Tildelingsbrev til Regjeringsadvokaten 2023
Brev | Dato: 21.12.2022 | Statsministerens kontor
Mottaker:
- Regjeringsadvokaten
- Postboks 8012 Dep
- 0030 Oslo
Vår referanse: 21/1853
Statsbudsjettet 2023 – Regjeringsadvokaten – tildelingsbrev
Innhold
- Innledning
- Hovedmål og styringsparametere mv.
- Administrative forhold
- Budsjettildelinger og fullmakter
- Styringsdialog og rapportering
- Vedlegg 1 – Styringskalender 2023
- Vedlegg 2 – Gjennomgang av sikkerhets- og beredskapsarbeidet
Kopi: Riksrevisjonen
1. Innledning
Statsministerens kontor viser til Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023) for Finansdepartementet, jf. Innst. 16 S (2022–2023) vedtatt 15. desember 2022. Tildelingsbrevet presenterer en nærmere beskrivelse av de prioriteringer, resultatmål og andre forhold som Regjeringsadvokaten må ta hensyn til i sitt videre arbeid med virksomhetsplanen for 2023, jf. reglement for økonomistyring i staten § 7.
2. Hovedmål og styringsparametere mv.
Regjeringsadvokatens hovedoppgave er å føre rettssaker for statsinstitusjonene og gi uttalelser og betenkninger om rettslige spørsmål. Som overordnede mål skal Regjeringsadvokaten sørge for at:
- staten får dekket sitt behov for advokattjenester på en god måte
- krav til høy kvalitet i arbeidet ivaretas
- brukerne oppfatter tjenesten som serviceinnstilt
- saksbehandlingen er effektiv
Regjeringsadvokaten skal fortsette de satsinger og prioriteringer som er lagt til grunn de siste årene:
- korrekt og rask håndtering av rettssaker
- sørge for at Regjeringsadvokatens rådgivningstjenester er godt kjent for departementene
- god og rask rådgivning ved forespørsel om juridisk hjelp
- bidra til at domstolene kan nå sine mål om saksbehandlingstid
- arbeide aktivt for at saker om administrative tvangsinngrep kommer raskt opp for retten
Regjeringsadvokaten er ansvarlig for en målrettet og effektiv utnyttelse av ressursene, og skal formulere egne mål og planlegge driften innenfor gitte rammer. Regjeringsadvokaten må etablere/videreføre statistikk, evalueringer og andre parametere som gjør det mulig å vurdere resultater av embetets mål, satsinger og prioriteringer.
3. Administrative forhold
3.1 Personalforvaltning
Regjeringsadvokaten skal i tråd med statens arbeidsgiverpolitikk, ha en utviklings-, rekrutterings- og lønnsstrategi som gjør at embetet til enhver tid har ansatte med riktig kompetanse til å løse virksomhetens oppgaver og målsettinger, og er best mulig rustet for fremtidige utfordringer. Regjeringsadvokaten skal som en statlig virksomhet, ha ledere som er kompetente og tydelige i arbeidsgiverrollen.
Regjeringsadvokaten er eget forhandlingssted og kan iht. Hovedtariffavtalene punkt 2.5 føre lokale forhandlinger, innenfor kravene til forsvarlig lønnsforvaltning. Lederlønnskontrakten for regjeringsadvokaten selv inngås med Statsministerens kontor.
Regjeringsadvokaten må sørge for at det er inngått tilpasningsavtale i henhold til Hovedavtalen i staten, og at ledelsen engasjerer seg i partsamarbeidet.
3.2 Fellesføringer
Følgende fellesføring gjelder for 2023:
3.2.1 Lærlinger skal stå i et rimelig forhold til virksomhetens størrelse
Statlige virksomheter skal ha lærlinger tilknyttet seg der antallet lærlinger skal stå i et rimelig forhold til virksomhetens størrelse. Virksomheter med mer enn 75 ansatte skal til enhver tid ha minst en lærling, og større virksomheter bør ha ambisjon om flere enn en lærling. Regjeringsadvokaten skal også hvert år vurdere om det er mulig å tilby opplæring i nye lærefag og om antall lærlinger kan økes. Alle statlige virksomheter skal knytte seg til opplæringskontoret OK stat eller et annet opplæringskontor. I tillegg ber vi om at Regjeringsadvokaten arbeider for å ta imot studenter i praksis i tråd med intensjonene i arbeidslivsrelevansmeldingen.
