Regjeringen i arbeid

Grunnloven og konstitusjonell praksis avgjør hvilke saker som formelt sett må besluttes endelig i statsråd hos Kongen, og hvilke saker den enkelte statsråd kan avgjøre selv. I begge tilfeller er regjeringskonferansen det sentrale forum for de politiske drøftelsene før de formelle beslutningene treffes.

Regjeringens medlemmer

I følge Grunnloven er det Kongen som i statsrådsmøte utnever statsrådene og bestemmer hvilke departement de skal styre.

Det blir jevnlig gjort endringer i departementsstrukturen, ved at saksområder blir overført mellom departementer eller ved at departementer blir nedlagt/opprettet,  Pr. oktober 2009 er det 18 departementer og 20 regjeringsmedlemmer medregnet statsministeren.

Statsråd

Statsrådsmøte holdes normalt fredag kl. 11.00, i Statsrådssalen på Det kongelige slott i Oslo. Sakene er på forhånd politisk gjennomdrøftet i regjeringen, senest i forberedende statsråd under regjeringskonferansen dagen før. Det forekommer derfor ikke drøftelser i statsrådsmøtene, men Kongen kan stille spørsmål ved sakene.

Hver sak er utformet i to hoveddeler. Først kommer et såkalt foredrag der statsråden skriftlig redegjør for saken og sine vurderinger. Deretter følger tilrådningsposten der statsråden på vegne av departementet gir sin tilrådning i saken.

Gangen i statsrådsmøtet er at Kongen etter tur spør om det er saker fra departementene. Statsråder som har saker, nevner disse. Når Kongen har kvittert med en aksept er beslutningen fattet. Protokollen for hvert statsrådsmøte signeres av Kongen og alle regjeringsmedlemmer som har deltatt. Kongen kjenner i utgangspunktet ikke sakene før han får dem fremlagt, men statsministeren har månedlige samtaler med Kongen om spørsmål av mer prinsipiell betydning.

Hvilke saker behandles i statsråd?

Grunnloven § 28 sier at det er saker av viktighet som avgjøres av Statsrådet, det vil si besluttes ved kongelig resolusjon. Betydningen av denne behandlingsmåten er først og fremst at statsrådsakene formelt sett behandles av hele regjeringen og ikke bare av den statsråden som beslutningen sorterer under. At saken er behandlet i statsråd, har også den betydningen at den automatisk kommer under parlamentarisk kontroll ved Stortingets gjennomgåelse av statsrådsprotokollene.

Som eksempel på saker av viktighet nevner Grunnloven utnevnelser til statlige embeter, og benådninger. Andre saker som behandles i statsråd er lovforslag, bevilgningsforslag, stortingsmeldinger, sanksjoner av Stortingets lovvedtak, provisoriske anordninger og saker der Kongen ved lov er tillagt avgjørelsesmyndighet.

Utover dette må det bero på skjønn hvilke saker som skal regnes som så viktige at de må behandles av Statsrådet. Inngåelse av avtaler med andre land eller internasjonale organisasjoner, kan være en slik sak. Delegasjon av myndighet fra Kongen må besluttes i statsråd. Nye faste styrer og råd vil ofte bli opprettet ved kongelig resolusjon. Det samme gjelder behandling av klager på enkeltvedtak truffet i første hånd av en statsråd i sitt departement med mindre klageretten er avskåret gjennom lov eller forskrift.

Generelt er antallet statsrådsaker blitt redusert i senere år, blant annet fordi færre stillinger i staten nå regnes som embeter og fordi avgjørelsesmyndigheten på mange saksfelter er blitt delegert til lavere nivå.

Sekretær for Statsrådet er regjeringsråden, den administrative sjefen for Statsministerens kontor.

Regjeringskonferanse

Regjeringen møtes normalt en gang i uken til regjeringskonferanse på Statsministerens kontor, vanligvis på torsdag. Som første sak i regjeringskonferansen holdes forberedende statsråd.

Før regjeringskonferansene og etter statsråd møtes regjeringen til lunsj på Statsministerens kontor. Her kan saker drøftes mer uformelt, ofte i forkant av eventuell regjeringsbehandling.

Hvilke saker behandles i regjeringskonferanse?

Alle viktige saker drøftes i regjeringskonferanse før de formelle beslutningene fattes enten i statsrådsmøte eller i vedkommende departement. Dette sikrer at regjeringen står samlet bak beslutningene. Regjeringskonferansene er dermed en regjerings fremste møteplass. De konklusjonene som treffes i regjeringskonferanse eller i forbindelse med forberedende statsrådsmøte (se ovenfor) har ingen formell status, men er likevel politisk bindende for regjeringens medlemmer.

For å sikre at drøftelsene i regjeringskonferansene skjer på et best mulig grunnlag, må enhver sak presenteres i form av et kort regjeringsnotat (r-notat) på 2-3 sider. Det er den statsråd som ønsker å ta opp saken, som har ansvar for å presentere r-notatet. Alle berørte statsråder skal ha hatt anledning til å uttale seg skriftlig om saken før den kan tas opp i en regjeringskonferanse. På denne måten vil man før konferansen vite om saken er politisk omforent eller ikke. Slik sparer regjeringen tid, samtidig som alle statsråder er orientert.

Statsministeren og hans/hennes politiske medarbeidere følger godt med i saker som forberedes for drøftelse i regjeringskonferansene. Dette skjer ved at Statsministerens kontor skal ha kopi av alle utkast til r-notater som statsrådene forelegger for hverandre til uttalelse. På den måten kan statsministeren og Statsministerens kontor komme tidlig inn i prosessen. Statsministeren har aldri merknader i statsrådenes r-notater, for ikke å binde drøftelsene i regjeringen og gi inntrykk av at konklusjonen er trukket på forhånd. Via sin politiske stab kan statsministeren imidlertid tilkjennegi overfor ansvarlig statsråd hva som kan være en god konklusjon i saken, før den legges fram for regjeringen.

Norske regjeringer bruker mye tid i fellesskap på budsjettdrøftelser, Rammen for neste budsjettår legges under budsjettkonferansen i mars og endelig profil på budsjettet legges i månedsskiftet august/september før budsjettforslaget fremmes for Stortinget i begynnelse av oktober. Regjeringen drøfter også eventuelle justeringer i budsjettet i forbindelse med framleggelse av Revidert nasjonalbudsjett som regjeringen legger fram senest 15. mai.

Regjeringsdrøftelsene er fortrolige, og det gjelder også dagsorden, regjeringsnotater og protokoller. Regjeringsnotatene anses som statsrådens egne dokumenter og er derved ikke å regne som forvaltningens ordinære saksdokumenter. Høyesterett har fastslått at regjeringsnotater står i en særstilling i relasjon til reglene om fremleggelse av bevis i rettssaker og at tungtveiende hensyn taler for å beskytte de fortrolige drøftelsene som finner sted i regjeringskonferansene. Ved regjeringsskifte overføres regjeringskonferansenes dokumenter til Riksarkivet, med en depoterklæring som regulerer innsynsadgangen.

Sekretær for regjeringskonferansene er regjeringsråden, den administrative sjefen for Statsministerens kontor.