Mål 3: Bedre kvalitet gjennom økt kunnskap om kvinners helse

Forstørr bilde

For regjeringen er det viktig at helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet er kjennetegnet av god kvalitet, ved at arbeidet som gjøres er kunnskapsbasert. I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning er derfor helse ett av seks prioriterte tematiske områder. Under helseprioriteringen løftes forskning om kjønnsforskjeller i helse og kvinnehelse fram. Det gjør også bærekraftige helsetjenester, tverrsektoriell forskning som belyser aldring og forskning i, om og for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I kapittelet om et velfungerende kunnskapssystem understrekes betydningen av at kunnskapen tas i bruk.

Hvordan finansierer regjeringen forskning på helse og kvinnehelse spesielt?

Regjeringen allokerer årlig midler til helseforskning gjennom Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene. Fra 2024 har Folkehelseinstituttet, som følge av en omorganisering av den sentrale helseforvaltningen, fått en tydeligere oppgave i å produsere kunnskap, med særskilt ansvar for forskning, analyser, forskningsbaserte evalueringer og kunnskapsoppsummeringer på en rekke sentrale områder. Folkehelseinstituttets kjerneoppgaver vil også innebære drift av de nasjonale helseregistrene og biobankene. I tillegg deltar Norge i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa, gjennom EU. Norske forskere kan søke om forskningsmidler på aktuelle utlysninger på lik linje som europeiske kolleger.

Gjennom Forskningsrådet finansierer Helse- og omsorgsdepartementet helseforskning og innovasjon. I Forskningsrådet er det en egen helseportefølje som skal dekke hele bredden fra helsefremmende tiltak og forebygging, via diagnostikk, behandling og rehabilitering, til organisering og effektivisering av helse- og omsorgstjenestene. God folkehelse, trygge helsetjenester av høy kvalitet og en konkurransedyktig helsenæring er mål for Forskningsrådets innsats. Siden 2004 er midler til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet øremerket i Forskningsrådet. I 2024 er bevilgningen på om lag 20 millioner kroner. Ifølge kvinnehelseutvalget utgjør dette 5,5 prosent av midlene departementet allokerer til Forskningsrådet. Samtidig er det viktig å understreke at det i de øvrige midlene fra Helse- og omsorgsdepartementet er prosjekter som er relevante og viktige i et kjønnsperspektiv.

Kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten har som en av sine kjerneoppgaver å frambringe kunnskap og bidra til implementering av kunnskap. Nasjonal kompetansetjeneste for vold og traumatisk stress (NKVTS) er et av sentrene som mottar midler over statsbudsjettet. Senteret forsker blant annet på helsekonsekvensene av vold, overgrep og traumatiske hendelser.

Helseforetakene har forskning som en av fire lovpålagte oppgaver. Denne forskningen skal bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet i diagnostikk, behandling og rehabilitering, bedre organisering av tjenestetilbudet og bruk av ressurser, inkludert personell, og økt bærekraft. Klinisk forskning skal være en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis (jf. Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021–2025). Det pågår et arbeid for å evaluere status for oppfølging av handlingsplanen, med sikte på en eventuell videreføring og justering av denne. De øremerkede midlene til forskning i helseforetakene er et viktig økonomisk bidrag og insentiv for forskning i helseforetakene og private ideelle sykehus. Midlene dekker også program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten og NorTrials, som er et partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og helsenæringen om kliniske studier. Departementet gir ikke særskilte føringer om forskning på kvinners helse, men forskningen som finansieres av de regionale helseforetakene, er også relevant for bedre forståelse av, og utvikling av kunnskap om behandlingstilbud for sykdommer som særlig rammer kvinner. Som en oppfølging av kvinnehelseutvalgets utredning ble prosjekter med finansiering fra de regionale helseforetakene for 2023 bedt om å rapportere hvorvidt prosjektet omfatter kjønnsspesifikk forskning, se figur 1.

Figur 1  Kjønnsspesifikk forskning

Forstørr bilde

Kilde: Forskning og innovasjon til pasientens beste, nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten (2023)

• Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ble etablert i 2006. Tjenesten fikk fra 2020 status som et Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Oslo universitetssykehus.
• Helse Sør-Øst RHF skal innenfor rammen for 2024 styrke forskning på gravide med innvandrerbakgrunn ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.
• Gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det videre bevilget 5 millioner kroner til etablering av en digital portal for formidling av kunnskap om kvinnehelse. Midlene er tildelt Helse Sør-Øst RHF.

Fra 2024 er det etablert en forskningsstruktur for de kommunale helse- og omsorgstjenestene (KSF), forankret i KS. For å styrke forsknings- og innovasjonsinnsatsen for bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester, er det satt av i overkant av 100 millioner. kroner på statsbudsjettet til en ny FoU-satsing som forvaltes av Forskningsrådet. Kommunene vil ha en sentral rolle gjennom KSF-strukturen til å definere forskningsbehov samt å bidra i spredning og implementering av forsknings- og innovasjonsresultatene.

Regjeringen ønsker å stimulere til at kunnskapen fra forskning tas i bruk gjennom bedre tilrettelegging for implementering av forskningsresultater i praksis. I statsbudsjettet for 2024 er det satt av 10 millioner kroner til implementeringsforskning gjennom Forskningsrådet. Forskningen skal legge til rette for systematisk spredning og innføring av resultater fra forskning til praksis. Satsingen gjelder ikke bare forskning og innovasjon om kvinners helse, men all helseforskning som finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet. Satsingen skal bidra til å nå regjeringens mål om at forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk (jf. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032). Implementeringskompetanse og implementeringsforskning er omtalt nærmere i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Inkludering av kjønnsperspektivet i forskning og prioritering av forskningsmidler til kvinners helse

Det er viktig å anerkjenne at kjønnene er forskjellige når det gjelder flere biologiske variabler, fordi kjønn kan påvirke hvordan sykdommer manifesterer seg og utvikler seg. Derfor er det avgjørende å inkludere både kvinner og menn i forskning for å få et helhetlig bilde av helse og sykdom. Retningslinjer for inklusjon av kvinner i medisinsk forskning ble utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) i 2001. Disse retningslinjene tar sikte på å fremme inkludering av begge kjønn i medisinsk forskning, med spesiell vekt på kvinner i fruktbar alder og gravide. I retningslinjene står det at det er nødvendig med kjønnssensitive variabler, og at analyser av kjønnsforskjeller blir foretatt når det er mulig. Formålet er å sikre at forskningen tar hensyn til kjønnsspesifikke forskjeller og utfall. Kvinnehelseutvalget problematiserte at de etiske komiteene sjelden spør om det gjøres kjønnsspesifikke analyser eller vurdering av kjønnssensitive variabler når søknader om etisk godkjenning vurderes. Helse- og omsorgsdepartementet forutsetter at NEMs retningslinjer anvendes i vurderingen av nye forskningsprosjekter, og at kravet om redegjørelse for kjønnsperspektivet følges opp gjennom de etiske komiteers rutiner og praksis. Regjeringen støtter forslaget fra utvalget om betydningen av at det gjøres flere kjønnsspesifikke analyser, og viser til mulighetene for dette.

NEM har også koordineringsansvar for de fem regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Representativ deltakelse i studiene med hensyn til kjønn, men også alder og etnisitet, bidrar til at resultatene fra forskning er overførbare til en sammensatt befolkning, og gir tjenestene sikrere kunnskap om hvordan en behandling virker for den pasientgruppen tiltaket gjelder. Bedre ivaretakelse av underrepresenterte grupper i forskningen og i studier er vist til i regelverk og etiske retningslinjer nasjonalt og internasjonalt.44

Hvordan kjønnsperspektivet ivaretas i forskning kan presenteres som en del av statistikk for nasjonal helseforskning, slik det er vist for de regionale helseforetakene i figur 1. Det skal vurderes om HelseOmsorg21-monitor også bør innarbeide kjønn som en variabel der det er relevant og praktisk gjennomførbart. HelseOmsorg21-monitor (HO21-monitor) viser statistikk om blant annet befolkningens sykdomsbyrde, ressurser til forskning og innovasjon og resultater fra aktivitetene. Monitoren skal bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger på alle nivåer. Gjennom monitoren finner man statistikk om blant annet økonomiske og personalmessige ressurser, hvilke sykdommer det forskes på, forskningsresultater og hvilke sykdommer som er utbredt i befolkningen (sykdomsbyrde). På https://www.helseomsorg21monitor.no/ kan man lese mer om monitoren, som stadig er under utvikling. Forskningsrådet kan også vurdere å sette særskilte krav om å innarbeide kjønn som variabel for forskning som finansieres fra Helse- og omsorgsdepartementet, der dette er relevant og gjennomførtbart.

I mai 2024 ble Driv – senter for kvinnehelseforskning ved Universitetet i Bergen åpnet. Trond Mohn forskningsstiftelse og næringslivet i Bergen bidrar i finansieringen av senteret. Forskningen ved senteret skal bidra til at alle aspekter av kvinnehelse blir forstått, behandlet og prioritert på lik linje med andre helseområder. Dette er viktige områder for regjeringen.

Flere plager og lidelser rammer i særlig grad kvinner og krever tverrfaglig samarbeid og at tjenesteleverandører samarbeider. Medisinsk uforklarte plager og symptomer trekkes fram som eksempel på dette. Det er fortsatt behov for mer forskning på sykdommer og helseplager som bare rammer kvinner, og på sykdommer som rammer begge kjønn, men der behandling, forebygging og diagnostikk er forskjellig mellom kjønnene. Det samme gjelder også sykdommer og helseplager som rammer begge kjønn, men som i særlig grad rammer kvinner og har uklar årsak, og hvor det er faglig usikkerhet om hvordan vi kan forebygge, finne korrekt diagnose og behandle tilstandene.

Forskningsrådet har kartlagt kvinnehelseforskningen som de selv finansierer.45 Flere av prosjektene om kvinners helse som finansieres av Forskningsrådet, har vunnet fram i tematiske åpne utlysninger.

Noen forskningsgrupper har også fått status som senter for fremragende forskning (SFF). Dette er krevende konkurransearenaer og viser at Norge har gode forskningsmiljøer på kvinnehelse. I 2020 finansierte Forskningsrådet 15 prosent av all helseforskning i Norge. Forskningsrådet har ikke vurdert andre forskningskilder, men skriver at det ikke er grunn til å forvente at de har en vesentlig annen andel av kvinnehelserelaterte forskningsprosjekter. 79 aktive prosjekter er identifisert, og samlet har Forskningsrådet finansiert kvinnehelseprosjekter for omlag 413 millioner kroner i perioden 2018–2021, med et gjennomsnitt per år på 102 millioner kroner. Kartleggingen viser at Norge har faglig sterke forskningsmiljøer innenfor kvinnehelseforskning.

I arbeidet med Folkehelsemeldinga ble det foretatt en analyse av forskning på folkehelse, også opp mot sykdomsbyrde i befolkningen. Her framkom det at forskning på folkehelsetiltak og kvinner med minoritetsbakgrunn, samt folkehelsetiltak innen muskel- og skjelettsykdommer ikke gjenspeilte sykdomsbyrden. Folkehelseinstituttet har, basert på oversiktsstudier, vurdert at det er for liten kunnskap og forskning på folkehelsetiltak om ensomhet, som rammer flere kvinner enn menn i yngre år og over 75 år.

Det er behov for mer kunnskap om tilstander hvor det ikke er avdekket sikre sykdomsmekanismer, diagnosespesifikke tester eller virksom behandling. Det er behov for forskning som vurderer mulige kurative behandlinger og forskning om symptomreduserende tiltak. I NOU 2023: 5 vises det til litteratur om at pasienter med uforklarte plager og symptomer har økt forekomst av depresjon og angst. I tillegg er gruppen assosiert med redusert livskvalitet, høy bruk av helsetjenester og kostnader forbundet med tapt produktivitet. Helseplagene påvirker ofte pasientens funksjonsnivå med tilbaketrekning fra sosialt liv og/eller yrkesdeltakelse. Regjeringen vil, innenfor eksisterende ramme, prioritere at de øremerkede midlene til kvinnehelse og kjønnsperspektiver i Forskningsrådet benyttes til forskning på lidelser, plager og sykdommer som i særlig grad rammer kvinner, slik som eksempelvis medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS).

Det kan være en utfordring at det er få miljøer som forsker særskilt på slike lidelser og plager. I stedet for at den strategiske satsingen lyser ut midler på prosjektnivå, kan det for en begrenset periode på eksempelvis ti år være aktuelt å benytte de aktuelle midlene til å bygge opp forskningsmiljøer innenfor slike lidelser og plager. Forskningsrådet kan få ansvaret for å definere, konkretisere og utforme forskningsområdet, herunder å vurdere om muskel- og skjelettlidelser også skal inngå.

Innovasjon og digitalisering innenfor kvinnehelse

Regjeringen er opptatt av at det legges til rette for utvikling av ny teknologi og innovasjon som kan gi bedre helsetjenester for alle. Da er det mye å lære av den raske utviklingen innenfor kvinnehelseteknologi.

De generelle virkemidlene som Helse- og omsorgsdepartementet forvalter, har ingen konkrete føringer om kvinnehelse, og gjelder for begge kjønn. Det skjer et betydelig arbeid med digitalisering og utvikling av teknologiske løsninger innenfor helse- og omsorgstjenesten, både i offentlig regi og finansiert av private tjenestetilbydere. Et godt innovasjonseksempel er digitalt helsekort for gravide som er et verktøy for informasjonsformidling i svangerskapsomsorgen: https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/helsekort-for-gravide

Det utvikles stadig nye teknologiske løsninger og innovasjoner som kan bidra til å avlaste personellet, og bidra til økt produktivitet i vår felles helse- og omsorgstjeneste. Dette arbeidet er viktig også fordi tilgangen til arbeidskraft i sektoren vil bli en flaskehals fremover, ifølge Helsepersonellkommisjonen. Andelen sysselsatte kvinner med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester var 82,5 prosent i 2022 (SSB). NOU 2023: 4 Tid for handling viser til at andre løsninger må vurderes, slik som personellbesparende teknologier og innovasjoner som kan sikre gode helse- og omsorgstjenester framover. Både kommuner og spesialisthelsetjenesten må sette i verk tiltak som reduserer veksten i personellbehovet.

Helse er et stort område innenfor femtech. Femtech er et relativt nytt begrep som omhandler varer og tjenester som bruker teknologi på områder som er særlig viktige for kvinner. Det inkluderer en rekke digitale verktøy og enheter, avanserte materialer, mobilapplikasjoner, hygieneprodukter og annet. I Norge finnes virksomheter innenfor femtech som bidrar til at næringslivet i enda større grad enn tidligere løser utfordringer som er viktige for kvinner. Ifølge «Global femtech startups 2024 list» er det på globalt nivå mange initiativer innenfor femtech. Her nevnes kroniske lidelser, reproduktiv helse, onkologi, ernæring og helse mm.46

Gjennom statsbudsjettet er det i 2024 satt av 150 millioner kroner til etablering av en helseteknologiordning. Ordningen skal tilrettelegge for innføring av teknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I 2024 vil tilskudd gis til områdene velferdsteknologi, digital hjemmeoppfølging og journalløsninger. Ordningen, som i sin utforming er kjønnsnøytral, vil kunne bygges ut over tid, og skal på sikt kunne omfatte alle typer helseteknologi.

System for nasjonale tjenester og kvinnehelse

I spesialisthelsetjenesten er det etablert et system for nasjonale tjenester. Nasjonale tjenester er en fellesbetegnelse for nasjonale behandlingstjenester, flerregionale behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. De nasjonale og flerregionale behandlingstjenestene tilbyr utredning og behandling for i hovedsak en liten gruppe pasienter som har behov for høyspesialisert kompetanse, eller bruk av spesialisert medisinsk utstyr.

Disse tjenestene skal være likeverdig tilgjengelig uansett hvor i landet en pasient bor. Det er flere nasjonale behandlingstjenester som er rettet mot kvinner, som for eksempel Nasjonal behandlingstjeneste for kvinner med malign trofoblastsykdom47 og Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende behandling av eggstokkvev. De nasjonale kompetansetjenestene skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte fagområde til en definert målgruppe i helsetjenesten. De nasjonale kompetansetjenestene skal ikke drive pasientbehandling, men kan enten ha funksjon «opplæring» med en virketid på fem år eller funksjon «kompetanseoppbygging» med en virketid på ti år. Hensikten med avgrenset funksjonstid er å ha et dynamisk system som setter krav til spredning av kompetanse innenfor funksjonstiden, og som åpner opp for etablering av nye kompetansetjenester på områder med behov for kompetansespredning. Etter endt funksjonstid kan tjenestene videreføres som kvalitets- og kompetansenettverk eller i annen form i regi av de regionale helseforetakene. I 2023 ble en tjeneste for endometriose og adenomyose godkjent som nasjonal kompetansetjeneste ved Oslo universitetssykehus HF. I tillegg finnes en tjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdommer. Tjenesten drifter blant annet Norsk kvinnelig inkontinensregister. Virksomheten Nasjonal kompetansetjeneste for amming ble overført til Folkehelseinstituttet i 2022. Etter omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen som trådte i kraft i januar 2024, er miljøet delt mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Den nasjonale kompetansetjenesten for gynekologisk onkologi ble i januar i 2024 omorganisert til nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk. De nasjonale kompetansetjenestene kan ha forskningsprosjekter innenfor sykdommer som rammer både menn og kvinner, men der den største andelen er kvinner.

Oversikt over de godkjente nasjonale tjenestene finnes på Helsedirektoratets nettsider: https://www.helsedirektoratet.no/tema/nasjonale-tjenester-i-spesialisthelsetjenesten/oversikt-over-nasjonale-tjenester-i-spesialisthelsetjenesten

Forebygging, utredning, behandling og oppfølging av kvinners helse i helse- og omsorgstjenesten er kunnskapsbasert

Når myndighetene gir råd til befolkningen og når fagpersoner diagnostiserer, behandler og gir veiledning om kvinners helse, blir det tatt faglige avgjørelser om medisinske forhold og lagt vekt på kvinnenes eget ansvar og mulighet for å følge opp og mestre ulike tilstander. En fortsatt prioritering av helseforskning og oppmerksomhet på kunnskapsbasert praksis (KBP) er viktig. Det innebærer å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

Det er også viktig at fagfolk har muligheter for å utvikle ferdigheter til å finne, analysere og implementere relevant forskning i arbeidshverdagen. Arbeidsmiljøet må være mottakelige for å endre praksis. Støtte fra ledere på alle nivå er avgjørende for å lykkes med kvalitetsutviklingen.

Mål 3: Bedre kvalitet gjennom økt kunnskap om kvinners helse

Tiltak:

• Bidra til at forebygging, utredning, behandling og oppfølging av kvinners helse i helse- og omsorgstjenesten er kunnskapsbasert
• Videreføre prioriteringen av kvinnehelse og ivaretakelsen av kjønnsperspektivet i Forskningsrådet
• Stimulere til at kunnskap om kvinnehelse tas i bruk gjennom bedre tilrettelegging for implementering av forskningsresultater i praksis
• Innarbeide kjønnsperspektivet ved revisjon og utvikling av nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp