§ 20-1 - Om søknadsplikt for birøkt/biehold i boligområder

Vi viser til e-post av 27. august med spørsmål om når birøkt/biehold går fra hobby til næring, og om det omfattes av søknadsplikt.

Vi innledningsvis oppmerksom på at vi ikke tar stilling til konkrete enkeltsaker. Uttalelsen vår er gitt på generelt grunnlag.

1. Grensen mellom hobbyvirksomhet og næringsvirksomhet

Det er vanskelig å trekke en klar grense for når biehold går fra hobby til næring. Dette vil nødvendigvis måtte avhenge av en konkret vurdering. Etter vår oppfatning vil det være naturlig å ta utgangspunkt i vurderingsmomentene som Skatteetaten har lagt for grensedragning mellom hobby og næring, som blant annet omfatter omfang, varighet og om virksomheten er egnet til å gi overskudd.^[1]

Stort omfang vil være et forhold som trekker i retning av næring. Departementet registrerer at Norges birøkterlag tidligere har anslått at kubetall på 20 til 30 kuber (100 til 200 timer) trolig vil tilsi at aktivitetskravet til næring er dekket.^[2] Med varighet menes at virksomheten ikke er kortvarig, men har et langsiktig perspektiv. Det viktigste punkt er om aktiviteten er egnet til å gi overskudd. I den grad aktiviteten gir overskudd, vil den normalt også bli ansett som skattepliktig virksomhet.

Er virksomheten er skattepliktig, mener vi det er nærliggende å trekke konklusjonen om at bieholdet er næringsvirksomhet.

Departementet bemerker for ordens skyld at uavhengig av om bieholdet er hobby eller næring, er eier pålagt å registrere bigårdsplassen hos Mattilsynet.^[3]

2. Kommunen kan stille vilkår eller forby virksomhet som er til vesentlig ulempe for naboene

Det er mulig for kommunen å forby eller stille særskilte krav til virksomheter som kan medføre fare eller særlig ulempe for boligstrøket, jf. plan- og bygningsloven § 30-2. ^[4]  Dette gjelder uavhengig av om virksomheten drives som hobby eller næring.

I forbindelse med en tidligere uttalelse om dyrehold i boligstrøk, uttalte departementet at det å drive dyrehold som næring på eiendom godkjent til boligformål ikke er noen naturlig følge av boligfunksjonen, og dermed vil være i strid med forutsetningene for tillatelsen. Drives dyreholdet som hobby, vil det være avgjørende om denne er av slik art og omfang at den er vanlig/ påregnelig i boligstrøket, og under hensyn til om bebyggelsen er spredt eller tett. Fører virksomheten etter kommunens skjønn til for eksempel sjenerende og uvanlig støy, lukt, røyk o.l. eller trafikkbelastning i strøket, vil virksomheten i alminnelighet være til slik ulempe for naboskapet at virksomheten vil være i strid med § 30-2.^[5]

 

Kopi av uttalelsen er lagt ved.

 

 

^[1] Se Skatteetatens veiviser «Er jeg næringsdrivende?»

^[2] Se «Birøkt som næring»

^[3] Se birøktforskriften § 4

^[4] Er området regulert til boligformål, anses området som boligstrøk også i de tilfelle området ennå ikke er utbygget. I uregulert område som er utbygget eller under utbygging for boligformål, må begrepet "boligstrøk" avgjøres ved en konkret vurdering av omfanget og plasseringen/konsentrasjonen av boligbebyggelsen i det aktuelle området.

^[5] Sak 1284/86