Skatteavtale Norge - Bardados

St.prp. nr. 55 (1990-91)
Om samtykke til å sette i kraft en overenskomst mellom Kongeriket Norge og Barbados til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue
undertegnet i London
den 15. november 1990.

Tilrådning fra Finans- og tolldepartementet 22. mars 1991, godkjent i statsråd samme dag.

__________________________________________________________

1.INNLEDNING

Den 15. november 1990 ble det i London undertegnet en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning mellom Norge og Barbados. Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon av 12. januar 1990. Overenskomsten ble på Norges vegne undertegnet av ambassadør Kjell Eliassen og på Barbados' vegne av ambassadør Sir Roy Marshall. Overenskomsten vil tre i kraft på den dag da begge stater har mottatt underretning om at alle nødvendige konstitusjonelle skritt er tatt i henhold til intern lovgivning for at overenskomsten kan tre i kraft. For Norges del får overenskomsten virkning første gang for de skatter som vedkommer det kalenderår som følger etter ikrafttredelsesåret.

2.GENERELLE BEMERKNINGER

Etter anmodning fra barbadianske myndigheter ble det i 1988 ført forhandlinger mellom Norge og Barbados om en ny dobbeltbeskatningsavtale mellom de to land. Den tidligere gjeldende avtale mellom de to land, skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia av 2.mai 1951, ble i 1987 sagt opp av Norge forsåvidt den ved noteveksling var utvidet til å gjelde Barbados. Den norske forhandlingsdelegasjonen ble ledet av ekspedisjonssjef Odd Hengsle, Finansdepartementet. Et utkast til avtale ble parafert i Bridgetown den 9. desember 1988.

I likhet med de dobbeltbeskatningsavtaler Norge har inngått den senere tid bygger også dette avtaleutkast i stor utstrekning på OECD`s mønsteravtale av 1977. Avtaleutkastet har imidlertid i tillegg til dette mønster fått bestemmelser som regulerer beskatning av virksomhet og lønnsarbeid på kontinentalsokkelen. Videre er det tatt inn bestemmelser som i visse tilfelle begrenser de fordeler en skatteavtale kan gi. Bestemmelsene vil bli nærmere kommentert nedenfor.

Utkastet til overenskomst har 32 artikler, og den skal inngås på norsk og engelsk. Begge språk skal ha lik gyldighet. Det engelske utkast til avtale følger som vedlegg sammen med en oversettelse til norsk.

3.BEMERKNINGER TIL DE ENKELTE ARTIKLER I OVERENSKOMSTEN

Artiklene 1 og 2 har bestemmelser om avtalens saklige anvendelsesområde. Avtalen gjelder fysiske og juridiske personer som er bosatt (hjemmehørende) enten i den ene av statene eller i begge stater, og den omfatter både skatter av inntekt og av formue.

Artiklene 3-5 inneholder definisjoner av forskjellige ord og uttrykk som forekommer i overenskomsten.

Det følger av artikkel 3 punkt 1 a og b at overenskomsten også får anvendelse for de respektive lands kontinentalsokler for så vidt gjelder utøvelse av rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturherligheter. De øvrige definisjoner i artikkel 3 følger stort sett OECD-mønsteret.

Artikkel 4 fastsetter hvor en person skal anses for å ha "skattemessig bopel" og hvorledes det skal forholdes når en fysisk eller juridisk person etter intern lovgivning i de to stater anses for å være bosatt (hjemmehørende) både i Norge og i Barbados.

Artikkel 5 inneholder definisjonen av uttrykket "fast driftssted". Denne definisjonen er viktig fordi den danner rammen for skattlegging etter artikkel 7 av fortjeneste ved forretningsvirksomhet som en person bosatt i den ene stat oppebærer ved virksomhet i den annen stat. Bestemmelsene er i samsvar med OECD- mønsteret, bortsett fra noen tilføyelser i punktene 2 og 3. I punkt 2 er fast driftssted presisert til også å omfatte lagerbygning hvor det stilles lagerplass til disposisjon for andre, utsalgssted samt opprettholdelse av større utstyr og maskiner i mer enn 6 måneder. Regelen i punkt 3 om bygge-, anleggs- og installasjonsvirksomhet er utvidet til å gjelde også monteringsvirksomhet samt tilknyttet kontrollvirksomhet. Slik virksomhet utgjør fast driftssted når den utøves i mer enn 6 måneder.

