Utredningsinstruksen

Revisjon av utredningsinstruksen fastsatt ved kongelig resolusjon 18. oktober 2024 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Finansdepartementet.

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) (PDF)

Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer.

Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser.

Den gjeldende instruksen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 18. oktober 2024, med virkning fra 1.november 2024. Utredningsinstruks kan leses nedenfor, og finnes i Lovdata.

De viktigste endringene i revisjonen er knyttet til arbeidet med EØS – saker og skal presisere ansvar for å involvere andre departementer, tydeliggjøre ansvar for å følge opp rettsutvikling, og presisere ansvar for oversettelser. Samlet skal endringene bidra til mer helhetlig og effektiv deltakelse i EØS – samarbeidet.

Videre fastsettes enkelte forenklinger og forbedringer i de generelle reglene for krav til utredninger.

Sentralt i utredningsinstruksen står fortsatt de seks spørsmålene som skal besvares i utredninger:

    1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
    2. Hvilke tiltak er relevante?
    3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
    4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
    5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
    6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Ansvaret for å forvalte utredningsinstruksen er lagt til Finansdepartementet, som har delegert det operative forvaltningsansvaret til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid ansvar for å gi veiledning om bestemmelsene i den delen av instruksen som gjelder lover og forskrifter mens Utenriksdepartementet har ansvar for bestemmelsene om EØS- og Schengen-saker.

Utredningsinstruksen bør ses i sammenheng med Finansdepartementets rundskriv om samfunnsøkonomisk analyse (R-109). Rundskrivet fastsetter hvordan en samfunnsøkonomisk analyse skal gjennomføres, mens utredningsinstruksen definerer når en slik analyse er nødvendig.

Instruksen gjelder for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i eller på oppdrag for statlige forvaltningsorganer, dvs. departementene og deres underliggende virksomheter.

Det er også utarbeidet en veileder til instruksen, som gir råd og hjelp i utredningsarbeidet. Innholdet i veilederen er ikke bindende på samme måte som utredningsinstruksen er det, men fyller ut og forklarer innholdet i instruksen. Veilederen forvaltes av DFØ, og vil bli oppdatert ved behov. DFØ har også laget en oversikt med lenker til andre lover og regelverk som utredningsprosessen må ta hensyn til. Denne oversikten vil bli holdt løpende oppdatert, og vil være et samlet referansepunkt for den som skal forberede et forslag om et statlig tiltak. For ressurser til bruk ved utredninger, se Utredning og analyse av statlige tiltak | DFØ (dfo.no)