I årsrapporten for 2023 skal virksomheten rapportere om følgende: Antallet lærlinger, om det er vurdert å øke antall lærlinger og eventuelt innenfor hvilke fag samt hvilket opplæringskontor virksomheten er tilknyttet. Regjeringsadvokaten skal også rapportere på arbeidet med å ta imot studenter i praksis. Virksomheter som ikke har oppfylt kravene, må redegjøre for årsaken til dette og for hva de har gjort for å oppfylle kravene.
3.2.2 Redusere konsulentbruken
Arbeidet med effektivisering utgjør en integrert del av den ordinære styringsdialogen mellom departement og virksomhet og følger de allmenne prinsippene for styring i staten. Regjeringsadvokaten skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes.
Regjeringsadvokaten skal i årsrapporten for 2023 rapportere om konsulentbruken, herunder om iverksatte tiltak og konkrete resultater i arbeidet med å følge opp fellesføringen. Dersom det er fagområder og/eller kompetanseområder i virksomheten der konsulenter benyttes i særlig grad, skal bakgrunnen for dette omtales nærmere. Virksomheten skal som en del av rapporteringen også gi en overordnet omtale av ev. kjøp av konsulenttjenester fra kommunikasjonsbransjen (alle typer kommunikasjonstjenester) i 2023 og opplyse om totalbeløp for kjøp av slike tjenester.
3.2.3 Virksomhetene skal vurdere mulighetene for desentralisert arbeid og legge til rette for dette der det er formålstjenlig
Regjeringsadvokaten skal vurdere hvilke muligheter den har for økt bruk av desentralisert arbeid, med det formål å oppnå mer desentralisering av statlige arbeidsplasser og styrke lokale fagmiljø, som kan gi distriktspolitisk gevinst. Dette vil være særskilt aktuelt i forbindelse med utlysning av stillinger, men kan også være aktuelt for allerede tilsatte som ønsker dette. Slikt desentralisert arbeid bør fortrinnsvis kombineres med mulighet til å tilhøre et lokalt kontorfellesskap der det er tilgjengelig. Dersom økt bruk av desentralisert arbeid ikke lar seg gjennomføre i virksomheten, skal dette grunngis særskilt. Eksempel på dette vil være dersom det medfører at virksomheten ikke kan levere godt på sine hovedoppgaver. Regjeringsadvokatens ledelse har ansvar for å legge rammene rundt hvordan økt bruk av desentralisert arbeid skal gjennomføres i sin virksomhet etter drøfting med tilsatte og deres organisasjoner. Dette må gjøres ut fra juridisk rammeverk, arbeidsfelt, oppgaver og kompetansebehov.
Regjeringsadvokaten skal i årsrapporten redegjøre for sin vurdering av mulighetene for desentralisert arbeid, omfang og bruk av desentralisert arbeid i virksomheten og erfaringene med dette. Dersom virksomheten ikke har hatt økning i desentralisert arbeid eller dersom bruken har gått ned, skal det særskilt gjøres rede for årsakene til dette.
Kommunal- og distriktsdepartementet vil sende ut et rundskriv med utdypende forklaringer på hvordan virksomhetene skal forså fellesføringene og hvordan resultatene skal fremstilles i årsrapporten.
3.3 Utsetting av saker
Regjeringsadvokaten kan benytte eksterne advokater i de tilfeller der embetet har et større antall saker av relativt ensartet karakter samt andre saker etter en konkret vurdering. Det forutsettes at dette totalt sett utnytter de tildelte ressursene best mulig, og at det er dialog med Statsministerens kontor om vesentlige endringer i praksis.
3.4 Etikk
Regjeringsadvokaten skal utføre sine oppgaver i tråd med statens etiske retningslinjer, og kontoret skal ha tilfredsstillende rutiner for intern varsling av kritikkverdige forhold. Statsministerens kontor ber om at det i årsrapporten rapporteres om eventuelle forhold av uheldig karakter.
