Slik blir lover til

I denne filmen møter du Geir som er politiker og statssekretær i et departement. Geir irriterer seg over folk som sniker i køen og vil at dette skal bli forbudt. Han diskuterer derfor dette med statsråden i sitt departement og de blir enige om at en lov mot køsniking er en god ide.

Byråkratene i departementet får i oppgave å komme med et forslag til hvordan en lov mot køsniking skal være. Byråkratene får ofte hjelp av eksperter og andre med god kompetanse på det loven skal handle om.

Forslag til ny lov sendes ut på høring

Etter at departementet har skrevet ferdig forslaget til den nye loven, blir dette sendt ut på det vi kaller for høring.  I en høring kan absolutt alle komme med sine synspunkter og meninger om hva de mener er bra og dårlig med lovforslaget.  

Det kan du også!

Høring er nemlig den muligheten du som borger har til å komme med dine synspunkter til et lovforslag.

Interesseorganisasjoner og fagfolk blir ofte innkalt til et høringsmøte hos departementene. Her får de en god mulighet til å komme med innspill.

Proposisjon til Stortinget

Etter at høringsrunden er avsluttet, blir lovforslaget skrevet ferdig. Da bytter forslaget navn til proposisjon. Før proposisjonen blir sendt til Stortinget, må hele regjeringen være enige i det som står i den. 

Den endelige beslutningen om dette tar regjeringen i Statsråd, det vil si det faste møtet med Kongen på Slottet. 

Når proposisjonen er vedtatt i Statsråd, blir den sendt til Stortinget til behandling. Det er nemlig Stortinget som vedtar lovene i Norge.

Stortingets representanter (stortingsrepresentantene), sitter i forskjellige komiteer. Disse komiteene er delt opp slik at en komite tar for seg miljøpolitikk, en annen samferdselspolitikk og en tredje utenrikspolitikk. For å nevne noen.

Proposisjoner blir sendt til den komiteen forslaget er mest relevant for. I komiteen blir lovforslaget diskutert nøye. De lager en anbefaling til Stortinget om de synes at  loven skal vedtas eller ikke.

Hver komite har medlemmer fra alle partiene på Stortinget. Alle partiene har derfor mulighet til å bli kjent med loven og komme med sine innspill før forslaget skal debatteres og stemmes over i stortingssalen. 

Når komiteen har behandlet forslaget ferdig, leverer de sin innstilling til resten av Stortinget. En innstilling er en anbefaling  om loven bør bli vedtatt eller ikke. Det er ofte slik at komiteens innstilling, altså dens anbefaling til Stortinget, er den som blir vedtatt.

Stortinget vedtar loven

Når lovforslaget skal opp til votering - altså avstemming - i Stortinget, må det stemmes to ganger. Det gjør de for å være sikre på at det ikke skjer noe kluss i avstemningene.

Når forslaget er endelig vedtatt som lov i Stortinget, blir det sendt tilbake til regjeringen som bestemmer når loven skal begynne å gjelde. Den endelige beslutningen om dette tar regjeringen i Statsråd sammen med Kongen.

Regjeringen møter Kongen i Statsråd på Slottet

Regjeringen og Kongen møtes hver fredag på Slottet for å ta den endelige beslutningen i saker som regjeringen må bestemme samlet. Beslutningene underskrives av Kongen og regjeringen. Dette møtet kalles Statsråd. 

Etter at Kongen har underskrevet loven, tar statsrådssekretæren den med til Statsministerens kontor, som stempler den og sørger for at den kommer inn i lovverket.

I filmen blir loven mot køsniking vedtatt i Stortinget. Den blir underskrevet av Kongen og stemplet av Statsministerens kontor - og Geir blir veldig fornøyd!