Når det gjelder forretningsvirksomhet på kontinentalsokkelen, er det gitt særregler om hva som skal anses som fast driftssted, jfr. bemerkningene til artikkel 22 nedenfor.

Artiklene 6-23 inneholder bestemmelser som har til formål å forhindre dobbeltbeskatning av forskjellige inntekter, dvs. at en skattyter blir skattlagt fullt ut i begge stater av den samme inntekt. De detaljerte reglene om de forskjellige inntektsarter er avgjørende for om beskatningsretten bare skal tilfalle den stat hvor den skattepliktige er bosatt, eller om beskatningsretten også kan eller eventuelt bare skal tilfalle den stat hvor inntekten skriver seg fra (kildestaten). I de tilfelle begge stater gis beskatningsrett forebygges dobbeltbeskatning etter reglene i artikkel 25.

Artikkel 6 fastsetter at inntekt av fast eiendom kan skattlegges i den stat hvor eiendommen ligger (kildestaten). På samme måte forholdes med inntekt oppebåret ved direkte bruk, utleie eller annen utnyttelse av fast eiendom. Dette er i overensstemmelse med OECD- mønsteret.

Artikkel 7 inneholder regler om skattlegging av fortjeneste ved forretningsvirksomhet som et foretagende hjemmehørende i en kontraherende stat utøver i den annen stat. Artikkelen svarer til OECD-mønsteret bortsett fra punktene 2 og 7.

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet som et foretagende hjemmehørende i en kontraherende stat utøver i den annen kontraherende stat, skal i henhold til punkt 1 kunne inntektsbeskattes i den sistnevnte stat bare dersom den utøves gjennom et fast driftssted der (definisjonen av et fast driftssted er som nevnt foran tatt inn i artikkel 5). Punkt 2 inneholder imidlertid en bevis-regel ("force of attraction"), som fastslår at også et foretagendes fortjeneste ved annen forretningsvirksomhet enn den som drives gjennom dets faste driftssted, på nærmere vilkår kan inngå i det faste driftssteds fortjeneste.

Punktene 3--9 angir hovedprinsippene for ansettelsen av den fortjeneste som skal henføres til det faste driftssted.

Punkt 3 inneholder grunnregelen for fastsettelsen av det faste driftssteds fortjeneste. Driftsstedet skal tilskrives den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet dersom det hadde vært et særskilt og selvstendig foretagende.

I punkt 7 har en tatt inn en regel som gir anledning til å fastsette et fast driftssteds inntekt ved skjønn når dets fortjeneste vanskelig kan bestemmes fordi lovbestemte regler om opplysningsplikt ikke er fulgt fra foretagendets side.

Artikkel 8 gir regler om skattlegging av fortjeneste av internasjonal skips- og luftfartsvirksomhet. Overensstemmende med OECD-mønsteret skal i henhold til punkt 1 fortjeneste ved drift av skip eller luftfartøy som drives i internasjonal fart, bare skattlegges i den stat hvor den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete. Det er imidlertid gjort en tilføyelse, idet bostedsstaten er gitt en subsidiær beskatningsrett.

Punkt 3 klargjør at bestemmelsene i punkt 1 også gjelder fortjeneste når et foretagende deltar i en "pool", felles forretningsvirksomhet eller et internasjonalt driftskontor.

Punkt 4 fastsetter at fortjeneste ved bruk eller leie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet i internasjonal fart, bare skal kunne skattlegges i den stat hvor den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete. Regelen er tatt inn som følge av en anbefaling fra OECD.

Punkt 5 fastsetter at beskatningen av skips- og luftfartsvirksomhet skal være delt mellom de to land i visse tilfeller. Dette gjelder når driften forestås av interessenter fra begge land, og den virkelige ledelse ikke utelukkende blir utøvet fra den ene stat. Fortjenesten blir i såfall å skattlegge der den enkelte bor i forhold til deres eierandel i interessentskapet.

I punkt 6 er det gitt særregler som tar hensyn til SAS-samarbeidet.

Artikkel 9 omhandler foretagender med fast tilknytning til hverandre. Bestemmelsen gjelder assosierte selskaper, dvs. mor- og datterselskaper samt selskaper under felles kontroll og ledelse. Den går ut på at ligningsmyndighetene, jfr. skatteloven av 1911 _ 54 første ledd, kan skattlegge fortjeneste som ikke er tilfalt et foretagende på grunn av et særlig forhold det står i til et annet foretagende. Bestemmelsen er bygget på prinsippene i OECD-mønsteret, men har ikke bestemmelser om korresponderende korrigering i det land hvor foretagendet er hjemmehørende.

Artikkel 10 gjelder skattlegging av dividender. Etter artikkelens punkt 1 kan slike inntekter skattlegges i den kontraherende stat hvor aksjonæren er bosatt.

De samme inntektene kan dessuten skattlegges i den stat hvor selskapet som utdeler dividendene er hjemmehørende (kildestaten), men den skattesats som kan benyttes, er begrenset av bestemmelsene i punktene 2 og 3. Punkt 2 a) fastsetter at kildestatens skattesats ikke må overstige 5 prosent av bruttobeløpet når dividender utbetales til et selskap som direkte kontrollerer minst 10 prosent av aksjekapitalen i det utdelende selskap. For alle andre tilfeller fastsetter punkt 2 b) kildeskattesatsen til maksimum 15 prosent. Bakgrunnen for den lavere skattesats ved dividende-utdeling fra datter- til morselskap er hensynet til å begrense såkalt kjedebeskatning av samme inntekt. I Norge har vi imidlertid for tiden interne regler for å motvirke slik kjedebeskatning, ved at det utdelende selskap innrømmes fradrag ved statsskatteligningen for utbytte som utdeles av årets overskudd (jfr. _ 8 i aksjeskatteloven av 19. juni 1969). Så lenge denne ordning opprettholdes etter norsk lovgivning, er derfor Norge i artikkelens punkt 3 gitt anledning til å anvende en kildeskattesats på høyst 15 prosent også i de tilfeller som punkt 2 a) omhandler.

I punkt 7 er det inntatt en særregel for det tilfellet et selskap hjemmehørende i den ene kontraherende stat mottar inntekt eller fortjeneste fra sitt faste driftssted i den annen stat. Denne annen stat (kildestaten) kan skattlegge overføringer hos det mottakende selskap, men skattesatsen kan maksimalt utgjøre 10 prosent. Slik skattlegging skal imidlertid ikke anvendes dersom den overførte inntekt eller fortjeneste har blitt reinvestert i kildestaten.

Når dividender i samsvar med bestemmelsene i artikkel 10 blir skattlagt både i mottakerens bostedsstat og i kildestaten, unngås dobbeltbeskatning ved at det i bostedsstatens skatt innrømmes fradrag for den betalte kildeskatt i henhold til bestemmelsene i artikkel 25.

Artikkel 11 omhandler renteinntekter. Slike inntekter kan i henhold til bestemmelsene i punkt 1 skattlegges i den stat hvor den som mottar rentene er bosatt. Renter kan i henhold til punkt 2 også beskattes i den stat hvor de skriver seg fra, men kildeskatten skal ikke overstige 5 prosent av rentenes bruttobeløp. Det er for tiden ingen hjemmel i norsk skattelovgivning til å oppkreve kildeskatt av renter som utbetales fra Norge til mottaker bosatt i utlandet.

I punkt 3 er det gitt visse unntak fra retten til å oppkreve kildeskatt. Dette gjelder tilfelle hvor renter oppebæres av en kontraherende stat, en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller en institusjon eller forvaltningsmyndighet i en kontraherende stat som ikke er skattepliktig i denne stat. Videre unntas fra kildeskatt renter som tilkommer en person bosatt i en kontraherende stat og som knytter seg til gjeldsforhold garantert eller forsikret av organer som foran nevnt i denne stat.

I henhold til punkt 5 gjelder imidlertid bestemmelsene i punktene 1-3 ikke dersom den rentebærende fordring reelt er knyttet til næringsvirksomhet eller utøvelsen av fritt yrke gjennom henholdsvis et fast driftssted eller fast sted for selvstendige personlige tjenester, som rettighetshaveren har i den annen kontraherende stat. Rentene skattlegges i så fall i samsvar med bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15. (Tilsvarende bestemmelse gjelder etter artikkel 10 punkt 5 for dividender og etter artikkel 12 punkt 5 for royalty.)

Artikkel 12 gir bestemmelser om skattlegging av royalty, som delvis tilsvarer rentebestemmelsene i artikkel 11. Royalty kan skattlegges både i mottakerens bostedsstat og i kildestaten, men satsen for kildeskatt som kan kreves er begrenset til 5 prosent av royaltyens bruttobeløp. Det er for tiden ingen hjemmel i norsk skattelovgivning til å oppkreve kildeskatt av royalty som utbetales fra Norge til mottaker bosatt i utlandet.

Artikkel 13 gir en særbestemmelse om skattlegging av honorar for råd og tekniske tjenester m.m. (ledelsesgodtgjørelse) Den omfatter vederlag for forskjellige typer rådgivningsvirksomhet utført på konsulentbasis, men omfatter kun utbetalinger til andre enn betalerens egne ansatte. Honorar ved utøvelsen av fritt yrke i artikkel 15 omfattes dog ikke. Slike honorarer kan skattlegges både i mottakerens bostedsstat og i kildestaten, men satsen for kildeskatt som kan kreves er begrenset til 5 prosent av bruttohonoraret.

Artikkel 14 omhandler formuesgevinst. Etter punkt 1 kan gevinst som oppebæres ved avhendelse av fast eiendom, skattlegges i den kontraherende stat hvor eiendommen ligger.

Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted eller et fast sted for utøvelse av fritt yrke, kan i henhold til artikkelens punkt 2 skattlegges i den kontraherende stat hvor det faste driftssted eller faste sted befinner seg. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av selve det faste driftssted/sted.

I henhold til punkt 3 skattlegges gevinst ved avhendelse av skip eller luftfartøy i internasjonal fart eller løsøre knyttet hertil på samme måte som fortjenesten av driften av slike objekter skattlegges etter artikkel 8 punkt 1.

Gevinst ved avhendelse av containere o.l. skal etter punkt 4 bare skattlegges i den stat der den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete, med mindre utstyret kun har vært brukt i forbindelse med transport innenfor den annen stat.

I punkt 5 gis en stat rett til i henhold til sin egen lovgivning å skattlegge gevinst oppebåret ved avhendelse av aksjer i et selskap som er hjemmehørende i denne stat. Dette innebærer at Norge kan beskatte gevinst ved avhendelse av aksjer i selskaper hjemmehørende her i landet som inngår i en såkalt "betydelig aksjepost" (skattelovens _ 54 annet ledd) samt gevinst ved avhendelse av aksjer i næring (skattelovens _ 42, første ledd), også når avhenderen er bosatt i Barbados.

Gevinst ved avhendelse av andre formuesgjenstander enn de som er spesielt nevnt, kan etter punkt 6 bare skattlegges i avhenderens bostedsstat.

Artikkel 15 gjelder beskatningen av inntekt ved utøvelse av fritt yrke. Bestemmelsene avviker noe fra OECD-mønsteret. Overensstemmende med dette mønster skal inntekter ved utøvelse av fritt yrke skattlegges i den stat hvor yrkesutøveren er bosatt, med mindre han i den annen kontraherende stat vanligvis råder over et fast sted (kontor eller lignende) som tjener utøvelsen av hans virksomhet. I så fall kan sistnevnte stat skattlegge den del av inntekten som kan henføres til et slikt sted. Artikkelen har dessuten fått en tilføyelse således at sistnevnte stat også kan skattlegge dersom oppholdet i denne stat i ett eller flere tidsrom til sammen overstiger 90 dager i løpet av enhver tolvmåneders periode.

Artikkel 16 inneholder bestemmelser om uselvstendige personlige tjenester (lønn). Punkt 1, som fastsetter hovedregelen for beskatningen av lønnsinntekter, svarer til OECD-mønsteret. Inntekten skal bare kunne skattlegges i bostedsstaten, med mindre det arbeid som den er knyttet til er utført i den annen stat. I så fall kan inntekten skattlegges i denne annen stat.

Punkt 2 fastsetter unntak fra kildestatens beskatningsrett, ved kortvarige arbeidsopphold der. For at inntekten bare skal kunne skattlegges i bostedsstaten, må alle vilkårene under a)-c) være oppfylt. Vilkårene under a) og b) er utformet noe annerledes enn OECD- mønsteret. Underpunkt a) fastsetter at arbeidsoppholdet eller oppholdene sammenlagt ikke må overstige 183 dager i noen 12-månedersperiode. I henhold til underpunkt b) må lønnen i tillegg være utbetalt fra arbeidsgiver i bostedsstaten eller på vegne av denne, og hans virksomhet må ikke bestå i utleie av arbeidskraft. En har videre tatt inn en regel om subsidiær beskatningsrett, som gir kildestaten rett til å beskatte inntekten i den utstrekning den ikke er skattepliktig i bostedsstaten.

Punkt 3 gir særregler for lønn som tilkommer sjøfolk og flymannskaper ombord på skip eller fly i internasjonal fart. Lønnsinntekten kan her skattlegges i den stat hvor foretagendet kan skattlegges i henhold til artikkel 8. Lønn mottatt fra foretagender som beskattes etter artikkel 8 punkt 5 skal imidlertid bare beskattes i den stat hvor mottakeren er bosatt.

Punkt 4 inneholder ytterligere en særbestemmelse, idet flyvende personell ombord i SAS som er bosatt i Norge bare skal kunne beskattes i Norge.

Artikkel 17 omhandler styregodtgjørelse og lignende. Slike inntekter kan, i overensstemmelse med OECD-mønsteret, skattlegges i den stat hvor det selskap som utreder dem er hjemmehørende. I tillegg har en i punkt 2 tatt inn en tilsvarende bestemmelse for godtgjørelse som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat i egenskap av ansatt i en høyere administrativ stilling i et selskap som er hjemmehørende i den annen stat.

Artikkel 18 fastsetter i punkt 1 at artister og idrettsutøvere kan skattlegges i den stat hvor slik virksomhet utøves, uansett reglene i artikkel 15 om fritt yrke og artikkel 16 om lønnsarbeid. Punkt 2 inneholder en tilføyelse som tar sikte på å sikre beskatningsretten for den stat hvor artisten opptrer, også hvor vederlaget utbetales til en tredjemann, f.eks. et artistbyrå eller et selskap artisten har opprettet. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 er avfattet etter OECD-mønsteret.

I punkt 3 er det gitt unntak for det tilfelle at opptredenen i en stat hovedsaklig er understøttet av offentlig fond i den annen stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I slike tilfelle skal inntekten bare kunne skattlegges i den stat hvor artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 19 omhandler private pensjoner. Pensjoner, bortsett fra offentlige pensjoner jfr. artikkel 20, kan beskattes i den stat de skriver seg fra.

Artikkel 20 omhandler beskatning av offentlige lønns- og pensjonsutbetalinger. Beskatningsretten er som hovedregel tillagt den stat som utreder slik godtgjørelse. I punkt 3 er det imidlertid fastsatt at bestemmelsene i denne artikkel om eksklusiv beskatningsrett for utbetalingsstaten ikke skal komme til anvendelse på lønns- og pensjonsutbetalinger som er ytt i anledning av offentlig forretningsvirksomhet.

Artikkel 21 fastsetter at studenter og lærlinger som er bosatt i den ene kontraherende stat og som midlertidig oppholder seg i den annen stat i anledning utdannelse eller opplæring, ikke skal skattlegges i den sistnevnte stat av pengebeløp som de mottar til slike formål fra kilder utenfor denne stat. Bestemmelsen samsvarer med OECD-mønsteret.

Artikkel 22 inneholder forskjellige bestemmelser som får anvendelse på visse virksomheter som drives utenfor kysten (kontinentalsokkel-aktiviteter). I punkt 1 slås det fast at artikkelens bestemmelser skal ha gjennomslagskraft innenfor sitt avgrensede område uansett hva som måtte følge av overenskomsten for øvrig.

Punktene 2 og 3 omhandler næringsvirksomhet, og de fastsetter at visse typer virksomhet utøvet utenfor kysten av en stat skal anses å utgjøre virksomhet utøvet gjennom et fast driftssted i denne stat, dersom virksomheten utøves til sammen over 30 dager i en tolvmåneders periode. Bestemmelsene i punktene 3 a) og b) tar sikte på å hindre at 30-dagers fristen blir omgått. Dersom det etter disse regler foreligger et fast driftssted, kan inntekten skattlegges fra første dag i denne stat og etter reglene i artikkel 7.

Også punkt 4 gjelder næringsvirksomhet, og etter denne bestemmelse skal fortjeneste ved transport av forsyninger, drift av taubåter eller andre fartøyer som utgjør en hjelpevirksomhet til virksomheten utenfor kysten, bare kunne skattlegges i den stat hvor den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete.

I punkt 5 a) er det gitt bestemmelser om beskatning av lønnsinntekter i forbindelse med virksomhet på kontinentalsokkelen. Slik inntekt kan skattlegges i sokkelstaten såfremt arbeidsoppholdet til sammen varer mer enn 30 dager i en tolv-måneders periode. Punkt 5 b) gjør et unntak fra denne regelen, idet lønnsinntekt i forbindelse med tjeneste om bord i skip eller luftfartøy som er omhandlet i punkt 4, bare skal kunne skattlegges i den stat hvor den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete.

I punkt 6 er det tatt inn en bestemmelse som klargjør beskatningssituasjonen med hensyn til visse avhendelsesgevinster som har tilknytning til den stat hvor kontinentalsokkelvirksomheten foregår.

For inntekter som etter bestemmelsene i denne artikkel kan skattlegges i Barbados unngås dobbeltbeskatning ved at Norge anvender godskrivelses-systemet. Se nærmere herom i kommentarene til artikkel 25 punkt 1 bokstav b).

Artikkel 23 gjelder inntekt som ikke er uttrykkelig omhandlet i overenskomstens øvrige artikler. Overensstemmende med OECD-mønsteret er det fastsatt at slike inntekter bare skal skattlegges i den stat hvor mottakeren er bosatt. Unntak er gjort i punkt 2 der det foreskrives at inntekter som er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted for utøvelse av fritt yrke, skal beskattes etter bestemmelsene i henholdsvis artiklene 7 og 14. I punkt 3 slås det fast at inntekt, som ikke er nevnt i de foregående artikler, og som utbetales fra kilder i en kontraherende stat til en person bosatt i en annen kontraherende stat, kan beskattes i den førstnevnte stat.

Artikkel 24 omhandler formuesbeskatning. Regelen inneholder to avvik fra OECD-mønsteret. Punkt 3 bestemmer at formue som knytter seg til skip og luftfartøy drevet i internasjonal fart bare skal beskattes der fortjenesten kan beskattes i henhold til artikkel 8. Punkt 4 fastsetter at formue som knytter seg til containere og lignende utstyr bare skal beskattes i det land der den virkelige ledelse for foretagendet befinner seg. Barbados har for tiden ikke intern hjemmel til å skattlegge formue.

Artikkel 25 gir regler om fremgangsmåten til unngåelse av dobbeltbeskatning.

Etter punkt 1 bokstav a) anvender Norge som alminnelig regel det såkalte fordelingssystemet. Dette systemet innebærer at inntekter som Barbados etter skatteavtalen har rett til å skattlegge i egenskap av kildestat, skal unntas fra beskatning i Norge. Norge har imidlertid etter avtalen rett til å ta i betraktning den unntatte inntekt ved beregningen av den skatt som skal betales av vedkommende persons øvrige inntekt (progresjonsforbehold). Norge anvender for tiden ikke progresjonsforbeholdet.

Unntak fra fordelingssystemet er imidlertid fastsatt i punkt 1 bokstav b) når det gjelder bl.a. dividender, renter, royalty, honorar for råd og tekniske tjenester, aksjegevinster, styregodtgjørelse o.l., private pensjoner og inntekter som skriver seg fra virksomhet utenfor kysten. I disse tilfellene anvender Norge det såkalte godskrivelsessystemet, som innebærer at Norge som bostedsstat kan skattlegge hele inntekten, men må innrømme som fradrag i denne skatt et beløp som svarer til den skatt som er betalt i Barbados på samme inntekt.

I underpunkt c) er tatt inn en regel som innebærer at Norge ved beskatning i henhold til artikkel 10 punkt 2 a) på inntekt som også kan beskattes i Barbados, skal innrømme et fradrag (credit) som om det var betalt 10 prosent skatt i Barbados uavhengig av om skatteprosenten som virkelig er betalt er lavere.

Også underpunkt d) inneholder en regel som i visse tilfeller gir fradragsrett ved inntektsskatteligningen i Norge når inntekten er fritatt for kildeskatt i Barbados. Regelen innebærer at Norge, i de tilfeller der Hotel Aids Act (Cap. 72), og Fiscal Incentives Act (Cap. 71 A) medfører at en person blir innrømmet lavere kildeskattesats eller helt blir fritatt for kildeskatt på utbetalte renter, royalty og honorar for råd og tekniske tjenester fra Barbados, skal innrømme et fradrag tilsvarende den skatt som skulle vært betalt i Barbados.

