Innledning

Justisdepartementet gjør endringer i forskrift 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing, forskrift 1. november 1995 nr. 869 om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing og forskrift 29. juni 1989 nr. 526 om betaling for visse utskrifter av tinglysingsregistrene. Forskrift 5. september 1963 nr. 1 om sletting av pantobligasjoner og skadesløsbrev utstedt til offentlige banker eller liknende institusjoner oppheves.

Arbeidet med forskriftsendringene har skjedd dels i tilknytning til oppfølgingen av prosjektrapporten "Forprosjekt - nytt tinglysingssystem", G-0294 B, dels som følge av andre aktuelle endringsbehov. Endringene skal blant annet gjøre reglene om tinglysing klarere for brukerne og lette saksbehandlingen for tinglysingsmyndigheten. Endringene er hovedsakelig av teknisk karakter.

I forbindelse med oppfølgingen av forprosjektrapporten ble enkelte forskriftsendringer gjort ved forskrifter 18. juli 2001 nr. 844 og nr. 845. Endringene er omtalt i Justisdepartementets rundskriv G-20/2001.

Andre endringsforslag, de fleste omtalt i forprosjektrapporten, ble sendt på høring ved departementets brev 7. mai 2002. Endringene er i første rekke knyttet til regelverk fastsatt av Justisdepartementet, det vil si tinglysingsforskriften og blankettforskriften. Enkelte revisjonsforslag som forutsetter større endringer i regelverket er ikke blitt fulgt opp nå, men de innkomne høringsuttalelsene vil kunne danne grunnlaget for departementets videre arbeid.

Departementet sendte 10. april 2003 høringsbrev til de mest berørte instansene om spørsmålet om regulering av pantedokumenter i blankettforskriften. Da spørsmålet også ble behandlet i departementets høringsbrev 7. mai 2002, var en begrenset høring i tråd med utredningsinstruksen.

De nødvendige lovendringer i forbindelse med overføringen av tinglysingen fra tingrettene til Statens kartverk ble fremmet i Ot.prp. nr. 85 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing m.m. Lovendringene er vedtatt av Stortinget, sanksjonert av Kongen, og de trer i kraft 1. januar 2004. Begrepene dommer og tinglysingsdommer opphører og erstattes med begrepet registerfører. Registerfører vil både være den eller de hos Statens kartverk som har tinglysingsmyndigheten og dommeren hos den tingrett som fortsatt har tinglysingsmyndigheten, jf. lov om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing m.m., romertall XIII.

I forbindelse med de nevnte lovendringer, er det nødvendig med tilsvarende tekniske endringer i tinglysingsforskriften. Forskriftsendringene innebærer ingen endringer av realiteten ved tinglysing. Endringene er utformet slik at de skal komme til anvendelse både for tinglysingsvirksomheten som foregår hos tingrettene og hos tinglysingsvirksomheten som skal foregå hos Statens kartverk. Dette betyr at det ikke vil være nødvendig med overgangsregler.

Vi har i brev 05.11.03 utarbeidet forslag til tilsvarende forskriftsendringer som hører inn under andre departement.

I Ot.prp. nr. 85 (2002-2003) kapittel 4 kommer det fram at endringene med å overføre tinglysingsmyndigheten ikke innebærer noen økonomiske og administrative konsekvenser utover det som det er tatt høyde for i St.meld. nr. 13 (2001-2002)

kapittel 8 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Justisdepartementet.

De øvrige endringene som gjennomføres er hovedsakelig av teknisk karakter, og det påregnes ikke merkbare økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Endringene vil medføre behov for å endre blanketter m.v., som nødvendigvis innebærer noe kostnader for private.

Endringene trer i kraft 1. januar 2004. I en overgangsperiode fram til 1. oktober 2004 kan likevel blanketter satt opp i samsvar med blankettforskriften slik den lød før endringene, benyttes. Dette er etter ønske fra banknæringen.

Nærmere om de enkelte forskriftsendringene

Endringer i forskrift 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing

1. Krav til papirkvaliteten til gjenpartskopier

Forskriften § 6 første ledd:

Det skal gjelde samme krav til papirkvaliteten på alle gjenpartsdokumenter. Det er tilstrekkelig at gjenpartene består av alminnelig god papirkvalitet egnet for lengre tids oppbevaring. Papir som oppfyller internasjonal standard for permanent papir (ISO 9706) vil i alle tilfelle være tilstrekkelig.

