Forord
Alle norske innbyggere, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet. Vår felles helse- og omsorgstjeneste skal ha høy kvalitet og være for alle.
Når det er godt dokumentert at det fortsatt mangler kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn for helse, krever det erkjennelse, handling og endring. Mye av den medisinske forskningen og behandlingen har tradisjonelt vært tilpasset menn, selv om kvinne- og mannskroppen er biologisk forskjellige.
Et kvinnehjerte kan være inntil 30 prosent mindre enn mannehjertet.
Høyt blodtrykk utvikles forskjellig hos kvinner og menn, og har ulik betydning for risiko for organskade og hjertesykdom.
Kvinner kan ha andre symptomer på hjerneslag enn menn. Slike eksempler finnes det mange av. Derfor er det så viktig med en egen kvinnehelsestrategi.
La meg slå ettertrykkelig fast – kvinner har krav på like god og tilpasset behandling som menn. Derfor er det en selvfølge at medisinsk forskning, behandling og oppfølging må ta hensyn til betydningen av kjønn. Det var på høy tid med en ny NOU om kvinnehelse. Da kvinnehelseutvalgets NOU «Den store forskjellen» ble lagt fram i fjor, var det 25 år siden sist. Denne strategien følger opp både NOUen og Hurdalsplattformen og blir førende for utviklingen av vår felles helsetjeneste i årene som kommer. Vi viser blant annet hvordan vi følger opp kvinnehelseutvalgets forslag punkt for punkt, og vi presenterer nye grep.
Strategien om kvinnehelse skal gi mer kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i det forebyggende arbeidet og i helse- og omsorgstjenesten.
Kvinner er ulike, og kvinners helsetjenestebehov endrer seg gjennom livet. God helse krever ulik tilrettelegging avhengig av livsfase. Unge jenter og kvinner har naturligvis et annet behov enn eldre kvinner.
Denne strategiens overordnede mål er å bidra til at betydningen av kjønn blir vektlagt i politikkutformingen, og hvordan kvinners helse og kjønnsperspektivet i helse blir ivaretatt av helsemyndighetene og i helse- og omsorgstjenesten.
I denne strategien har regjeringen prioritert helsekompetanse, hvordan kjønnsperspektivet skal innlemmes i helsefremmende og forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten og i politikkutformingen, og bedre kvalitet gjennom ny kunnskap.
Frivilligheten spiller en viktig rolle for både utvikling og tilgang til ulike helsetilbud. Også på området kvinnehelse ser vi at kvinnebevegelsen har gått foran, som de ofte har gjort med andre viktige samfunnsendringer. Det er på høy tid at hele helsetjenesten inntar kvinnehelseperspektivet.
For å sikre et likeverdig helsetilbud til kvinner og menn, kreves det en ekstra innsats innen disse områdene i årene som kommer. Dette skal bidra til bedre helse – for hele befolkningen.
Det er mange som har vært med på utarbeidelsen av denne strategien: Fagfolk i tjenestene, akademia og pasientorganisasjoner. Takk til alle som har bidratt med kunnskap, ideer og forslag.
La oss sammen få til et løft for kvinnehelse i Norge!
Jan Christian Vestre
Helse- og omsorgsminister