Bestemmelsene i underpunkt c) og d) er såkalte "tax sparing" regler hvis formål er å unngå at de skattefordeler som blir gitt i Barbados i henhold til intern lovgivning der, for å fremme utviklingen i landet, bare skal komme norske skattekreditorer til gode. Istedet er det meningen at disse fordelene skal virke som et incentiv overfor norske selskaper som ønsker å investere i Barbados. En har imidlertid unntatt selskaper nevnt i artikkel 29 punkt 1 fra bestemmelsen i underpunkt c), fordi disse selskaper ikke anses å fremme de formål som begrunner regelen.

Etter punkt 2 bokstav a) (i) anvender Barbados generelt godskrivelsessystemet når en person bosatt i Barbados i henhold til skatteavtalen må betale skatt til Norge av en inntekt som også skattlegges i Barbados. Dobbeltbeskatning unngås ved at den norske skatt godskrives som fradrag i den skatt som betales i Barbados på samme inntekt. Punkt 2 bokstav a (ii) utvider imidlertid denne fradragsretten forsåvidt som det i den barbadianske skatt på visse mottatte dividender også gis fradrag for den såkalte underliggende norske selskapsskatt. I tillegg til de norske skatter som kan godskrives etter underpunkt a) (i), gis således et selskap som mottar dividender fra et norsk selskap som det eier minst 10 prosent av, også rett til fradrag for den norske skatt som det utdelende selskap betaler av den fortjeneste hvorav dividendene er utdelt.

Artiklene 26--28 inneholder enkelte særlige bestemmelser om ikke-diskriminering (artikkel 26), fremgangsmåten ved inngåelse av gjensidige avtaler mellom de kompetente myndigheter i de to stater (artikkel 27) og utveksling av opplysninger (artikkel 28). Bestemmelsene er i det vesentlige overensstemmende med OECD-mønsteret.

Artikkel 29 inneholder en regel om begrensning av fordeler. Bestemmelsen går ut på at i visse angitte tilfeller vil en person som er hjemmehørende i en stat og som oppebærer inntekt i den annen stat, ikke ha rett til de fordeler som artiklene 6 -- 25 medfører i den annen stat. I henhold til punkt 1 skal skatteavtalens bestemmelser således ikke kunne påberopes overfor kildestaten av:

--selskap som er berettiget til visse nærmere angitte skattefordeler etter lovgivningen i Barbados, eller

--person som ikke utøver aktiv næringsvirksomhet i den stat hvor vedkommende er bosatt, eller

--selskap eller sammenslutning som eies med 50 prosent eller mindre av fysiske personer bosatt i Norge og/eller i Barbados. Dette gjelder dog ikke

--dersom inntekten er oppebåret i forbindelse med utøvelse av aktiv næringsvirksomhet i den stat personen er bosatt, eller

--dersom selskapets aksjer omsettes regelmessig og i et betydelig omfang på en anerkjent aksjebørs.

Punkt 2 inneholder en regel som skal avhjelpe konflikter som måtte oppstå fordi en person er nektet en fordel etter skatteavtalen i henhold til denne bestemmelsen.

Artikkel 30 inneholder en regel om diplomatiske og konsulære tjenestemenn. Den er i samsvar med OECD-mønsteret.

Artiklene 31 og 32 inneholder sluttbestemmelser.

Etter artikkel 30 skal statene underrette hverandre når de nødvendige konstitusjonelle skritt for ikrafttredelse er gjennomført. Overenskomsten trer i kraft på datoen for mottakelsen av den siste av disse underretninger. Overenskomsten får i Norge virkning med hensyn til skatter som pålegges inntekt og formue vedrørende det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft. Overenskomsten får i Barbados virkning med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden av beløp som er betalt eller sendt til ikke-bosatte personer på eller etter 1.januar i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft. For øvrig får den virkning for alle andre skatter av inntekt mottatt på eller etter 1.januar i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft.

Det følger av artikkel 31 at overenskomsten først kan sies opp etter det femte år etter ikrafttredelsen.

Finans- og tolldepartementet

tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om samtykke til å sette i kraft en overenskomst mellom Kongeriket Norge og Barbados til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue.

Vi HARALD, Norges Konge,

gjør vitterlig:

Stortinget blir innbudt til å fatte vedtak om samtykke til at Norge setter i kraft en overenskomst mellom Kongeriket Norge og Barbados til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue, undertegnet i London den 15.november 1990.

Tilråding fra Finans- og tolldepartementet ligger ved i avtrykk.