Spørsmål om forlengelse av frist ved midlertidig forbud mot tiltak - Plan- og bygningsloven § 13-1 flg.

Vi viser til brevet fra dere 29. april 2022.

Henvendelsen fra dere legger opp til en tolkingsuttalelse fra departementet, som dere skal benytte i en konkret sak.

Et midlertidig forbud mot iverksetting av tiltak er et inngripende vedtak overfor grunneier. Formålet med et slikt forbud er å sikre at kommunen får tid til å revidere eksisterende arealplaner eller utarbeide nye arealplaner, uten at det i mellomtiden iverksettes tiltak som kan komme i konflikt med den ønskede arealbruken.

Med henvisning til forarbeider og lovkommentarer og ut fra et «fra det mer til det mindre»-synspunkt, kan ikke departementet se at det er noe i veien for at kommunen kan vedta et midlertidig forbud som har kortere varighet enn fire år. Det kan likevel reises spørsmål ved om varigheten kan være kortere enn to år, jf. Innst. O. nr. 52 (2007-2008) side 29, der energi- og miljøkomitéen fremholder at loven ikke er til hinder for at den enkelte kommune kan begrense varigheten av forbudet når formålet er å legge til rette for reguleringsendringer, men at varigheten ikke kan settes kortere enn to år.

Etter departementets vurdering vil et tidsavgrenset forbud kunne forlenges. Vi kan ikke se at pbl. § 13-3 vil gjelde direkte for tilfellet, men kan til en viss grad anvendes analogisk. Dersom en forlengelse vil løpe ut over total varighetstid for forbudet på fire år, vil pbl. § 13-3 gjelde fullt ut, herunder kravet om at det da må foreligge helt spesielle grunner. Etter departementets vurdering vil forlengelse innenfor fire år muligens ikke kreve like sterke grunner, jf. lovens forarbeider og begrunnelsen for de strenge vilkårene ved forlengelse utover fire år. Ved fristforlengelse av et tidsavgrenset forbud, vil også innløsningsretten som er regulert i pbl. § 13-3 andre ledd kunne være aktuell dersom kommunen finner det riktig.

En forlengelse må varsles innen utløpet av forbudets varighet. Dette følger analogisk av pbl. § 13-3 og av generelle forvaltningsrettslige prinsipper. Dersom det ikke foreligger planavklaring når forbudets varighet løper ut, faller forbudet bort med de virkninger dette har, se pbl. § 13-2.

Svaret på spørsmålet om kommunen kan fatte et nytt vedtak om midlertidig forbud innenfor fire års-fristen, dersom kommunen har forsømt å forlenge det tidligere vedtatte forbudet før utløpet av den fastsatte varigheten, vil bero på en konkret vurdering om dette kan anses for å være «samme sak». Dersom det er «samme sak», kan dette tale for at nytt vedtak ikke bør kunne fattes.

Med hilsen