3.5 Internkontroll og risikostyring
En god mål- og resultatstyring bygger på at ledelsen ved Regjeringsadvokaten har kontroll over risikoen knyttet til å oppnå sine mål og planer, og på dette grunnlag kan iverksette tiltak som kan hjelpe til å redusere risikoen. Statsministerens kontor forutsetter at Regjeringsadvokaten har en effektiv internkontroll, at det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser og vurdering av mislighetssårbarhet jf. Økonomiregelverkets bestemmelser punkt 2.4. Etablert internkontroll skal dokumenteres. Regjeringsadvokaten skal i årsrapporten rapportere om det er avdekket vesentlige svakheter i internkontrollen og eventuelt hvilke forbedringstiltak som er iverksatt.
3.6 Sikkerhet og beredskap
Regjeringsadvokaten skal arbeide systematisk med sikkerhet, og det skal være en tilfredsstillende beredskap for å kunne håndtere uønskede hendelser. Det forutsettes at beredskap inngår som en integrert del av virksomheten. Det er viktig at Regjeringsadvokaten følger opp og tar lærdom etter hendelser og øvelser. Selv om samfunnssikkerhetsinstruksen ikke gjelder direkte for Regjeringsadvokaten, kan det være grunn til å se hen til instruksens IV punkt 8 med kommentarer. Vi ber om at Regjeringsadvokaten rapporterer på sikkerhets- og beredskapsarbeidet i årsrapporten ved å ta utgangspunkt i spørsmålene i vedlegg 2.
Regjeringsadvokaten må sørge for at arbeidet med informasjonssikkerheten er godt ivaretatt i egen virksomhet, og i tråd med de nasjonale retningslinjene og andre føringer fra Statsministerens kontor.
4. Budsjettildelinger og fullmakter
4.1 Budsjettvedtak
Statsbudsjettet for 2023 vedrørende Regjeringsadvokaten ble vedtatt av Stortinget
15. desember 2022, jf. Innst. 16 S (2022–2023). For Regjeringsadvokaten er det fattet budsjettvedtak på kap. 24 og 3024.
For kap. 24 Regjeringsadvokaten er følgende utgiftsrammer vedtatt:
(i 1000 kr)
|
Post |
Betegnelse |
Beløp |
|
01 |
Driftsutgifter………………………………………………………….. |
112 828 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter……………………………………………….. |
15 600 |
|
|
Sum kap. 24 |
128 428 |
Bevilgningen under post 01 skal dekke lønn- og driftskostnader ved Regjeringsadvokaten. Bevilgningen under post 21 skal dekke prosessutgifter og utgifter til leie av advokater.
Følgende inntektsramme er vedtatt for kap. 3024 Regjeringsadvokaten:
(i 1 000 kr)
|
Post |
Betegnelse |
Beløp |
|
01 |
Vederlag for utgifter i rettssaker ……………………………………. |
21 300 |
|
|
Sum kap. 3024 |
21 300 |
Bevilgningen gjelder inntekter fra saksomkostninger som staten tilkjennes i sivile saker.
Regjeringsadvokaten må fullt ut dekke alle kostnader som påløper innenfor budsjettrammen og tilpasse det samlede aktivitetsnivå til budsjettrammen slik at det ikke pådras utgifter uten at det er budsjettmessig dekning. Dersom det oppstår uforutsette utgifter i løpet av året, må Regjeringsadvokaten dekke utgiftene ved omdisponering innenfor den tildelte rammen. Statsministerens kontor forutsetter at vesentlige endringer i budsjettforutsetningene umiddelbart rapporteres til kontoret. Større satsinger og endringer under kapittel 24 og 3024 må spilles inn i den ordinære budsjettprosessen, jf. vedlegg 1.
4.2 Kapittel 471 Statens erstatningsansvar
Regjeringsadvokaten gis fullmakt til å belaste kapittel 471, post 71.
Post 71 belastes når staten blir dømt til, eller har inngått forlik om, å betale erstatning fordi staten er ansvarlig etter ulovfestede eller lovfestede erstatningsrettslige regler. Den belastes også når staten utbetaler erstatning uten at det har oppstått uenighet rundt erstatningsansvaret i disse sakene. Posten benyttes videre til dekning av en motparts sakskostnader og til å dekke forsinkelsesrenter som påløper frem til en måned etter at en dom ble rettskraftig. Utbetaling av erstatning i kontraktsforhold kan ikke belastes posten. Finnes det andre budsjettposter som er ment å dekke de aktuelle utgiftene, kan erstatningsutbetalingene ikke belastes kap. 471, post 71.
For mer informasjon se Prop. 1 S (2022–2023) fra Justis - og beredskapsdepartementet. Vi viser for øvrig til Rundskriv G-01/2017 Erstatningskrav mot staten – belastning av budsjettkapittel 471, post 71 og frafall av foreldelsesinnsigelse fra Justis- og beredskapsdepartementet.
4.3 Budsjettfullmakter
I henhold til R-110 Fullmakter i henhold til bevilgningsreglementet fra Finansdepartementet gir Statsministerens kontor Regjeringsadvokaten fullmakt til:
- å nettobudsjettere ved utskifting av utstyr
- å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret
- å overskride driftsbevilgninger til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i etterfølgende budsjettår
Vi viser også til Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor fastsatt ved kongelig resolusjon 20. januar 2012, sist endret ved kongelig resolusjon 13. januar 2017.
5. Styringsdialog og rapportering
Den formelle rapporteringen fra Regjeringsadvokaten til Statsministerens kontor gis i styringsdialogmøter og gjennom ordinære rapporteringer. Det er viktig at standard kontoplan, jf. R-102, benyttes i økonomirapporteringen til Statsministerens kontor.
5.1 Årsrapporten
Regjeringsadvokaten skal sende Statsministerens kontor årsrapporten for 2023 så snart den er avlagt og senest 1. mars 2024. Årsrapporten skal gi en strukturert oversikt over viktige sider ved virksomheten i 2023. Alle styringssignaler i tildelingsbrevet skal omhandles i årsrapporten. Årsrapporten skal også omfatte en gjennomgang av sikkerhets- og beredskapsarbeidet ved Regjeringsadvokaten, jf. vedlegg 2, og annen informasjon av betydning for kontorets styring og oppfølging.
Årsrapport med årsregnskap skal publiseres på Regjeringsadvokatens nettsider etter behandling av rapporten på etatsstyringsmøte. Videre skal revisjonsberetningen publiseres innen 1. mai og sammen med årsrapporten. Dersom revisjonsberetningen ikke foreligger innen denne fristen, skal beretningen publiseres så snart den foreligger
Årsrapporten for 2023 skal ta utgangspunkt i føringene gitt i bestemmelsene om økonomistyring i staten. Vi viser for øvrig til rundskriv R-115 fra Finansdepartementet angående utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap.
Regjeringsadvokaten har en aktivitets- og redegjørelsesplikt iht. likestillings- og diskrimineringsloven, og må redegjøre på dette i årsrapporten for 2023.
5.2 Rapportering om budsjettstatus
Regjeringsadvokaten skal i 2023 rapportere om budsjettsituasjonen per 30. juni og i forbindelse med nysalderingen. Rapportering om økonomistatus per 30. juni har frist 18. august 2023. Rapportering i forbindelse med nysalderingen må ses i sammenheng med etatsstyringsmøte, og har frist knyttet til møtet, jf. vedlegg 1.
5.3 Annen rapportering
Regjeringsadvokaten skal informere Statsministerens kontor om vesentlige avvik i forhold til vedtatte planer eller tildelingsbrev straks slike avvik oppstår. Dette gjelder også ved mistanke om misligheter, jf. punkt 3.4. Forslag til mulige korrigerende tiltak skal fremmes av Regjeringsadvokaten.
5.4 Etatsstyringsmøter
Det vil bli holdt etatsstyringsmøte mellom Regjeringsadvokaten og Statsministerens kontor den 22. mars 2023 hvor tema bl.a. er årsrapporten 2022. Det vil også bli holdt etatsstyringsmøte i uke 39 hvor tema bl.a. er ny saldering av budsjettet 2023 og statsbudsjettet 2024.
Med hilsen
Anne Nafstad Lyftingsmo (e.f.)
regjeringsråd
Therese Steen
ekspedisjonssjef
Vedlegg 1
Styringskalender 2023
Regjeringsadvokaten
|
Måned |
Aktivitet |
Dato |
|
Februar |
|
|
|
Mars |
|
|
|
April |
|
|
|
Mai |
|
|
|
August |
|
|
|
September |
|
|
|
November |
|
|
|
Desember |
|
|
Nærmere dato for frister vil bli meddelt i eget brev fra Statsministerens kontor.