2. Stedfesting av rettigheter

Forskriften § 4 nytt sjette ledd:

Bestemmelsen vil fortrinnsvis gjelde for servitutter dvs. heftelser som knytter seg til fysiske deler av en fast eiendom. Det stilles strengere krav til stedfesting av tinglyste rettigheter/servitutter enn det som var regelen tidligere. Det er opp til partene om de vil benytte seg av private landmålere til å bistå seg ved stedfestelsen.

Bakgrunnen for at det ikke skal kunne henvises til noe utenfor det tinglyste, er at den som skaffer seg opplysninger fra grunnboken (eller panteboken) skal være sikker på at alt står der (grunnbokens rettslige troverdighet). Dette gjelder likevel med den begrensning at det i kommunale arkiver kan ligge dokumenter som inneholder vedtak som vil kunne ha betydning for eksempel for den faktiske utnyttelsen av en eiendom. Dette gjelder særlig reguleringsvedtak.

3. Behandling av fellesareal etter panteloven

Forskriften § 4 nytt syvende ledd:

Føreren av grunnboken bør slippe å vurdere om en eiendom skal ha status som fellesareal etter panteloven eller ikke. Når skjøte på ideell andel av en eiendom kommer til tinglysing, sammen med en annen eiendom (hovedeiendom), skal det dersom det ikke tidligere er avklart, stilles spørsmål til rekvirenten om dette er fellesareal som skal behandles etter reglene i panteloven. Rette vedkommende, normalt en utbygger eller skjøteutsteder, bør pålegges å besvare dette skriftlig. Et bekreftende svar gjøres til en del av panteboken.

I blankettforskriften § 3 Felt 1 er det tatt inn en avkrysningsrubrikk i skjøtet for opplysning om eiendommen er tilbehør til en annen eiendom. Selv om rubrikken ikke er krysset av, vil tinglysingsmyndigheten som i dag, kunne be om en avklaring på om eiendommen er fellesareal.

Etablering av fellesareal kan skje ved at hver av eierne av hovedeiendommene får skjøte på hver sin ideelle andel av fellesarealet. En mer praktisk måte å gjøre det på er at det etableres en velforening eller huseierforening. Denne kan få overskjøtet fellesarealeiendommen(e) til seg. Til hovedeiendommen kan det så knyttes en klausul om at eierne er pliktige til å være medlem av foreningen.

Det er en fordel om fellesarealeiendommer etter panteloven "renses" for heftelser før de opprettes som slike fellesarealeiendommer. Når del av en fellesarealeiendom fradeles og overdras fra sameiet, er det nødvendig med samtykke fra samtlige sameiere for tinglysing av skjøte. Skal den fradelte parsell bli heftelsesfri, må alle sameiere samtykke.

Ved registrering av eiendom som har fellesareal skal alle dokumenter kun registreres på hovedeiendommen. Utskrift av eiendommen vil gi opplysning om at det til eiendommen tilhører et fellesareal på oppgitt(e) gårds- og bruksnummer.

4. Krav om bruk av fødsels- eller organisasjonsnummer utvides

Forskriften §§ 4 a første ledd og 16 c :

Fødsels- og organisasjonsnummer for rettighetshavere skal opplyses og registreres både i grunnboken og i Løsøreregisteret. Dette omfatter ikke rekvirent eller prosessfullmektig. For disse gruppene registreres fødsels- eller organisasjonsnummer kun dersom det er oppgitt.

Det anses som tilstrekkelig at fødsels- eller organisasjonsnummeret opplyses. Det stilles ikke krav til dokumentasjon. Registerfører kan likevel kreve dokumentasjon fremlagt dersom det er uklart om de oppgitte data er korrekte.

For utenlandsk registrerte selskap er det ikke krav om at organisasjonsnummer oppgis, dersom selskapet ikke allerede er registrert med eget organisasjonsnummer i Norge.

5. Statens forvaltningsansvar

Forskriften § 4 a nytt siste ledd:

For eiendommer hvor Staten er registrert som hjemmelhaver er det behov for å kunne se av grunnboken hvilken etat/organ som forvalter eiendommen. Det vil være nødvendig for at registerføreren skal kunne fastslå at den som har undertegnet dokumenter til tinglysing er legitimert, samtidig som den som undersøker hjemmelsforhold i grunnboken kan se hvem han skal henvende seg til. Også i de tilfeller der staten er hjemmelshaver til rettigheter i eiendom, skal det ved tinglysingen opplyses hvem som har forvaltningsansvaret.

Det presiseres at reglene om registrering av forvaltningsansvar bare gjelder for staten.

