Reviderte fiskeripolitiske retningslinjer

Med hjemmel i Kgl. res av 20. desember 1996 har Fiskeri- og kystdepartementet fastsatt retningslinjer for bruk av virkemidler overfor fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av Innovasjon Norge. Disse retningslinjene erstatter retningslinjer fastsatt 11. juni 2003.

9. januar 2009

Med hjemmel i Kgl. res av 20. desember 1996 har Fiskeri- og kystdepartementet fastsatt retningslinjer for bruk av virkemidler overfor fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av Innovasjon Norge. Disse retningslinjene erstatter retningslinjer fastsatt 11. juni 2003.

Regjeringens mål for næringspolitikken er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. De overordnede fiskeripolitiske retningslinjer er utformet i tråd med disse politiske målsettingene. 

Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Formål


Regjeringens mål er at Norge skal bli en av de ledende innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Marin sektor er i den sammenheng et prioritert innsatsområde.

Regjeringen vil føre en helhetlig kyst- og fiskeripolitikk, som skal bidra til en lønnsom og langsiktig bærekraftig verdiskaping for hele samfunnet. Marin sektor skal drives miljømessig og etisk forsvarlig, og regjeringen vil sikre at miljø er en grunnleggende premiss for videre utvikling og vekst.

Regjeringen er opptatt av å beholde en variert eierskapsstruktur og ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen. Det vektlegges videre at verdiskapning basert på de nasjonale fiskeriressursene i størst mulig grad skal komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene, til gode. Dette innbefatter også samiske samfunn.

Delmål for marin næringsutvikling

  1. Innovasjon Norge skal arbeide for å realisere det langsiktige verdiskapingspotensialet i de marine næringene ved å bidra til å utvikle:
    • markedsorienterte og bærekraftige verdikjeder
    • nyskapende og internasjonalt ledende produkter
    • nyskapende og internasjonalt ledende produksjonsprosesser
  2. Innovasjon Norge skal bidra til å øke kommersialiseringen av FoU-resultater i marine virksomheter.
  3. Innovasjon Norge skal bidra til et bedre samarbeid i og mellom marine verdikjeder og med andre næringer. Dette gjelder særlig tiltak som bidrar til å øke tilførselen av fersk fisk av høy kvalitet.
  4. Innovasjon Norge skal arbeide for en høyere andel kvinner i marin sektor.

Finansuro

Regjeringen har kommet med en rekke tiltakspakker for å dempe de negative virkningene av finansuroen. Med bakgrunn i dette er det foreslått en økning av lånerammen til lavrisikoordningen i Innovasjon Norge med 1 mrd. kroner, samt at garantiordningen i GIEK er styrket med 50 mrd. kroner. Regjeringen vil kontinuerlig vurdere om det er behov for flere tiltak.

Fiskeri- og kystdepartementet ser Innovasjon Norge som et viktig virkemiddel i det videre arbeidet med å redusere de negative virkningene finansuroen medfører for marin sektor. Innovasjon Norge har en sentral rolle som en langsiktig og stabil medfinansiør. Videre vil Innovasjon Norge, med basis i sin kunnskap om marin sektor, spille en viktig rolle i å vurdere og gi tilbakemelding om de presenterte tiltakene fungerer etter hensikten, og foreslå behov for eventuelle nye tiltak.

Samhandling

Fiskeri- og kystdepartementet vil påpeke betydningen av et godt samarbeid med andre virkemiddelaktører som fylkeskommunene, Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Eksportutvalget for fisk, Sametinget og andre relevante aktører, for at målsettingene over kan nås.

Særlig viktig er samarbeidet i de regionale partnerskapene. Et tett samarbeid med fylkeskommunene er her avgjørende for å utløse de regionale fortrinnene for næringsutvikling. Gjennom de regionale partnerskapene er også kunnskapen i Fiskeri- og kystdepartementets underliggende etater, som Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Kystverket tilgjengelig for Innovasjon Norge. Behov for ytterligere samarbeid mellom Innovasjon Norge og disse instansene, utover samhandlingen i de regionale partnerskapene bør avtales partene i mellom.

Marine næringer utgjør en vesentlig del av samisk næringsvirksomhet og er viktig for videreføring av samisk kultur. Sametinget forvalter virkemidler rettet mot småskala marin næringsvirksomhet og kombinasjonsnæringsvirksomhet. For å styrke og utvikle samisk samfunnsliv, herunder næringsvirksomhet i samiske områder, deltar Sametinget i flere av de regionale partnerskapene. Sametinget og Innovasjon Norge arbeider også med å få på plass en egen samarbeidsavtale, hvor målsettingen er å styrke og utvikle samisk basert næringsvirksomhet.

Fiskeri- og kystdepartementet vil særlig vektlegge mulighetene og ansvaret Innovasjon Norge har for å styrke samarbeidsmulighetene på tvers av fylkesgrensene, både hva gjelder arbeidsdeling og mulighetene for en koordinert styrket innsats.

Sentrale dokumenter og tiltak


Nedenfor følger en omtale av vedtatt politikk og tiltak iverksatt av Fiskeri- og kystdepartementet av særlig betydning for Innovasjon Norges virksomhet. 

Marint verdiskapingsprogram

Fiskeri- og kystdepartementet har etablert programmet for å bidra til økt markeds-orientering i norsk sjømatnæring. Programmet skal styrke bedriftenes evne til langsiktig og strategisk markedsarbeid gjennom å utnytte potensialet for verdiskaping som ligger i markedenes krav til kvalitet og informasjon. Det er videre sentralt å utnytte konkurransefortrinnene som ligger i råstoffets kvalitet og det generelt høye kompetansenivået i Norge. Et viktig tiltak er støtte til nettverk mellom bedrifter hvor formålet er å styrke markedsorienteringen.

Marint verdiskapingsprogram retter seg også mot de særskilte utfordringene næringslivet i fiskerikommuner med omstillingsbehov erfarer. Programmet skal bidra til varig lønnsom aktivitet gjennom omstilling og utvikling, for eksempel gjennom å koble marin aktivitet med reiseliv og kultur eller andre lokale næringer.

Sats ferskt! Regjeringens ferskfiskstrategi

Regjeringen vil legge til rette for at Norges fortrinn med tilgang til ferskt råstoff av høy kvalitet skal utnyttes bedre, og har derfor lagt fram en ferskfiskstrategi. Strategien har som mål å bidra til:

  • kontinuitet gjennom økt og jevnere tilførsel av råstoff gjennom hele året
  • å fremme høy kvalitet på råvaren og produktene som tilbys i markedene
  • økt samarbeid innenfor og mellom oppdrettsnæringen og fiskeriene

I tiden etter at strategien ble lagt frem i august 2007 har mange av tiltakene i strategien blitt iverksatt. Det er imidlertid viktig med fortsatt satsing på dette området.

Et prioritert område hvor vi har sett en svært positiv utvikling siden strategien ble lagt frem er fangstbasert havbruk. Fangstbasert havbruk krever investeringer i både fartøy og merder, og det er en økonomisk risiko forbundet med å drive levendefangst. For å øke omfanget av levendefangst og mellomlagring er det derfor nødvendig å prioritere slike prosjekter, og dermed styrke landindustriens tilgang på ferskt råstoff. I ferskfiskstrategien pekes det videre på at det er viktig å prioritere prosjekter som fremmer:

  • bedre samarbeid i verdikjeden generelt og i særlig grad mellom havbruks- og villfisknæringen, spesielt knyttet til tilførsel av ferskt råstoff
  • kvalitetsfremmende tiltak, for eksempel knyttet til kvalitetsfremmende produksjonsformer, redskaper og fangstmetoder
  • utvikling av nye arter i oppdrett
  • økt samarbeid mellom havbruks- og villfisknæringen om felles infrastruktur som mottaksanlegg/slakterier

Innovasjon Norge har en bred portefølje av låne- og tilskuddsordninger som kan benyttes av fiskeflåten. Prioritering av prosjekter innrettet mot levendefangst og -lagring samt etableringsstipend for nye fartøyeiere vil bidra til å støtte opp om regjeringens ferskfiskstrategi. Samtidig er slike prioriteringer viktige elementer for å sikre modernisering og fornyelse av kystfiskeflåten.

Nasjonal transportplan 2006-2015

I Forslag til Nasjonal transportplan 2006-2015 pekes det på at Kystverkets innsats skal konsentreres mot å vedlikeholde og oppgradere eksisterende infrastruktur i havner der det fortsatt er aktiv fiskerivirksomhet. Prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen i fiskerinæringen skal prioriteres. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn viktig. For best mulig å ivareta marin verdiskaping må Innovasjon Norge søke å samordne sine ressurser rettet mot tiltak i fiskerihavner med Kystverket, Fiskeridirektoratet og fylkeskommunene. Nytten av tiltakene skal dokumenteres og sees i sammenheng med øvrig nærings- og infrastrukturutvikling. Prosjekter av stor betydning for nasjonal verdiskaping innen fiskerinæringen vil bli prioritert. Ny nasjonal transportplan for 2010-2019 legges frem for stortinget våren 2009.

Rekruttering til marin sektor

I Soria Moria-erklæringen er betydningen av kompetanse vektlagt, herunder at regjeringen vil legge til rette for at flere unge tar utdanning innen fiskeri- og havbruk. Som en oppfølging av dette, har Fiskeri- og kystdepartementet finansiert et prosjekt for å øke rekrutteringen til marin sektor. Prosjektet administreres av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Det legges til grunn at kunnskap og kompetanse er viktige nøkkelfaktorer for næringens fremtidige konkurranseevne, og at fiskeri- og havbruksnæringen skal være en sentral del av kunnskaps- og kompetanse¬økonomien i Norge. Det er et mål at flere som jobber i fiskeri- og havbruksnæringen skal ha formell fagkompetanse. Det er også et mål at flere skal finne det attraktivt å jobbe i og i tilknytning til marin sektor og at næringen i større grad skal ta i bruk kvinners kompetanse. Det er derfor en målsetting at prosjektet både skal styrke rekrutteringen til marin sektor og bedre effekten av ulike rekrutterings- og kompetansehevende tiltak innenfor marin sektor. Innovasjon Norge er i denne sammenheng en sentral aktør med sine virkemidler rettet mot kompetanseheving, entreprenørskap med mer, hvor viktige målgrupper er ungdom og kvinner.

