Spørsmål vedrørende dispensasjonsbehandling av vindkraftsaker - Plan- og bygningsloven § 19-2

Departementet viser til e-post 3.februar 2020 fra Statsforvalteren i Agder, med anmodning om å prioritere henvendelsen.

Henvendelsen gjelder behov for veiledning knyttet til behandling av dispensasjon fra arealplan i forbindelse med utbygging av vindkraftverk.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil påpeke at uttalelsen knytter seg til behandlingen av vindkraftverk etter plan- og bygningsloven, og i svært liten grad går inn på forhold knyttet til reglene i energiloven og energiforskriften. Sistnevnte regler hører under Olje- og energidepartementets saksområde.

Departementet viser til at planlovutvalget (NOU 2003:14) var delt i synet på behandlingen av energisaker. Dette forholdet førte til at energisaker har fått en særstilling i plan- og bygningsloven, jf. bl.a. unntaket i § 1-3.

Vindkraftverk er unntatt fra kravet til reguleringsplikt etter plan- og bygningsloven § 12-1, se bestemmelsens tredje ledd siste setning. I tillegg skal vindkraftanlegg heller ikke byggesaks- behandlers, jf. plan- og bygningsloven § 20-6 og SAK § 4-3 første ledd bokstav d. De øvrige reglene i plan- og bygningsloven kommer til anvendelse for vindkraftanlegg.

Konsesjonsplikten til produksjonsanlegg i energiloven § 3-1 avklarer ikke forholdet til arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Lokaliseringen av vindkraftanlegg skjer i realiteten før søknad om konsesjon sendes NVE, gjennom avtaler mellom grunneiere og utbygger. Altså et rent privatrettslig forhold. Energiloven og energilovforskriften legger ellers opp til at kravene til søknad om konsesjon og selve konsesjonsbehandlingen, har likehetstrekk med gjennomføringen av en planprosess. Det er f.eks. krav om konsekvensutredning iht. plan- og bygningsloven kapittel 14. Myndigheter med innsigelsesmyndighet etter plan- og bygningsloven, har tilsvarende myndighet i konsesjonsbehandlingen, jf. energiloven § 2-1 syvende ledd. I tillegg kan en konsesjon etter energiloven gis med virkning som en statlig arealplan, jf. plan- og bygningsloven § 6-4 andre ledd.

Vindkraftverk kan imidlertid ikke bygges i strid med gjeldende arealplan. Dette følger av plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd. Tiltaket forutsetter med andre ord at forholdet til gjeldende arealplaner enten avklares ved dispensasjon, at kommunen alt har en reguleringsplan der et areal er regulert til vindkraftanlegg eller frivillig utarbeider en slik reguleringsplan. Er arealet avsatt til andre typer bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel, vil vindkraftverket også være i samsvar med gjeldende arealplan. I tillegg kan konsesjonshaver ev. også framme et forslag om en reguleringsplan. Er konsesjonen gitt som statlige arealplan vil denne gjelde på samme måte som annen arealplan.

Det foreligger således et to-sportet behandlingssystem for vindkraftverk. Konsesjonsplikt og avklaring av forholdet til gjeldene arealplan.

Departementet viser til at særstillingen til energisaker i plan- og bygningsloven også ligger bak særmerknadene i forarbeidene til dispensasjonsbestemmelsene i Ot. Prop. nr. 32 (2007- 2008) side 243. Det foreligger således en begrunnelse for at de materielle vilkårene for å gi dispensasjon alltid vil være tilstede for tiltak det er gitt konsesjon for etter energiloven. Og det er dermed opp til kommunens skjønn (diskresjonære skjønn) om dispensasjon skal innvilges, jf. § 19-2 første ledd. Kommunen må med andre ord ha en saklig grunn for ikke å dispensere.

Det forelegger ingen konkrete krav til innholdet i en søknad om dispensasjon utover det som framgår av plan- og bygningsloven § 19-1. Kommunen må selvsagt vurdere om innholdet i søknaden er tilstrekkelig til å vurdere om den gir nok informasjon til at søknaden kan tas under vurdering. Dette vil da måtte sees i sammenheng med kravene i forvaltningsloven §§ 17, 24 og 25, og de forhold kommunens skal vurdere som utgangspunkt for det diskresjonære skjønnet iht. plan- og bygningsloven § 19-2.

Departementet har forståelse for at endring av tiltaket underveis i prosjektet, kan oppleves vanskelig å forhold seg til i forbindelse med dispensasjonssaken. Forholdet mellom konsesjon, detaljplan og miljø-, transport- og arealplan og mulighetene for endringer underveis, håndteres etter energiloven og energiforskriften og dermed av Olje- og energidepartementet.

Med hilsen