Stadig flere får behandling innen psykisk helsevern

Stadig flere pasienter får behandling innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Ventetidene er stabile i somatikken, men det er en økning i ventetiden innen psykisk helsevern både for voksne og for barn og unge. Dette viser ventelistetall per 2. tertial 2006 som i dag legges ut av Norsk pasientregister.

Innenfor psykisk helsevern for barn og unge har ventetidene for de som har påbegynt behandling økt fra 86 dager i 2. tertial 2005 til 96 dager 2. tertial 2006. Flere barn og unge har mottatt et behandlingstilbud og antall pasienter som venter svært lenge er redusert. Ventetidene innen psykisk helsevern for voksne har økt fra 54 til 62 dager fra 2. tertial 2005 til 2. tertial 2006.

- Det er positivt at et større antall barn som trenger det får behandling for psykiske lidelser, men ventetida for barn og unge med psykiske lidelser er altfor lang, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Retten til helsehjelp for barn og unge skal styrkes ved innføring av en særskilt ventetidsgaranti. En arbeidsgruppe har foreslått en rekke tiltak for å styrke pasientrettighetene for barn og unge innen psykisk helse og rus, ved å bedre samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og å øke produktiviteten og effektivisere tidsbruken i poliklinikkene. Høringsfristen er 1. november 2006.

Somatiske helsetjenester

Ventetiden innen de somatiske fagområdene er stabile, og pasientene venter nå i gjennomsnitt 70 dager før behandlingen påbegynnes mot 67 dager for ett år siden. 18 pst. venter kortere enn en måned før behandlingen påbegynnes.

Innen de somatiske fagområdene er det, som for ett år siden, om lag 200 000 pasienter som venter på behandling ved utgangen av 2. tertial 2006.

Andre tiltak for å redusere ventetidene

- Vi ser også for store variasjoner mellom helseforetakene, både i ventetider og i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp. Det skal fortsatt holdes stort fokus på ventetidene, og en rekke tiltak er satt inn for å bedre situasjonen, sier Brustad.

• Det skal etableres et nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Rådet skal bidra til å bedre samhandlingen mellom nivåene og å skape mer helhet i og åpenhet om kvalitets- og prioriteringsarbeidet i helsetjenesten.
• De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å sette i verk tiltak for mer likeartet prioritering av pasienter, herunder bidra i et samarbeidsprosjekt med Sosial- og helsedirektoratet om helhetlig strategi for mer riktig prioritering.
• Det er også satt i gang et pilotprosjekt med pasienthjelpere som skal hjelpe pasienter til raskere sykehusbehandling. Gjennom dette pilotprosjektet vil innbyggere i Hedmark få hjelp fra kommunen til å utnytte sine rettigheter til å få hjelp raskt når de trenger det, bl.a. gjennom aktivt å bruke retten til fritt sykehusvalg. Prosjektet viser så langt gode resultater.

Tallene offentliggjøres 6. oktober av SINTEF Norsk Pasientregister (NPR).