Fiskeri- og kystdepartementet har nylig hatt på høring et forslag som skal gjøre det enklere for yngre fiskere å etablere seg med eget fartøy i fiskeriene. For å oppnå dette er det foreslått å dele ut 30 etableringsstipend på 250 000 kroner, og inntil 30 nye deltakeradganger i lukkede fiskerier over en periode på tre år. Departementet foreslår i høringsnotatet at tilskuddsordningen administreres av Innovasjon Norge.

Stortingsmelding nr.21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten

Regjeringen ønsker en fiskeflåte som er moderne, variert og lønnsom. Strukturkvoteordningene for både hav- og kystfiskeflåten er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Strukturkvoteordningen er på samme tid et effektiviseringsinstrument og et kapasitetsreduserende tiltak. Hovedfokuset i ordningen er imidlertid effektivisering. Den ventede effekten er høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet i bruken av arbeidskraft og kapital. Det er en følge av at kvotene blir samlet på færre fartøy, og at disse fartøyene i utgangspunktet hadde ledig kapasitet. Økt lønnsomhet i næringen styrker konkurransekraften og setter næringen bedre i stand til å fornye fartøy, fiskeredskap og teknisk utstyr. En slik kontinuerlig fornying er avgjørende for at næringen skal oppnå nødvendig produktivitetsforbedring.

Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring

Det er regjeringens mål å legge til rette for at norsk havbruksnæring skal beholde sin stilling som en ledende internasjonal produsent og eksportør. Det er en rekke utfordringer knyttet til dette målet. Det er viktig at næringen har konkurransedyktige rammevilkår. Forskning og utvikling vil styrke grunnlaget for den videre utvikling av næringen. Det er en grunnleggende forutsetning at hensynet til et bærekraftig miljø og fiskehelse ivaretas. Konkurranseevnen i havbruksnæringen er blant annet avhengig av næringens evne til innovasjon. Mer bevisste forbrukere og økt internasjonal handel med mat vil stille havbruksnæringen overfor nye krav til sporbarhet, fremstilling og dokumentasjon av trygg og sunn mat. Marked, forskning og produksjon må derfor kobles sammen med krav og muligheter i markedet. Norsk havbruksnæring må også videreutvikles innenfor nye marine arter, med særlig prioritet på torsk.

Statlig investeringsselskap - Investinor AS

Regjeringen har etablert et nytt statlig investeringsselskap med en egenkapital på 2,2 mrd kroner. Selskapet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte, konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. Av egenkapitalen, er 500 mill kr forbeholdt investeringer i marint næringsliv. Investeringsfokus for selskapet skal for alle sektorer primært være tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet mot ekspansjonsfasen. 

Strategi for økt samspill mellom marin sektor og reiselivsnæringen

Fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig bidragsyter for å gjøre kystbasert reiseliv, herunder matopplevelser basert på lokalt råstoff mer attraktivt. Både reiselivsnæringen og fiskeri- og havbruksnæringen kan øke verdiskapingen basert på de felles utviklingsmulighetene som ligger i en bærekraftig utnyttelse av lokale fortrinn, råvarer og ressurser. Tettere bånd mellom disse næringene kan gi nye arbeidsplasser og et mer variert næringsgrunnlag i mange kystkommuner. For å utløse dette potensialet vil lokale og regionale initiativer være avgjørende, med fylkeskommunene og Innovasjon Norge som viktige aktører fra myndighetenes side.

Stortingsmelding nr 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe

Regjeringens overordnede målsetting for forvaltning av kongekrabbe er å sikre en lavest mulig bestand utenfor det kommersielle området, og å begrense videre spredning i norske havområder. Kommersiell utnyttelse av kongekrabbe er viktig for å sikre et jevnt uttak. Det er et mål å øke den lønnsomme utnyttelsen av kongekrabber som per i dag ikke har kommersiell verdi. Innovasjon Norge må legge vekt på at en økt næringsvirksomhet på kongekrabbe bygger på kunnskap om produkter og markeder.

Forpliktelser overfor urfolk

Konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget av 11. mai 2005 gir samene som urfolk rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. I Soria Moria- erklæringen er det nedfelt at Sametinget skal ha reell innflytelse på utforming av fiskeri¬politikken og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv. Med utgangspunkt i avtalen er det gjennomført en rekke konsultasjoner mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget.

Innstillingen fra Kystfiskeutvalget (NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark) omhandler forslag for å styrke samers rettigheter til fiske. I innstillingen foreslås blant annet at støtteordningene innenfor Sametingets geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsvirksomhet, og Innovasjon Norges låne- og støtteordninger, økes. Innstillingen har vært på høring. Videre oppfølging vil bli drøftet med Sametinget. Fiskeri- og kystdepartementet vil ta kontakt med Innovasjon Norge om eventuell oppfølging.