Kristiania, men allerede 22. desember 1880 kom han med i regjeringen, etter at Christian Selmer hadde overtatt som statsminister etter Frederik Stang.

Schweigaard tilbragte det meste av sin tid i Selmers regjering som sjef for henholdsvis Revisjonsdepartementet og Finansdepartementet. I 1883 ble han, som de øvrige medlemmene, satt under riksrettstiltale fordi den forrige regjeringen hadde nektet å sanksjonere loven som fastsatte at statsrådene skulle adgang til Stortingets forhandlinger. Han ble imidlertid ikke dømt for dette, som han jo ikke hadde noe ansvar for, men fikk en mulkt for to andre ankeposter i riksrettstiltalen – bevilgning til folkebevæpningslagene og stortingsvalgte medlemmer av Statsbanenes styre.

Emil Stang søkte nå å danne en noe mer nøytral høyreregjering, men oppdraget gikk til Schweigaard. 3. april dannet han det som i ettertid er blitt omtalt som aprilministeriet. Det ble nemlig snart klart at venstrelederen Johan Sverdrup ikke ville avblåse aksjonen mot høyresiden. 31. mai søkte Schweigaards regjering avskjed. Etter et mellomspill der tidligere statsråd Ole Jacob Broch arbeidet for å danne en moderat sentrumsregjering, ble Schweigaards regjering 26. juni 1884 avløst av Johan Sverdrups venstreregjering.

Schweigaard gjenopptok nå sin advokatpraksis, og ble fra nyttår 1885 igjen også ordfører i Kristiania. Dette vervet innehadde han til 1888, mens han fortsatte i bystyret til 1894. I 1885 ble han valgt til stortingsrepresentant for Holmestrand, et verv han ble gjenvalgt til i 1888, 1891 og 1894. Han var odelstingspresident  1889-1891 og fungerte som høyregruppens leder i den tiden Emil Stang satt i regjeringen. Schweigaard var også medlem av unionskomiteen av 1895.

Da høyresiden i 1884 skapte sin organisasjon, ble Christian Schweigaard viseformann i Kristiania konservative forening. Han var formann i De konservative foreningers sentralstyre i de periodene Emil Stang var statsminister, det vil si 1889-1891 og 1893-1896. Schweigaard var medlem av Høires sentralstyre til sin død i 1899.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon