Tvist om forståelse av lesepliktavtalene i grunnskolen og videregående opplæring

År 2001, 19. juni, 21. og 27. august ble det holdt forhandlingsmøte mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene om forståelse av pkt. 2.1 i særavtale om leseplikter og ressursbestemmelser i grunnskolen, og pkt. 2.1 i særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen.

Tvist om forståelse av lesepliktavtalene i grunnskolen og videregående opplæring


 

Protokoll

År 2001, 19. juni, 21. og 27. august ble det holdt forhandlingsmøte mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene om forståelse av pkt. 2.1 i særavtale om leseplikter og ressursbestemmelser i grunnskolen, og pkt. 2.1 i særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen.

Til stede på ett eller flere møter:

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Ulla Werner
John Røyrvik
Nils Astrup
Vidar Kåsin
Lars Rime

Norsk Lærerlag

Ole Petter Blindheim
Torbjørn Buaas
Paul E. Karlsen

Lærerforbundet

Rasmus T. Gjestland
Arne Olav Kristensen
Jon Olav Bjergene
Roar Bjerknes

Norsk Sykepleierforbund

Rasmus T. Gjestland

Skolenes landsforbund

Anne Finborud
Jan W. Delaas
Else Hostvedt

Norsk Skolelederforbund

Olav Helge
Roald Beck

Musikernes Fellesorganisasjon

Maj-Liss Grynning Mydske
Jan W. Delaas

NITO

Wencke Sartori Eide

NIF

Christian Schjoldager

Norsk Lektorlag

Henning Wold
Otto Kristiansen

Norsk Naturforvalterforbund

Otto Kristiansen

Lærernes Yrkesforbund

Kjell Bratli-Ødegaard

Partene kom ikke til enighet

Undertegnede organisasjoners redegjørelse :

Statens utdanningskontor i Hedmark skriver i brev av 27.02.2001 til direktøren for videregående opplæring på Hamar:

"Vi har mottatt brev datert 16. februar med spørsmål om hvordan konvertering av tid skal komme til anvendelse i forbindelse med ny arbeidstidsavtale.

Vi har forelagt de to eksemplene i brevet for KUF, og har følgende svar:

"1. Når lærerne sitter vakt ved prøver, og denne tiden er sammenfallende med lærers undervisningstid, skal tida ikke konverteres. Dersom det går med tid til å sitte vakt utover dette, for eksempel ved at undervisningstimer ellers er falt bort og tas ut nå, skal tida konverteres.)…………………

På ekskursjoner gjelder det samme. Det er kun tid som rektor har definert som undervisning som avregnes som arbeidsenheter på 60 minutter…………… (vår understrekning).

Organisasjonene har følgende forståelse:

Hvis tid til å sitte vakt ved prøver eller på ekskursjoner skal konverteres, slik Statens Utdanningskontor på Hedmark i ovennevnte brev beskriver, vil dette være tariffstridig.

Organisasjonene er av den forståelse at dersom lærere er med når elever får sin undervisning, herunder prøver og ekskursjoner, skal lærerens arbeidstid (leseplikt) ikke konverteres.

Organisasjonene legger til grunn bestemmelsen i "Særavtale om leseplikter og tidsressurs i grunnskolen" og "Særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen og i teknisk fagskole" der det heter "dersom noe av leseplikten konverteres til andre oppgaver enn undervisning, skal arbeidstiden – bunden og ubunden – pr. konvertert time tilsvare……"

Organisasjonene viser imidlertid også til at partene tidligere, ifm. inngåelse av "Særavtale om arbeidstid for undervisningspersonale i skoleverket" av 30. juni 2000, er blitt enige om at dersom en arbeidsplanlagt arbeidsenhet faller bort eller blir erstattet med annet pedagogisk arbeid, har læreren likevel arbeidsplikt i denne arbeidsenheten, dvs. en tilstedeværelsesplikt på 60 min inkl. pausetid.

KUFs forståelse:

Lærernes arbeidstid er i hovedsak regulert gjennom tre avtaler:

  1. Særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i skoleverket gjeldende fra 01.08.00.
  2. Særavtale om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen gjeldende fra 01.08.98.
  3. Særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen og teknisk fagskole gjeldende fra 01.08.98.

Lesepliktavtalene må forstås og leses i sammenheng med arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet.

KUF mener at det må skilles mellom lærernes undervisning og elevenes opplæring. Når det i særavtalene om leseplikt står at " Dersom noe av leseplikten konverteres til andre oppgaver enn undervisning,…", er begrepet undervisning knyttet til om læreren underviser eller ikke.

I forbindelse med såkalte "alternative" aktiviteter ved skolen (inspeksjon ved tentamen/eksamen, ekskursjoner/leirskoler, idrettsdager m.v.) vil det for noen læreres vedkommende være korrekt å beregne undervisningstid. Når det gjelder andre lærere, som for eksempel har rene tilsynsoppgaver, kan leseplikten etter særavtalen(e) konverteres. Jf. også Arbeidsrettens dom av 5. mai 1994, pkt. IV: De "alternative dager", leseplikt og periodeundervisning.

Ved utarbeidelse av lærernes individuelle arbeidsplaner, må rektor ved den enkelte skole avgjøre hvem det er som skal forestå undervisning, og hvem som skal ha andre oppgaver på planlagte alternative dager. For lærere som skal ha andre oppgaver, kan leseplikten, i tråd med lesepliktavtalene, konverteres. Dersom dette ikke skulle være mulig, vil det være vanskelig å oppnå en bedre utnyttelse av lærerårsverket slik den nye arbeidstidsavtalen av 30.06.00 legger til grunn.

KUF vil også vise til at det i forbindelse med hovedtariffoppgjøret i mai 2000 ble inngått en intensjonserklæring mellom Arbeids- og Administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag der det bl.a. heter:

"Intensjonen er å iverksette et målrettet samarbeid over en 3-årsperiode som gir nye og mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset dagens og morgendagens skole. Det skal legges til rette for at man oppnår større frihet til å organisere arbeidet og til å disponere arbeidstiden for bl.a. å gi rom for mer lokalt utviklingsarbeid og mer plass for den enkelte lærers kreativitet. Arbeidet må også gi muligheter for bedre ressursutnyttelse og økt tilgjengelighet."

Første oppfølging av intensjonserklæringen var den nye arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet av 30.06.00 som ble iverksatt fra 01.08.00, og som alle lærere fikk 2 ekstra lønnstrinn for. Forutsetningen for de ekstra lønnstrinnene var bl.a. en bedre utnyttelse av lærernes årsverk.

Lærerorganisasjonenes forståelse av lesepliktavtalene i denne saken, bryter ikke bare med lesepliktavtalene, men også med intensjonserklæringen og den nye arbeidstidsavtalen.

Merknad fra Norsk Skolelederforbund:

Norsk Skolelederforbund kan ikke slutte seg til de øvrige organisasjoners innledende redegjørelse. Norsk Skolelederforbund er enig med departementet i det vi forstår er sakens kjerne: At rektor etter drøftinger med tillitsvalgte avgjør grenseoppgangen mellom undervisning og andre oppgaver.

Samtlige organisasjoners redegjørelse:

Samtlige organisasjoner vil dessuten bemerke at spørsmålet om konvertering ikke var tema da intensjonserklæringen og særavtalen om arbeidstid ble inngått i mai/juni 2000.

Samtlige organisasjoner kommenterer for øvrig ikke den kobling KUF gjør mellom arbeidstidsavtalen, intensjonserklæringen og særavtalene om leseplikt, da tvisten har som utgangspunkt spørsmålet om den tariffrettslige forståelsen av lesepliktavtalenes pkt. 2.1.