En overføring av forvaltningsansvar er ikke en hjemmelsovergang, og det skal ikke betales dokumentavgift og tinglysingsgebyr.

I påvente av nytt tinglysingssystem anbefaler Justisdepartementet at registrering av forvaltningsansvaret gjøres på den måte som Brukerutvalget for tinglysing har foreslått i punkt 125 i sine veiledende uttalelser:

"Så lenge vi ikke har muligheter for å lage en ny rutine for forvaltningsoverføring, hvori forvaltningsorganet blir søkbart i dagens system, er nok den beste løsning at dette blir tinglyst som en hjemmelsendring (men uten rettsvirkninger som hjemmelsovergang, uten dokumentavgift): Man fører dette altså i hjemmelsbildet, fjerner gammel hjemmelshaver, legger inn forvaltningsorganets navn med organisasjonsnummeret og legger inn i fritekstfeltet: 'Hjemmelshaver er Staten, forvaltes av:' . På utskriften vil registreringen komme slik i lokalt system:

Hjemmel til grunn

Hjemmelshaver er Staten, forvaltes av:

Anr 2 971278 374 STATSBYGG.

På sentral utskrift vil imidlertid 'hjemmelshaver er Staten, forvaltes av' vises etter 'Anr 2 971278374 STATSBYGG'."

6. Hjemmel for historisk base for Løsøreregisteret

Forskriften § 18:

Det er alminnelig enighet om at det etableres hjemmel for en historisk database i Løsøreregisteret. Innskrenkingen i offentlighet er i samsvar med Løsøreregisterets praksis.

7. Forslag fra Løsøreregisteret til endringer i tinglysingsforskriften § 21

Forskriften § 21 syvende og åttende ledd:

Fra 01.07.01 ble Løsøreregisteret tildelt oppgaven med tinglysing av pant i driftstilbehør. Det er ingen grunn til å behandle pant i driftstilbehør annerledes enn de andre pantobligasjonene. Det tilføyes derfor en henvisning til panteloven § 3-4 i forskriften § 21 syvende ledd litra b.

Ut fra hensynet til en helhetlig utskrift er det tatt med en henvisning til panteloven

§ 3-14 om leasing og panteloven § 3-22 om salgspant.

Tidligere § 21 åttende ledd første punktum i forskriften er opphevet slik at det nå ikke lenger er begrensninger for hvor ofte man kan be om periodiske utskrifter.

8. Endringer i forbindelse med overføringen av tinglysingen fra tingrettene til Statens kartverk

I forhold til endringene i tinglysingsforskriften § 23, skal publikum henvende seg til det lokale tinglysingskontoret dersom tinglysingsmyndigheten ikke er overført fra den aktuelle tingretten til Statens kartverk. Ved personlig fremmøte er den aktuelle tingretten bare forpliktet til å gi svar straks om eiendommer innen vedkommende rettskrets. Dette innebærer at for tingrettene som fortsatt har tinglysingsmyndigheten, vil forskriftsendringene på dette punktet ikke innebære noen endring av gjeldende rett.

For tingrettene som fortsatt har tinglysingsmyndigheten, vil endringene i tinglysingsforskriften § 27 heller ikke innebære noen endring av gjeldende rett: Meldingen sendes til registerføreren hos tingretten i det eller de distrikter utmålet ligger, dersom tinglysingsmyndigheten ikke er overført fra den aktuelle tingretten til Statens kartverk.

Justisdepartementet vil senere endre forskrift 31. august 2001 nr. 1014 om domssogns- og lagdømmeinndeling i forbindelse med overføringen av tinglysingen fra Oslo skifterett og byskriverembete, Stavanger byfogdembete og Bergen byfogdembete.

Når tinglysingsmyndigheten totalt er overført til Statens kartverk, vil departementet oppheve forskrift 9. desember 1960 om mortifikasjon av skuldbrev, første ledd nr. 2.

Endringer i forskrift 1. november 1995 nr. 869 om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing

1. Opplysning om tomteverdi i festekontrakter

Forskriften § 4:

Tomtefesteloven av 20. desember 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven § 5 bestemmer at tomteverdien skal opplyses i festeavtalen. Det foreslås derfor en egen rubrikk for tomtefesteverdien inntatt i blankettforskriften § 4 Felt 1.

2. Pantedokumenter – begrepene "pantobligasjon" og "skadesløsbrev"

Forskriften § 5:

Pantedokumenter ble innført som en egen blankettype ved forskrift 18. juli 2001 nr. 845 blant annet for å skape et klarere skille mellom panteretten og gjeldsansvaret. I rundskriv G 20/2001 står det at blankettforskriften § 5 skal gjelde for pantedokumenter generelt, med pantobligasjoner og skadesløsbrev som egne undergrupper.

Departementet har etter de innspill som kom etter departementets høringsbrev 10.04.03, kommet til at det er ønskelig å beholde begrepet pantedokument, og at det ikke skal kreves noen angivelse fra rekvirenten av hvorvidt dokumentet er en pantobligasjon eller et skadesløsbrev. Det vil derfor være de merknader departementet kom med angående pantedokumenter i rundskriv G 20/2001 punkt 8 som fortsatt skal gjelde.

Departementet går med dette bort fra innholdet i brev 27.05.02 hvor det ble lagt opp til å kreve at rekvirenten skulle tilkjennegi om dokumentet var en pantobligasjon eller et skadesløsbrev.

Departementet viser til definisjonen av pantedokument i tinglysingsloven § 36: "Ved pantedokument forstås ethvert dokument som gir uttrykk for en panterett stiftet ved avtale". Etter forholdene kan det i enkelte tilfeller fortsatt være behov for å ha med en skylderklæring, betalingsvilkår mv. Dette kan tas inn under Felt 6 supplerende tekst ev. skylderklæring mv., som ikke er gjenstand for tinglysing.

Blankettforskriftens formål er utelukkende å sikre klarhet og form, samt legge grunnlag for rasjonelle behandlingsrutiner ved tinglysingskontorene. Hva et dokument skal betegnes som og hvilke rettsvirkninger et dokument har med hensyn til blant annet negotiabilitet, foreldelse og tvangsfullbyrdelse vil tinglysingsmyndigheten normalt ikke ha behov for å ta stilling til.

3. Adgangen til tredjemannspantsettelse

Forskriften § 5:

I blankettforskriften § 5 Felt 1 skal det oppføres hvem som er pantsetter(e). I den gamle forskriften var det inntatt en passus om at "som pantsetter regnes hjemmelshaver til den pantsatte eiendom, pantsatte del av eiendom eller pantsatte rettighet i eiendom".

Det presiseres at det ikke er meningen med blankettforskriftens bestemmelser å stenge for adgangen til tredjemannspantsettelse. Det vises i denne sammenheng til blankettforskriften § 2 femte ledd som forutsetter en slik adgang, samt til departementets merknader i rundskriv G-20/2001 punkt 8.1. Blankettforskriftens formål er kun av registreringsteknisk art. Adgangen til å avtale eller tinglyse panteretter må bestemmes ut fra det alminnelige regelverk for pantsettelse og tinglysing.

På bakgrunn av den uklarhet som har rådet, har departementet valgt å ta bort den ovennevnte passussen i Felt 1 om hvem som skal regnes som pantsetter.

Det er i tillegg tatt inn et nytt Felt 8 for hjemmelhavers samtykke. Feltet skal fylles ut hvor hjemmelshaver og pantsetter ikke er de samme personer.

Forskriften § 2 femte ledd:

For sammenhengens skyld er det vist til at det er et eget Felt 8 i forskriften § 5 for de tilfeller hvor hjemmelshaver og pantsetter er forskjellige personer ved utstedelse av et pantedokument.

Endring i forskrift 29. juni 1989 nr 526 om betaling for visse utskrifter av tinglysingsregistrene:

Forskriften § 1:

Hjemmelen for å motta betaling for utskrifter fra tinglysingsregistrene skal tilligge Norsk Eiendomsinformasjon as og ikke Tinglysingsdata as.

Forskrift 5. september 1963 nr. 1 om sletting av pantobligasjoner og skadesløsbrev til banker eller liknende institusjoner oppheves.

Forskriften har liten praktisk betydning. Forskriften er ikke oppdatert i forhold til dagens elektroniske føring av tinglysing. Oppregningen av hvilke institusjoner som kan benytte de forenklede rutinene er dessuten foreldet.

Med hilsen

Vedlegg

Forskrift 8. desember 2003 nr. 1512 om opphevelse av forskrift 5. september 1963 nr. 1 om sletting av pantobligasjoner utstedt til offentlige banker eller liknende institusjoner.

Forskrift 8. desember 2003 nr. 1514 om endring i forskrift 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing.

Forskrift 8. desember 2003 nr. 1513 om endring i forskrift 29. juni 1989 nr. 526 om betaling for visse utskrifter av tinglysingsregistrene.

Forskrift 8. desember 2003 nr. 1511 om endring i forskrift 1. november 1995 nr. 869 om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing.